Benu

gammelegyptisk guddom knyttet til solen, skapelsen og gjenfødelse

Benu er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en guddom knyttet til solen, skapelsen og gjenfødelse. Den kan ha vært inspirasjonen til fabeldyret Fugl Føniks i gresk mytologi.

Benu i hieroglyfer
Benu
G31

(bnw/u)
eller
D58N35
W24
G43G31

Benu-fuglen

Mytologiske roller rediger

I henhold til egyptisk mytologi var Benu et vesen som skapte seg selv og spilte en rolle i verdens skapelse. Den ble sagt å ha vært ba til guden Ra og muliggjorde de kreative handlingene til guden Atum.[1] Den fløy over vannene til Nun som eksisterte før skapelsen, landet på et berg og sendte ut et kall som avgjorde skapelsens vesen. Den var også et symbol på gjenfødelse og ble dermed assosiert med Osiris.[2]

Noen av titlene til fuglen Benu var «Han som kom væren av seg selv»,[1] «Den stigende» og «Herre av festivalene». Sistnevnte epitetet refererte til troen på at Benu jevnlig fornyet seg selv som solen.[2] Navnet er relatert til verbet wbn i betydningen «å stige strålende» eller «å skinne».[1]

Framstilling rediger

Pyramidetekstene refererte til fuglen gulerle som et symbol på Atum, og den kan ha vært den opprinnelige formen til fuglen/fabelvesenet Benu.[1][3] Kunstverk under Det nye rike framstilte Benu som en gråhegre med et langt nebb og to utstikkende fjær på hodet, tidvis sittende på en benbenstein (en haug som steg opp fra de opphavelig vann og er et symbol på Ra) eller i et piltre (som symboliserte Osiris). Grunnet dets forbindelse med Osiris bar den tidvis den hvite atefkronen, som var en kombinasjon av hedjetkronen med røde strusefjær på hver side.[2]

En stor art av gråhegren, siden utdødd, levde på Den arabiske halvøy til relativt moderne tid; den synes å ha vært den endelige inspirasjonen for Benu. Som en refleksjon av dette fikk denne arten navn etter det mytologiske dyret, Ardea bennuides («benu-gråhegre»).[4]

Dyrkelse rediger

Som Atum og Ra ble Benu antagelig dyrket i deres kultsenter i byen Heliopolis.[2] Den fungerte også på skarabéamuletter som ble lagt i graver som et symbol på gjenfødsel.[1]

Fugl Føniks rediger

Den greske historikeren Herodotos, som skrev om oldtidens Egypt på 400-tallet f.Kr., fortalte at folket i Heliopolis beskrev fuglen Føniks for ham. De sa at den levde i 500 år før den døde, gjenoppsto, bygde et gravegg med myrra for det paternale liket (som kan ha vært fuglen selv),[5] og fraktet det til soltempelet ved Heliopolis.[6] Hans beskrivelse av føniksen minner om en ørn med rød og gyllen fjærkledning, symbolsk for solens fargeglød.[2] Det bredere temaet ild, likbål, og asken fra den døende fugl ble utviklet lenge etter Herodotos.

Dets gjenfødsel og tilknytning til solen minner om det egyptiske fabeldyret, men de egyptiske kildene nevner ikke fuglens død.[1] Ettersom Benu representerte skapelse og fornyelse var den forbundet med den egyptiske kalender. Templene til Benu var velkjente for sine virkemidler for å holde rede på tiden. Selv navnet «føniks» kan være avledet fra Benu, men det er uklart; det er mulig det er fra foinos, «blodrød», eller avledet fra det greske ordet for Fønikia, Φοινίκη, Foiníkē, i betydningen «purpurrød».[7]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f Hart, George (2005): The Routledge Dictionary of Egyptian Gods and Goddesses, 2. utg., Routledge, s. 48–49
  2. ^ a b c d e Wilkinson, Richard H. (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, 1. utg., Thames & Hudson, s. 212
  3. ^ Salvador R. B. (2015): «Egyptian mythology in the Shin Megami Tensei: Persona games» i: Journal of Geek Studies 2(2), s. 8-32.
  4. ^ «Bennu Heron», Songbird ReMix Birds of Legend. Ken Gilliland.
  5. ^ Johnston, Patricia A.; Mastrocinque, Attilio; Papaioannou, Sophia (2016): Animals in Greek and Roman Religion and Myth, Cambridge Scholars Publishing, s. 460
  6. ^ Lecocq, Françoise (2009): «L’œuf du phénix. Myrrhe, encens et cannelle dans le mythe du phénix » Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF) i: Schedae 6.1,: L‘animal et le savoir, de l’Antiquité à la Renaissance, s. 73-106
  7. ^ «phoenix (n.)», «Phoenician (n.)», Online Etymology Dictionary

Litteratur rediger

  • Hoffmann, Friedhelm (2006): «Phönix» i: Bauks, Michaela et al, red: Das wissenschaftliche Bibellexikon im Internet (WiBiLex), Stuttgart.
  • Sethe, Kurt (1908): «Der Name des Phönix» i: Steindorff, Georg, red.: Zeitschrift für Ägyptische Sprache und Altertumskunde. Fünfundvierzigster Band. Hinrichs’sche Buchhandlung, Leipzig, s. 84–85.
  • Spiegelberg, Wilhelm (1909): «Zu dem Namen des Phönix» i: Steindorff, Georg, red.: Zeitschrift für Ägyptische Sprache und Altertumskunde. Fünfundvierzigster Band. Hinrichs’sche Buchhandlung, Leipzig, s. 142.

Eksterne lenker rediger