Bento de Góis eller Goës, kinesisk E Bendu (født 1562 i Villa Franca do Campos på Asorene i Portugal, død 11. april 1607 Suzhou i Gansu i Kina) var en oppdagelsesreisende og India- og Kinamisjonær tilhørende jesuittordenen som bekreftet og avklarte at Kina og Marco Polos Catai var det samme.

Bento de Gois
Født1562[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vila Franca do Campo
Død11. apr. 1607[5][6]Rediger på Wikidata
Suzhou (Ming-dynastiet)
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, misjonær, reisende Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongedømmet Portugal

Liv og virke rediger

Soldat, så jesuitt rediger

Bento de Góis reiste til portugisisk India som portugisisk soldat, men i 1584 ble han der medlem av jesuittordenen, og sendt tilbake til Europa for utdannelse til legbror.

Misjonær, oppdagelsesreisende rediger

I 1588 kom han tilbake og ble misjonær i Mogulriket. I 1598 ledsaget han pater Jerome Xavier (1549–1617) til stormogul Akbar den stores hoff i Lahore - stormogolen hadde selv invitert jesuittene stil sitt hoff. Han dro så i 1601 tilbake for en tid i Goa og så dro han til Agra.

Cathay: Jesuittenes ledere i Goa var blitt informert per brev fra jesuitter i Kina at Kina var det samme som Cathay, men at det ikke var noen kristne der. Men samtidig kunne jesuitter ved stormogulens hogg (som pater Xavier) rapportere at besøkende handelsfolk fortalte at man kunne nå Cathay via Kashgar og at det var mange kristne i Cathay. Pater Xavier var dermed overbevist om at Cathay var Prestekongen Johannes' rike, og ikke Ming-Kina.[7] (I ettertid kan man kanskje formode at de sentralasiatiske muslimske handelsmennenes forestilling om et kristendominert land kan ha skyldtes at de så mange likhetspunkter mellom buddhistiske og kristne ritualer, og misforstod.[8] Dessuten hadde det faktisk vært vært et betydelig antall for det meste nestorianske kristne i Kina of Moghulistan i Yuan-æreaen - over ett årgundre før Góis' tid).

Reisen til Kina: Fra Agra brøt Bento de Gois opp den 29. oktober 1602 for å finne Catai, forkledt som en armensk kjøpmann og under navnene Abdullah Isai og Banda Abdullah. Veien gikk via Lahore (8. desember 1602), Yarkand (november 1603), Pamir, Tourphan, Hami, Kia-yu-louan og han kom den 22. desember 1605, helt frem til den vestlige ende av Den kinesiske mur i provinsen Gansu, ved byen Suzhou. Dette var den første by i Ming-Kina man nådde på handelsveiene fra vest.

Vel i Suzhou sendte han bud til jesuittpateren Matteo Ricci i Beijing, som sendte den kinesiske lekbroren Johannes Ferdinand til hans hjelp. Da Johannes kom frwm var imidlertid de Góis allerede alvorlig sygk, og ti eller elleve dager etter hans ankomst[9] døde broder Bento de Góis, den 11. april 1607.

Det var ved denne reisen at man anså det bevist hinsides enhver tvil at det land Marco Polo kalte Catai var Kina, og at byen Cambalik (Kambalucq) var Beijing.

Hans reisefølge, armeneren Isai, skrev en detaljert beskrivelse av deres reise til Kina og misjonærene i Beijing. Den er medtatt i verket Nic. Trigautii de expeditione Christiana apud Sinas, suscepta a soc. Jesu, (Leiden, 1616).

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119050137, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Trove, oppført som Bento de Goís, Trove person-ID 1023473, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ National Library of Portugal, oppført som Bento de Góis, PTBNP-ID 230854[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Bento de Góis, FAST-ID 250059, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Bento de Góis, SNAC Ark-ID w64f3pj4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Yule, s. 534-535
  8. ^ Gallagher, p. 500; Yule, pp. 551-552
  9. ^ Yule, s. 248 (referert i Harrison).

Litteratur rediger

  • IV Centenario de Bento de Goes (1607–1907), Homenagem da Sociedade de Geographia de Lisboa, 1907
  • Henri Bernard[-Maitre]: Le Frère Bento de Goez chez les Musulmans de la Haute Asie, Tientsin, 1934
  • Eduardo Brazão: A viagem de Bento de Goes a China, Lisboa, 1954
  • Armando Candido: Exaltação de Bento de Gois, Lisboa, Imprensa Nacional, 1962
  • L. Carrington Goodrich & Chao-Ying Fang (red.): Dictionary of Ming Biography, 2 bd., New York/London: Columbia University Press 1976
  • E. Maclagan, The Jesuits and the Great Mogul, London, 1932
  • Wessels: Early Travellers in Central Asia, Haag, 1924
  • Wessels: The Grave of Bento de Goes, AHSI IV, 1935, p. 337-339