Bengkulu

provins i Indonesia

Bengkulu (engelsk: Bencoolen, nederlandsk: Bengkoeloe) er en av Indonesias provinser. Den er på sørøstkysten av øya Sumatra, og grenser til provinsene Vest-Sumatra, Jambi, Sør-Sumatra og Lampung. Hovedstaden og største by heter også Bengkulu. Den var tidligere en britisk garnisonsby kalt Bencoolen på engelsk.

Bengkulu

Flagg

Våpen

Kart over Bengkulu

LandIndonesias flagg Indonesia
ØySumatra
StatusProvins
Grunnlagt18. november 1968
Adm. senterBengkulu
TidssoneUTC+7
Postnummer38113–39374
Areal19 789 km²
Befolkning2 010 670 (31. desember 2020[1])
Bef.tetthet101,61 innb./km²
Etniske grupperJavanesere (22,3 %)
Rejang (21,4 %)
Serawai (17,9 %)
ReligionMuslimer, kristne, animister
SpråkBengkulu (regionalt)
Indonesisk (nasjonalt)
Høyde o.h.100 meter
Nettsidewww.bengkuluprov.go.id
Politikk
GuvernørDr. H. Ridwan Mukti, M.H
Kart
Bengkulu
3°48′S 102°15′Ø

Historie rediger

Det britiske ostindiske kompaniet gjorde i 1685 Bengkulu/Bencoolen til et viktig handels- og utskipningssted for pepperhandelen. I 1714 bygde britene Fort Marlborough i byen; det står der fremdeles. Denne handelsposten ble aldri den suksess britene hadde ønsket seg; europeerne syntes det var et utrivelig sted som man helst ikke ville komme til – man ønsket slett ikke å «dra dit pepperen gror». Men det var heller ikke nok pepperproduksjon i området til at handelsstedet var særlig rentabelt. Til tross for disse vanskelighetene holdt britene ut, og holdt på byen og området i 150 år. Så, ved den anglo-hollandske traktat av 1824 avgav de stedet til Nederland, og det gikk over til å bli en del av Nederlandsk Ostindia. Britene konsentrerte sine regionale handelsinteresser om Malakka i stedet.[2] Som resten av dagens Indonesia forble nederlenderne koloniherrer frem til avkoloniseringen etter annen verdenskrig, bare avbrutt av noen års japansk styre.

Økonomi rediger

I dag er kullgruvene en av de viktigste inntektskildene i Bengkulu; kullet skipes til industribyer lenger nord på Sumatra og eksporteres til Malaysia og andre land i Sør-Asia. Fiske, særlig av makrell og tunfisk, er også en viktig næringsvei.

Referanser rediger

  1. ^ Jumlah Penduduk Hasil SP menurut Wilayah dan Jenis Kelamin, Indonesia 2020 Arkivert 29. oktober 2021 hos Wayback Machine., (indonesisk), www.sensus.bps.go.id, besøkt 29. oktober 2021
  2. ^ Roberts, Edmund (1837). Embassy to the Eastern Courts of Cochin-China, Siam, and Muscat. New York: Harper & Brothers. s. 34. 

Eksterne lenker rediger