Benedikt av Nursia

italiensk munk

St Benedikt av Nursia (født 480, død 21. mars 547) var en grunnleggende organisator av munkevesenet i den katolske kirken. Han ble kanonisert som helgen av pave Honorius III i 1220 og utnevnt til vernehelgen for Europa av pave Paul VI i 1964.[1]

Benedikt av Nursia
Helgen
St. Benedikt. Detalj fra fresco av
Fra Angelico
Født480
Norcia (Umbria, Italia)
Død547
Monte Cassino
BeskjeftigelseSkribent, teolog, medlem av katolsk orden Rediger på Wikidata
Embete
SøskenDen heilage Scholastica
Helligkåret1220
Anerkjent avDen katolske kirke og Den ortodokse kirke
Festdag11. juli (Den katolske kirke)
14. mars (Den ortodokse kirke)

Benedikt grunnla flere kloster, blant annet det berømte klosteret Monte Cassino i Sør-Italia. De klosterreglene som han utarbeidet, ofte kalt Benedikts regel, har dannet grunnlaget for det meste av senere klostervesen i Europa. I disse reglene la han spesiell vekt på arbeidet.

Benediktinerordenen er en katolsk orden navngitt etter Benedikt fra Nursia, men ordenen er ikke grunnlagt av han.

Liv rediger

Den eldste omtale av Bendedikt finner en i det andre bindet av pave Gregor I sitt fire-bindsverk Dialoger, antatt skrevet i 593.

Benedikt var sønn av en romersk adelsmann i fra Nursia, en eldre navneform for byen Norcia i Umbria. Etter tradisjonen vokste han opp med tvillingsøsteren Scholastica.

Etter først å ha reist til Roma for å studerte, dro Benedikt ut i landligere omgivelser for å leve som eremitt. Et ry for gudfryktig levesett gjorde at han tiltrakk seg elever og sympatisører, og en kort periode fungerte han som abbed for et kloster i Vicovaro nordøst for Roma. Benedikt kom imidlertid i konflikt med munkene der, som forsøkte å forgifte han.

Omkring 525 flyttet Benedikt til Monte Cassino. Der grunnla han et eget kloster i 529, og resten av livet fungerte han der som abbed. Det var for dette klosteret han skrev reglene som senere fikk så stor betydning for europeisk klostervesen. Etter tradisjonen døde Benedikt i Monte Cassino 21. mars 547.

Benedikts regel: Benedikts regel er en samling av regler i 73 kapitler, som omhandler både åndelig og praktisk veiledning for mange forskjellige sider av klosterlivet: Religiøse seremonier og messer, tidebønner, overtredelser og avstraffelser, måltid, arbeid, klesdrakt, opptak av nye munker og plikter for abbeden.

Hans regel ble snart bestemmende for hele det vesterlandske munkevesen. Den går hovedsakelig ut på å fremme en alvorlig praktisk kristendom. Framfor alt skulle streng orden og tukt iakttas. Ingen skulle opptas i ordenen uten å først ha gjennomgått ett års prøvetid (novisiat). Deretter skulle den inntredende gi endelig forsikring om å forbi i klostret i hele sitt liv og punktlig adlyde sine foresatte, framfor alt abbeden som Kristi stedfortreder. Likeledes må han love forsakelse av all jordisk eiendom og iaktta kyskhet.

Munkene skulle sysselsette seg med andaktsøvelser og undervisning av unge, men også med åkerbruk og håndverk og så ete sitt eget brød. Dertil kom – i særdeleshet etter at Cassiodorus (død 562) hadde inntrådt i ordenen – vitenskapelige studier, som benediktinerne fra tidlig av gjore seg kjent for og av hvilke den lærde verden enn idag nyter fruktene av.

Pave Gregor den store gjorde også misjonsvirksomhet til et av ordenens hovedmål. Først ved disse to oppgavers forening med den opprinnelige ordensregelen ble benediktinerordenen voksen sitt verdenshistoriske kall og sivilisasjonens fremmer. I 14 år – til sin død i 543 – vedvarte Benedikt med å forestå klosteret Monte Cassino.

Gregor den store har (i andre boken av sine Dialoger) utførlig skildret hans av legenden rikt utsmykkede liv og virksomhet.

Bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ «St. Bendict of Nursia». Catholic Online. Besøkt 8. september 2009.