En referansemåling eller normsammenligning (engelsk: benchmarking) er et uttrykk innenfor bedriftsøkonomien der man innen organisasjoner evaluerer sin virksomhet i forhold til de som man oppfatter egner seg best innen en viss bransje.

Det finnes fire ulike måter:

  • Intern: Foretaket fokuserer på å sammenligne seg mot sine egne enheter f. eks avdelinger og datterselskaper.
  • Konkurranse: Foretaket fokuserer på konkurrentene innen samme bransje. Både likheter og forskjeller analyseres.
  • Funksjon: Også denne måten fokuserer på de eksterne, dog ikke på konkurrentene. I stedet ser man hovedsakelig til framstående bedrifter, såkalte "best i klassen". Det er oftest en prosess som koster foretaket mye penger i og med at man foretar flere undersøkelser både eksternt og internt i foretaket. Reisekostnader kan også forekomme om man skal sammenligne med andre konkurrenter i andre land eller om man er et veldig globalt foretak, men oftest lønner denne kostnaden seg, fordi foretak som fokuserer på benchmarking, opparbeider seg ofte en sterk prestasjonsorientering hvor en driver et kontinuerlig arbeid for å forbedre blant annet produktivitet, verdiskapning og motivasjon, dette blir en læreprosess. Når man ser hvilke fordeler det innebærer å bruke benchmarking.
  • Metode: hvordan gjør andre jobben.