Wikipedia

Ben-Hur

amerikansk film fra 1959
«Ben-Hur» har flere betydninger.

Ben-Hur er en amerikansk episk[17] historisk dramafilm fra 1959 regissert av William Wyler. Filmen handler om den velstående jøden Juda Ben-Hur som blir forrådt og solgt som slave til en romersk galei. Etter noen år stiger han i gradene og ender opp som en fri mann. Han returnerer til Jerusalem for å ta hevn den som fikk ham solgt som slave. Hovedrollen spilles av Charlton Heston, mens andre sentrale roller spilles av Stephen Boyd, Jack Hawkins, Hugh Griffith og Haya Harareet. Manus er basert på Lew Wallace roman Ben-Hur fra 1880.

Ben-Hur
Generell informasjon
GenreEpisk film, dramafilm, actionfilm, peplum, romanfilmatisering
Utgivelsesår1959
NasjonalitetUSA
Lengde222 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense12
Bak kamera
RegiWilliam Wyler[1][2][3][4][5][6][7][8] Rediger dette på Wikidata
ManusKarl Tunberg, Gore Vidal, Christopher Fry, Maxwell Anderson, S. N. Behrman Rediger dette på Wikidata
Basert på
Ben-Hur (Lew Wallace) Rediger dette på Wikidata
Inspirert avJean-Léon Gérôme Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Sam Zimbalist[6]
MusikkMiklós Rózsa Rediger dette på Wikidata
FotoRobert L. Surtees[9] Rediger dette på Wikidata
KlippJohn Dunning Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeCharlton Heston,[1] Jack Hawkins,[10] Haya Harareet,[10] Stephen Boyd,[10] Hugh Griffith,[10] Martha Scott,[10] Cathy O'Donnell,[10] Sam Jaffe,[10] Finlay Currie,[10] Liana Del Balzo,[10] Marina Berti,[10] Frank Thring,[10] André Morell,[10] Aldo Silvani,[10] Duncan Lamont,[10] George Relph,[10] John Le Mesurier,[10] Lydia Clarke, Mino Doro,[10] Richard Hale,[10] Terence Longdon,[10] Ferdy Mayne,[11] Giuliano Gemma,[11] Ralph Truman,[11] Lando Buzzanca,[11] José Greci,[11] Raimondo Van Riel,[11] Pietro Tordi,[11] Enzo Fiermonte,[11] Aldo Pini,[11] Tutte Lemkow,[11] Robert Brown,[11] Laurence Payne, Claude Heater Rediger dette på Wikidata
Stemme­skuespiller(e)Jean-Claude Michel, Henri Ebstein Rediger dette på Wikidata
FortellerFinlay Currie Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger Rediger dette på Wikidata
FilmselskapMetro-Goldwyn-Mayer Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Loews Cineplex Entertainment
Netflix
Budsjett15 000 000 USD Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning164 000 000 USD (globalt), 74 432 704 USD (USA)[12] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)18. november 1959 (USA, Canada)[13][14]
20. september 1962 (Sverige)[15]
14. oktober 1960 (Tyskland)[16]
Utmerkelser
12 oppføringer
Oscar for beste film (1960) (vinner: Sam Zimbalist, tema for: Den 32. Oscar-utdelingen)
Oscar for beste mannlige birolle (1958) (vinner: Hugh Griffith, tema for: Den 32. Oscar-utdelingen)
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1958) (vinner: Charlton Heston, tema for: Den 32. Oscar-utdelingen)
Oscar for beste regi (1958) (vinner: William Wyler, tema for: Den 32. Oscar-utdelingen)
Academy Award for Best Cinematography, Color (1958) (vinner: Robert L. Surtees, tema for: Den 32. Oscar-utdelingen)
Oscar for beste klipping (1958) (vinner: Ralph E. Winters, John Dunning, tema for: Den 32. Oscar-utdelingen)
Academy Award for Best Costume Design, Color (1958) (vinner: Elizabeth Haffenden, tema for: Den 32. Oscar-utdelingen)
Academy Award for Best Art Direction, Color (1958) (vinner: William A. Horning, Edward Carfagno, Hugh Hunt, tema for: Den 32. Oscar-utdelingen)
Oscar for beste filmmusikk (drama eller komedie) (1958) (vinner: Miklós Rózsa, tema for: Den 32. Oscar-utdelingen)
Oscar for beste lydmiks (1958) (vinner: Franklin Milton, tema for: Den 32. Oscar-utdelingen)
Academy Award for Best Special Effects (1958) (vinner: A. Arnold Gillespie, Robert MacDonald, Milo B. Lory, tema for: Den 32. Oscar-utdelingen)
National Board of Review: Top Ten Films
Eksterne lenker
IMDb

Ben-Hur ble meget populær, både i USA og Europa. Den har blitt stående som en av de mest innbringende filmene i USA gjennom historien.

Filmen vant elleve Oscar, inkludert for beste film.

Handling rediger

 
Charlton Heston som Ben-Hur

Året er 26. Den jødiske kjøpmannen Juda Ben-Hur er blant de rikeste og mest suksessfulle i det romersk-okkuperte Jerusalem. En dag møter han igjen sin romerske barndomsvenn Messala, som nylig har returnert til Jerusalem. Messala har steget i gradene og er blitt nestkommanderende under stattholderen. Juda kommer imidlertid på kant med Messala når han nekter å hjelpe ham med å arrestere lokale opprørere. Senere blir han feilaktig beskyldt for å ha deltatt i et attentat mot den romerske stattholderen. Messala er vel vitende om han er uskyldig, men sørger for å sende hans familie i fengsel og Juda som slave til galeien. Etter tre år som galeislave havner skipet i et sjøslag og de blir rent senk. Under den kaotiske situasjonen som oppstår redder han livet til den romerske kapteinen. Som en belønning blir han gjort til romerens adoptivsønn og returnerer til Jerusalem som fri mann for å ta hevn over sin gamle venn, Messala. Oppgjøret skjer under et dramatisk løp med hest og vogn, med et fullsatt stadion. Kristus lidelseshistorie går parallelt med med handlingen og griper etterhvert inn i skjebnen til Ben-Hur.

Om filmen rediger

 
Stephen Boyd som Messala
 
Jack Hawkins som Quintus
 
Haya Harareet som Esther
 
Hugh Griffith som Sheik Ilderim

Produksjon rediger

Filmen ble realisert mye grunnet den amerikanske antitrustloven, som tvang de store filmselskapene til å kvitte seg med eierskapet til kinoene. Dette, sammen med fjernsynets fremvekst, gjorde at MGM begynte å slite økonomisk.[18] I desperasjon besluttet selskapet å satse alt på en kostbar filmproduksjon, inspirert av Paramount Pictures bibelske epos De ti bud, fra 1956.[18]

Ben-Hur regnes som en av filmhistoriens best kjente fortellinger, og kanskje det ultimate «sverd-og-sandaler»-eposet. Scenen med hesteløpet i Circus Maximus i Roma regnes som legendarisk, sjøslaget er høydramatisk og realistisk for sin tid, og den utstuderte tidskoloritten er blitt forsøkt gjenskapt i flere liknende filmer i ettertid.[19] Historien er filmatisert fire ganger, i 1907 (15-minutters stumfilm), 1927, 1959 og 2016. I tillegg finnes det en tegnefilmversjon fra 2003. Før historien ble til film var det dessuten et suksessrikt og storslagent Broadway-skuespill, med hester og sjøslag og det hele.[19] Hele 15 000 statister deltok under innspillingen av selve hesteløp-sekvensen.[20]

Anmelderne rediger

Filmen ble godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 86 % på Rotten Tomatoes.[21] Den amerikanske filmkritikeren Leonard Maltin har gitt den 3,5 av 4 stjerner.[22]

Den fikk lunken mottakelse av VGs anmelder som gav den terningkast tre. Anmelderen mente blant annet at den var unødig lang og at den i kunstnerisk forstand ikke var noen stor film.[23]

I forbindelse med Blu-ray-utgivelsen i 2011 gav anmelderen på NRKs Filmpolitiet terningkast seks og skrev: «Kulisser og kostymer er påkostede og detaljerte. Og selv 52 år etter er spesialeffektene overraskende gode. Det merkelige er at regissør William Wyler, til tross for de enorme bildene, makter å skape nærhet til figurene».[24] Anmelderen på nettstedet CINERAMA gav den terningkast seks i 2006.[19]

Økonomi og popularitet rediger

Filmen ble en meget stor suksess og innbrakte 90 millioner dollar på verdensbasis, hvorav 70 millioner i USA alene.[25] Den store suksessen bidro til å redde Metro Goldwyn Meyer fra konkurs.[20] Filmens store inntekter har også satt preg på ettertiden og den ligger per 2017 på en 13.-plass over tidenes mest innbringende filmer i USA (inflasjonsjustert).[26]

Produksjonskostnadene er estimert til drøyt 15 millioner dollar mens det ble brukt ytterligere 3 millioner på annonsering.[27] Den var den dyreste filmen til da.[20]

Filmen innbrakte 881 000 kr ved Oslo-kinoene i 1962 og ble dermed den nest mest innbringende filmen i Oslo, bare slått av Operasjon Løvsprett.[28]

Priser rediger

Ben-Hur vant elleve Oscar, deriblant Oscar for beste film. (Kun tangert av Ringenes herre: Atter en konge og Titanic). Den ble også tildelt en BAFTA, en Directors Guild of America, fire Golden Globes og en Golden Laurel.[29]

I 2004 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry.[29]

Rolleliste rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b http://www.filmaffinity.com/en/film800123.html; besøksdato: 15. april 2016.
  2. ^ http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=1532.html; besøksdato: 15. april 2016.
  3. ^ http://www.imdb.com/title/tt0052618/; besøksdato: 15. april 2016.
  4. ^ http://stopklatka.pl/film/ben-hur-1959; besøksdato: 15. april 2016.
  5. ^ http://www.beyazperde.com/filmler/film-1532/; besøksdato: 15. april 2016.
  6. ^ a b http://www.sinemalar.com/film/1434/ben-hur; besøksdato: 15. april 2016.
  7. ^ http://bbfc.co.uk/releases/ben-hur-1; besøksdato: 15. april 2016.
  8. ^ http://decine21.com/Peliculas/Ben-Hur--1959-918; besøksdato: 15. april 2016.
  9. ^ http://www.filmaffinity.com/en/film800123.html.
  10. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s http://www.imdb.com/title/tt0052618/fullcredits; besøksdato: 15. april 2016.
  11. ^ a b c d e f g h i j k (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  12. ^ https://www.boxofficemojo.com/title/tt0052618/; Box Office Mojo; besøksdato: 17. april 2023.
  13. ^ Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 17. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.boxofficemojo.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.sfi.se[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Internet Movie Database, verkets språk engelsk, www.imdb.com, besøkt 14. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Ben-Hur (1959)». www.filmsite.org (engelsk). Besøkt 15. juni 2017. 
  18. ^ a b Block and Wilson, s. 411.
  19. ^ a b c «Filmguiden CINERAMA.no - DVD: Ben-Hur [Collector's Edition] (1959) - anmeldelse». cinerama.no. 2006. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 15. juni 2017. 
  20. ^ a b c «Ben-Hur, review: 'spectacular'». Telegraph.co.uk (engelsk). 1. januar 2015. Besøkt 15. juni 2017. 
  21. ^ «Ben-Hur (Certified fresh)». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 4. januar 2020. 
  22. ^ Maltin, Leonard (3. september 2013). Leonard Maltin's 2014 Movie Guide (engelsk). Penguin. ISBN 9781101609552. 
  23. ^ «Colosseum». VG. 10. februar 1962. s. 8. 
  24. ^ «Ben-Hur». NRK P3 (engelsk). 2011. Besøkt 15. juni 2017. 
  25. ^ IMDb business
  26. ^ «All Time Box Office Adjusted for Ticket Price Inflation». www.boxofficemojo.com (engelsk). Besøkt 15. juni 2017. 
  27. ^ Herman, p. 411.
  28. ^ Aftenposten morgen – Løvspretten var kinoens største suksess i 1962 (2.1.1963, s.3)
  29. ^ a b IMDb award

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ben-Hur&oldid=24157101»