Belgisk fårehund

belgisk hunderase med fire varianter

Belgisk fårehund er en fellesbetegnelse for fire rasevarianter. Det eksisterer således ikke en enkelt hunderase med denne betegnelsen.

Belgisk fårehund
rasen eksisterer som fire varianter
groenendael
laekenois
malinois
tervueren
Hundetypegjeterhunder, fårehunder
OpprinnelseBelgia
Egenskaperbruks- og familiehund
Livsløp10-12
Størrelsemiddels (20-25 kg)
Passer forse variantene
Anerkjennelser
FCIGruppe 1, seksjon 1
(FCI #015)
AKCHerding
CKCHerding Dogs
KCPastoral
UKCHerding Dog Breeds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Man vet ikke sikkert hvilke hunder som regnes som stamfedre for belgisk fårehund. Noen mener at variantene nedstammer fra krysninger mellom ulike gamle sentraleuropeiske fårehunder, andre at de er et resultat av krysninger mellom lokale mastiffer og skotsk hjortehund. Sistnevnte ble importert fra England til blant annet Belgia1200-tallet.

På siste halvdel av 1800-tallet oppstod det i mange land en interesse for å skape nasjonale hunderaser. I Belgia fantes det på den tiden store saueflokker på landsbygdene. De ble gjetet av fårehunder, fulle av arbeidslyst og utholdenhet. Disse hundene hadde en nærmest identisk anatomi og størrelse, men store forskjeller med hensyn til eksteriøret.

I 1891 inviterte derfor professor A. Reul, ansatt ved veterinærinstituttet i Cureghem i Belgia, gjetere og eiere av slike hunder til et felles møte, for å danne seg et inntrykk av hundene med tanke på å etablere en felles nasjonal belgisk fårehundrase. I begynnelsen var det en del uenighet om de ulike variantene, men man endte til slutt opp med å dele inn hundene i tre definerte varianter, basert på pelstype. Dette var korthåret, langhåret og strihåret. Fargene fikk først betydning noen år senere. Samtidig ble De Club du Chien de Berger Belge opprettet.

I 1898/1899 ble det bestemt at rasen skulle ha definerte fargevarianter. Den langhårede helsorte varianten fikk da navnet Groenendael, etter slottet med samme navn. Eieren, en oppdretter ved navn Nicolas Rose var restauratør der. Samtidig ga det kongelige slottet i Laeken navn til den ruhårede askegrå/askeblonde varianten, som ble hetende Laekenois. Den er utvilsomt den mest sjeldne av dem. Den korthårede varianten, som kunne være både sort og rødgul tidligere, skulle nå bare være rødgul og ha sort maske. Den fikk navnet Malinois, etter byen Mechelen (Malines på fransk). Først noen år senere, i 1907 ble så den fjerde varianten godkjent, først av Berger Belge Club. Det var en langhåret rødbrun variant med sorte inntegninger og sort maske. Den fikk navnet Tervueren, etter stedet med samme navn. Der hadde nemlig en brygger i lang tid drevet med oppdrett av slike hunder.

Varietetene rediger

Eksterne lenker rediger