Beleiringen av Maastricht

Beleiringen av Maastricht var et særs viktig ledd i kong Ludvig XIV av Frankrikes planer om å erobre De forente Nederlandene for å hevne de ydmykende vilkårene han måtte godta fra Trippelalliansen da han prøvde å erobre De spanske Nederlandene. Etter å ha gjort en skinnmanøver mot Gent og Brussel marsjerte Ludvig og hæren hans i mai 1672 forbi Maastricht, som ble styrt av både De forente Nederlandene og fyrstbispedømmet Liége, og lot byen få være i fred. Men i 1673 ble forsyningslinjene hans truet og han valgte derfor å erobre byen. Beleiringen begynte den 11. juni 1673.

Beleiringen av Maastricht
Konflikt: Den fransk-nederlandske krigen
Ludvig XIV ved beleiringen av Maastricht
Dato 13. juni–26. juni 1673 Sted Maastricht i Nederland 50°51'N 5°41'Ø Resultat Fransk seier
Stridende parter
Frankrike	De forente Nederlandene Det spanske imperiet
Kommandanter og ledere
Ludvig XIV Sebastien Vauban	Jacques de Fariaux
Styrker
24 000 infanterister 16 000 kavalerister 58 kanoner	5 000 infanterister 1 200 kavalerister
Tap
ukjent	6 000 døde, skadet eller fanget

Opptakten

Maastricht var den første store byen som ble angrepet av Sebastien Vauban, en mester innenfor festningshåndverk på denne tiden. I tillegg til at han skjøt på bymurene med kanoner ga han ordre om å grave grøfter i et sikksakkmønster parallelt med murene. Ved å gjøre det på denne måten ble det vanskelig for forsvarerne å få angriperne i sikte og slik kunne ingeniørtroppene nå uskadd frem til bymurene for å feste sprengladninger til muren.

Den 24. juni var minnefestdagen for Johannes Døperen og kong Ludvig ønsket å erobre byen innen den tiden slik at han kunne feire messen i domkirken i Maastricht. Grøftene stod ferdig og regimentet til kongen og kompaniet med de grå musketerene førte an marsjen inn i byen under kapteinløytnant Charles de Batz de Castelmores ledelse. Han var også kjent som d'Artagnan. Franskmennene krysset vollgraven etter harde kamper og erobret et halvmåneformet festningsverk der noen av de hardeste kampene under slaget stod.

Flesteparten av franskmennene ble drevet ut av spanske reservestyrker kort tid etter, men om lag 30 mann holdt ut nesten hele natten. Hertug James Scott, 1. hertug av Monmouth prøvde å erobre en veg som var under spansk kontroll, men måtte trekke seg tilbake etter å ha mistet rundt 300 mann. Nederlendingene gjenerobret den halvmåneformede festningen kort tid etter, og da hertugen av Monmouth samlet troppene sine sammen til et nytt angrep ble de drevet tilbake nok en gang, og denne gangen mistet grev d'Artagnan livet.

Til slutt gav den franske kongen ordre om at artilleriet skulle settes i gang igjen og lokket nederlendingene til å overgi seg i løpet av en uke. Da Nijmegentraktaten ga en slutt på krigen mellom franskmennene og nederlendingene ble Maastricht gitt tilbake, men Ludvig holdt flere andre byer tilhørende Habsburg. Beleiringen ble kanskje mer husket for de revolusjonerende teknikkene som Vauban utnyttet enn for selve utfallet av den.

Litteratur

• Davis, Paul K. (2001). Besieged: 100 Great Sieges from Jericho to Sarajevo. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0195219302.