Wikipedia

Bee Gees

britisk-australsk musikkgruppe

Bee Gees var en britisk/australsk musikkgruppe som ble etablert i 1958. Musikken deres spente over ulike sjangre, som soul, rock, funk, rhythm and blues, pop og disco.[3][4] Gruppen var spesielt kjent for sine trestemte harmonier. Bee Gees hadde et stort antall internasjonale hits og er blant tidenes mestselgende artister[5]. I tillegg til dette skrev gruppen en mengde hits for andre artister. Gruppen hadde stor suksess allerede i slutten av 1960-årene, men suksessen ble enda større og skapte nærmest hysteriske tilstander i slutten av 1970-årene. Slutten av 1970-årene var den store disco-alderen, og gruppen var kanskje de aller største i denne epoken. Bee Gees laget musikken til filmen Saturday Night Fever som ble en global suksess med John Travolta i hovedrollen. Mellom 1977 og 1979 skrev og produserte gruppen seks singler på rad som gikk helt til topps på Billboard. På et tidspunkt hadde gruppen fem låter blant Billboards topp 10 sanger[6]. Selv om noen forbinder Bee Gees med disko-epoken så var gruppen svært produktive i over 40 år og utviklet og endret hele tiden sitt lydbilde. Bandets popularitet fikk et tilbakeslag da disko-musikken plutselig ble helt ut (rundt 1980), men bandet kom tilbake og hadde igjen en stor hit i 1987 med rocke-sangen You Win Again. Dette var en av Europas aller største hits i 1987, og den toppet hitlistene i Storbritannia, Tyskland, Norge og mange andre land. I perioden 1987-2003 laget gruppen flere store låter, og igjen økte den internasjonale anerkjennelsen[7]. Mange artister laget coverversjoner av deres låter, og gruppen ble hedret på mange forskjellige måter. Blant annet ble Bee Gees i 1997 innvilget i Rock and Roll Hall of Fame. Den 12. januar 2003 døde Maurice Gibb brått, og med det var i realiteten Bee Gees aktive karriere over. De to gjenlevende brødrene hadde enkelte opptredener sammen etter dette, men det var bare ved noen få tilfeller frem til Robin Gibbs død i 2012.

Bee Gees
Bee Gees i 1977. Fra topp til bunn: Barry, Robin og Maurice Gibb
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (2000)
Grammy Legend Award (2003)
Rock and Roll Hall of Fame (1997)[1]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
OpphavManchester, Storbritannia (1958)
SjangerRock, disco, softrock, poprock,[2] rhythm and blues, blue-eyed soul
Aktive år1958, 2009–2003, 2012
PlateselskapLeedon, Spin, Polydor Records, RSO, Brunswick, Mercury Records, Philips, Fontana
Nettstedhttps://www.beegees.com
IMDbIMDb
Medlemmer
Barry Gibb, Robin Gibb, Maurice Gibb, Vince Melouney
Logo
Bee Geess logo
Bee Gees på Commons

Familien Gibb rediger

Bee Gees besto av tvillingene Robin Hugh Gibb (1949–2012[4]) og Maurice Ernest Gibb (1949–2003) og deres eldre bror Sir Barry Alan Crompton Gibb (1946–).[8] Brødrene ble født på Isle of Man, vokste opp i Manchester og emigrerte sammen med familien til Redcliffe og Cribb Island, Australia, i 1958.[9]

Navnet Bee Gees kommer av The Brothers Gibb, selv om de helt i starten ble kalt The BGs av helt andre grunner.[10] Foruten Bee Gees brødrene besto den musikalske Gibb-familien av far Hugh Gibb (1916–1992), mor Barbara Gibb (1920–2016), storesøster Lesley Gibb (1945–) og lillebror Andy Gibb (1958–1988). Hugh Gibb var trommeslager og bandleder i et populært band som hovedsakelig livnærte seg av å spille på hoteller og lignende steder. Storesøsteren Lesley Gibb var i likhet med sine berømte brødre en habil sanger. Da Robin Gibb meldte forfall til en utsolgt konsert, som til og med ble vist på BBC, steppet Lesley inn i hans sted.[11] Lesley ønsket imidlertid ikke å leve et liv i rampelyset og har i voksen alder levd et tilbaketrukket liv i Australia. Den yngste av søsknene, Andy Gibb, hadde suksess som soloartist i slutten av 1970-årene. Tre av hans singelutgivelser gikk til topps på den amerikanske hitlisten Billboard. Selv om han var med på å skrive disse sangene, var Barry Gibb eller alle Bee Gees-brødrene hovedopphaver(e) til alle tre listetoppene. Andy Gibb var aldri med i Bee Gees, både fordi han var såpass mye yngre enn de andre og fordi han tidlig slo igjennom som soloartist. Den tidligere suksessen var imidlertid sterkt medvirkende årsak til at Andy Gibb fikk alkohol- og narkotikaproblemer som førte til at han han døde kun fem dager etter sin 30-årsdag.[12] De eldre brødrene hadde med bekymring vært vitner til at lillebrorens problemer tiltok, og i 1988 var planen å innlemme ham i Bee Gees så snart han hadde fått bukt med problemene.[13]

Instrumenter og øvrige medlemmer rediger

Ved siden av å synge spilte Barry Gibb rytmegitar i Bee Gees. I 1960-årene spilte Robin Gibb piano, orgel og av og til gitar, men senere opptrådte han kun som vokalist på gruppens konserter. Maurice Gibb spilte bassgitar, akustisk gitar, solo-gitar, munnspill, piano, orgel, mellotron, keyboard, synthesizer og trommer. I perioden mellom 1966 og 1972 spilte han mange forskjellige instrumenter på platene og konsertene, men utover i 1970-årene konsentrerte han seg om bassgitar, gitar, piano og keyboard. Blant medlemmene ble Maurice sett på som den største tekniske multikunstneren.[8]


I en periode var det flere offisielle medlemmer i Bee Gees enn brødrene Gibb. De offisielle medlemmene var:

  • Colin Peterson - trommer (1967-1969)
  • Vince Melouney - sologitar og rytmegitar (1967-1968)
  • Geoff Bridgeford - trommer (1971-1972)


I tillegg til de faste medlemmene har Bee Gees i årens løp jobbet med en lang rekke dyktige musikere som enten har jobbet med bandet i studio, eller fulgt dem på turne. De mest fremtredende:

  • Alan Kendall - sologitar (1971-1981 og 1989-2003)
  • Dennis Bryon - trommer (1973-1981)
  • Blue Weaver - synthesiser og keyboard (1975-1981)

Karriere rediger

Inspirert av farens musikk og plater han spilte i hjemmet begynte brødrene veldig tidlig å synge sammen på gutterommet. Da familien bodde i Manchester hadde Barry, Robin og Maurice startet en gruppe som het The Rattlesnakes sammen med to andre lokale gutter. Allerede i 1955 da Barry var ni år, og tvillingene fem år gamle, fikk The Rattlesnakes sitt første oppdrag. Mellom filmene på den lokale Gaumont kinoen i Manchester skulle brødrene (i likhet med hva andre barnegrupper hadde gjort tidligere) mime til sanger for å underholde publikum [14]. LP-platen gruppen mimet til gikk imidlertid i stykker og gruppen bestemte seg derfor å gå på scenen og synge for publikum selv. Denne opptredenen gikk rett hjem hos publikum og allerede neste dag var de i avisa med bilde[15]. Brødrene begynte nå å ane at de hadde en fremtid innen musikken og det ble stadig flere opptredener. The Rattlesnakes ble oppløst siden familien flyttet til Australia i 1958 og de to andre guttene i gruppa ble igjen i Manchester. I Australia ble brødrene raskt lagt merke til og fikk snart spillejobb på Redcliffe Speedway[16] Det gikk ikke lenge før Bee Gees (eller BGs i begynnelsen) fikk sin første platekontrakt. Fra 1960 fikk Bee Gees flere spillejobber på TV i Queensland, Australia. På denne tiden var det storebror Barry som skrev låtene, men innen Bee Gees fikk sitt internasjonale gjennombrudd hadde også tvillingene begynt å ta aktiv del i låtskrivingen. Det store gjennombruddet i Australia fikk Bee Gees med sangen Spicks and Specks, som var deres tolvte singelutgivelse. Via Brian Epstein kom gruppen i kontakt med Robert Stigwood som tok på seg å være gruppens manager. Han ønsket å promotere gruppen internasjonalt, og fikk derfor Bee Gees til å flytte tilbake til England.

Mellom 1967 og 1969 laget Bee Gees fire album som ble store suksesser internasjonalt. På disse albumene finner man blant annet New York Mining Disaster 1941, To Love Somebody, Massachusetts, World, Words, I've Gotta Get A Message To You, First of May og I Started A Joke. Sangen To Love Somebody skrev Bee Gees spesielt for soul legenden Otis Redding. Dessverre omkom Otis Redding i en flyulykke før han fikk spilt inn sangen. Dermed valgte Bee Gees å spille inn sangen selv. Sangen ble en moderat suksess på hitlistene den gangen, men i ettertid har denne sangen vist seg å være en tidløs klassiker for gruppen. Det er utgitt utallige coverversjoner av sangen[17], sangen ble rangert blant 1960-årenes beste låter av NME-Magazine[18] og Barry Gibb har uttalt at det den sangen han ville valgt seg dersom han skulle velge kun en av de mange låtene han har skrevet. Barry Gibb ville valgt den sangen fordi den har "et klart, emosjonelt budskap". Sangen Massachusetts ble den første store hiten i Norge. Den toppet VG topp 20-lista og lå totalt 13 uker på lista i 1967-1968. Gruppas tidlige suksess ledet til en krangel mellom Robin og storebror Barry; krangelen endte med at Robin sluttet i Bee Gees og startet en solokarriere. Som soloartist fikk han snart en hit med Saved By The Bell. De to gjenværende Bee Gees medlemmene laget på sin side Cucumber Castle og fikk en hit med Don´t Forget To Remember (som best andre plass på VG-lista). I denne perioden var det mye skittkasting mellom Barry og Maurice på den ene siden og Robin på den andre siden i avisene.

Sommeren 1970 fikk Barry en telefon da han var i Spania fra broren Robin Gibb. Det ble raskt klart at begge parter ønsket en gjenforening og Robin sa "Let´s do it again". Barry og Maurice måtte si unnskyld til Robin for noe av det som hadde skjedd, men 21. august 1970 ble gjenforeningen gjennomført. Barry Gibb sa da at "Bee Gees er tilbake og nå vil vi aldri noensinne gå fra hverandre igjen". Dette løftet klarte gruppen å holde ved at de aldri gikk fra hverandre igjen så lenge alle medlemmene fortsatt var i live. Siden alle tre nå jobbet sammen igjen for første gang på en stund skrev de sanger om hvordan det var å være fra hverandre[19]. Allerede første dag tilbake i studio skrev de sangen Lonely Days (utgitt på plata 2 Years On), som ga Bee Gees deres første topp tre plassering på den amerikanske hitlisten Billboard. I denne perioden skrev de også klassikeren How Can You Mend a Broken Heart som handler om det å komme over konflikter (utgitt på plata Trafalgar). Denne sangen ga Bee Gees deres første topplassering på Billboard og det er laget utallige coverversjoner av denne. Den aller mest kjente coverversjonen av denne er det Al Green som har. I denne perioden hadde en stor internasjonal fanskare og de var blant de aller mestselgende artistene. Perioden som fulgte (1972-1974) var mer frustrerende for gruppa. De hadde grei suksess med låter som My World og Run To Me, men de hadde større ambisjoner enn dette. For å øke interessen for bandet igjen endret de mye på lydbildet sitt på albumet Mr. Natural i 1974. De hadde nå færre ballader og beveget seg mer i en rocka og soulful retning. Selv om dette albumet har mange gode låter ble heller ikke dette albumet den kommersielle suksessen Bee Gees håpet. Albumet anses imidlertid som et meget viktig skritt for Bee Gees mot å finne lydbildet som ga dem så stor suksess med de på de kommende platene.

Etter råd fra Eric Clapton valgte brødrene tidlig i 1975 å bosette seg i Miami, USA. Clapton mente at både settingen og det musikalske miljøet der ville passe gruppen som hånd i hanske. Alle brødrene kjøpte seg etterhvert luksuriøse eiendommer rett ved siden av hverandre og gruppen fant både ny inspirasjon og nye samarbeidspartnere. De startet samarbeidet med Arif Mardin, mens Blue Weaver (Keyboard) nå ble en viktig bidragsyter i bandet sammen med Alan Kendall (Gitar) og Dennis Byron (Trommer)[20]. Samarbeidet resulterte i albumet Main Course og endelig lyktes Bee Gees igjen. Lydbildet var inspirert av blant annet Rhythm and Blues, funk og soul og var nå nesten ikke til å kjenne igjen fra tidligere. Mange trodde låtene var av afroamerikanske artister. Albumet ble en stor suksess og den første singelen Jive Talking gikk helt til topps på Bilboard. Inspirasjonen til Jive Talking hadde Barry fått fra en noe uvanlig kilde. For å komme frem og tilbake til studio måtte brødrene hver dag kjøre over Julia Tuttle Causeway Bridge. Da man kjørte over denne broen kunne man høre en taktfast klikkelyd som brant seg fast i hodet til Barry og dermed var idéen til låten på plass. På dette albumet finner man også viktige Bee Gees låter Nights on Broadway (nummer 7 på Bilboard) og Fanny Be Tender. Året etter var Bee Gees tilbake med Children Of The World og også denne plata ble en stor suksess. Den første singelen You Should Be Dancing gikk til topps, mens de påfølgende singlene Love So Right og Boogie Child også gjorde det bra på Bilboard. Det var forøvrig under innspillingen av låta Nights on Broadway at Bee Gees oppdaget falsetten som de i perioden 1975-1979 ble veldig berømte for. For å avslutte låta ble gruppa bedt om å skrike ut i falsett og det viste seg at spesielt Barry Gibb hadde en imponerende falsett. Falsett var populært i tiden og store artister som The Beach Boys, Michael Jackson, Freddie Mercury, Prince benyttet seg av falsett. Bee Gees imponerende falsett ble fort populær og falsetten ble mye brukt i lydbildet i perioden 1975-1979. De beste eksemplene på denne falsetten kan man høre i låtene Too Much Heaven og Fanny (Be Tender With My Love). Låta Too Much Heaven ble forøvrig en stor suksess og nådde førsteplassen på hitlistene både i USA og i Norge. Sangen var Bee Gees bidrag til Music for UNICEF og brødrene bestemte alle fremtidige inntekter sangen måtte ha skulle gå til inntekt for UNICEF. Sangen spilte inn over syv millioner dollar og Bee Gees ble på grunnlag av dette invitert hjem til den svært musikkinteresserte president Jimmy Carter.

De to seneste albumene hadde vært store suksesser for Bee Gees, men det var da de laget filmmusikken til Saturday Night Fever med John Travolta i hovedrollen i 1977 at de nådde det absolutte høydepunktet i karrieren. På dette tidspunktet var albumet muligens tidenes mest solgte album[21] og i alle fall den mestselgende filmmusikken noen gang. Albumet har solgt i over 40 millioner eksemplarer.[22] Albumet og filmen inneholdt Stayin Alive, Night Fever, How Deep is Your Love, More Than a Woman, If I Can´t Have You, Jive Talkin og You Should Be Dancing som alle ble store hits. Etter den store suksessen med å lage filmmusikken til Saturday Night Fever fikk gruppen også oppdraget med å lage tittellåta til filmen Grease med Olivia Newton John og John Travolta i hovedrollen. Låten ble sunget av Frankie Valli og nådde førsteplassen på Billboard. I 1979 ga Bee Gees ut albumet Spirits Having Flown som ble en gigantisk kommersiell suksess og inneholder hitlåter som Tragedy, Too Much Heaven og Love You Inside Out som alle nådde førsteplassen på Billboard. Ifølge BBC solgte albumet over 30 millioner eksemplarer[23]. Plata ble etterfulgt av den enorme Spirits Having Flown turneen der gruppa spilte på store stadioner.

Etter dette fulgte disco-nedturen i USA der disco plutselig var helt ut og radio-kanalene ikke lenger spilte Bee Gees låter. I 1981 ga Bee Gees ut albumet Living Eyes, med en helt annen musikalsk retning, men dette albumet ble en stor kommersiell skuffelse for gruppa. Siden gruppa på denne tiden ikke fikk den oppmerksomheten de følte de fortjente valgte brødrene derfor i en periode fremover å lage musikk for andre artister isteden. I en femårsperiode laget gruppa hele 12 album for andre artister[24] og laget en mengde hits. Blant annet skrev de Woman in Love, Guilty, What Kind of Fool for Barbra Streisand, Chain Reaction for Diana Ross, Heartbreaker for Dionne Warwick, Islands In the Stream for Dolly Parton og Kenny Rogers, If I Can´t Have You for Yvonne Elliman, Emotion for Samantha Sang/Destiny´s Child, Runaway for Carola og Immortality for Celine Dion.

Først i 1987 følte Bee Gees at det var på tid å sette sitt eget navn på et album igjen ved å utgi plata E.S.P. Det ble stor suksess i Europa da You Win Again ble en av de aller mest populære låtene dette året.

I 1997 ble brødrene innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame for sitt bidrag til popmusikken gjennom mer enn tre tiår. Da Maurice Gibb døde i 2003 hevdet BBC at Bee Gees var blant de fem mestselgende gruppene i verdenshistorien[25].

Diskografi rediger

Filmmusikken til Saturday Night Fever (1977) og Staying Alive (1983) er ikke med på listen over Bee Gees' studioalbum, men de består hovedsakelig av musikk laget av Bee Gees. Bortsett fra livealbum og samlealbum er de resterende albumene listet opp nedenfor. Utgivelsen A Kick in the Head Is Worth Eight in the Pants er ikke med, siden det kun er et bootleg-album og aldri har blitt gitt ut offisielt.

Studioalbum rediger

  • 1965 The Bee Gees Sing and Play 14 Barry Gibb Songs
  • 1966 Spicks and Specks
  • 1967 Bee Gees' 1st
  • 1968 Horizontal
  • 1968 Idea
  • 1969 Odessa
  • 1970 Cucumber Castle
  • 1970 2 Years On
  • 1971 Trafalgar
  • 1972 To Whom It May Concern
  • 1973 Life in a Tin Can
  • 1974 Mr. Natural
  • 1975 Main Course
  • 1976 Children of the World
  • 1979 Spirits Having Flown
  • 1981 Living Eyes
  • 1987 E.S.P.
  • 1989 One
  • 1991 High Civilization
  • 1993 Size Isn't Everything
  • 1997 Still Waters
  • 2001 This Is Where I Came In

Singler (Utvalg, topp 10 på UK Albums Chart) rediger

  • 1968: "I've Gotta Get a Message to You" / "Kitty Can" (#8)
  • 1968: "I Started a Joke" / "Kilburn Towers" (#6)
  • 1970: "Lonely Days" / "Man for All Seasons" (#3)
  • 1971: "How Can You Mend a Broken Heart" / "Country Woman" (#1)
  • 1975: "Jive Talkin'" / "Wind of Change" (#1)
  • 1975: "Nights on Broadway" / "Edge of the Universe" (#7)
  • 1976: "You Should Be Dancing" / "Subway" (#1)
  • 1976: "Love So Right" / "You Stepped Into My Life" (#3)
  • 1977: "How Deep Is Your Love" / "Can't Keep a Good Man Down" (#1)
  • 1977: "Stayin' Alive" / "If I Can't Have You" (#1)
  • 1978: "Night Fever" / "Down the Road" (Live) (#1)
  • 1978: "Too Much Heaven" / "Rest Your Love on Me" (#1)
  • 1979: "Tragedy" / "Until" (#1)
  • 1979: "Love You Inside Out" / "I'm Satisfied" (#1)
  • 1987: "You Win Again" / "Backtafunk" (#1)
  • 1987: "E.S.P" / "Overnight" (#9)
  • 1989: "Ordinary Lives" / "Wing and a Prayer" (#9)
  • 1991: "Secret Love" / "Party with No Name" (#5)
  • 1993: "For Whom the Bell Tolls" / "Decadance (You Should Be Dancing)" (#4)
  • 1997: "Alone" / "Rings Around the Moon" (#5)
  • 1999: "Immortality" (Celine Dion med The Bee Gees) / "My Heart Will Go On" (#5)

Livealbum rediger

  • 1977 Here at Last... Bee Gees... Live
  • 1998: One Night Only

Samlingsalbum rediger

  • 1967: Turn Around, Look at Us
  • 1969: Best of Bee Gees
  • 1970: Inception/Nostalgia
  • 1973: Best of Bee Gees Vol. 2
  • 1976: Bee Gees Gold
  • 1978: Peace Of Mind
  • 1978: 20 Greatest Hits
  • 1979: Greatest
  • 1983: Gold & Diamonds
  • 1989: Bee Gees Story
  • 1990: Tales from the Brothers Gibb
  • 1990: The Very Best of the Bee Gees
  • 2001: Their Greatest Hits: The Record
  • 2004: Number Ones
  • 2005: Love Songs
  • 2006: The Studio Albums 1967–1968
  • 2009: The Ultimate Bee Gees
  • 2010: Opus Collection
  • 2010: Mythology
  • 2014: The Warner Bros Years 1987–1991
  • 2015: 1974–1979
  • 2017: Timeless: The All-Time Greatest Hits

Videoalbum rediger

  • 1985: A Virgin Video Music Biography - The Bee Gees 1967-1978
  • 1991: One for All Tour Live!
  • 1997: Keppel Road - The Life And Music of The Bee Gees
  • 1998: One Night Only
  • 2001: Live by Request
  • 2001: This Is Where I Came In - The Official Story of The Bee Gees
  • 2010: In Our Own Time

Soundtrack album rediger

  • 1971: Melody (sammen med diverse artister)
  • 1977: Saturday Night Fever (sammen med diverse artister)
  • 1978: Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (sammen med diverse artister)
  • 1983: Staying Alive (sammen med diverse artister)

Turneringer rediger

  • The Bee Gees' concerts in 1967 and 1968 (1967–1968)
  • 2 Years On Tour (1971)
  • Trafalgar Tour (1972)
  • Mr. Natural Tour (1974)
  • Main Course Tour (1975)
  • Children of the World Tour (1976)
  • Spirits Having Flown Tour (1979)
  • One for All World Tour (1989)
  • High Civilization World Tour (1991)
  • One Night Only World Tour (1997–1999)
  • This Is Where I Came In (2001)

Filmer rediger

  • Cucumber Castle (1969)
  • Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band (1978)
  • Keppel Road (1997)
  • In Our Own Time (2010)
  • The Bee Gees: How Can You Mend a Broken Heart (2020)

Referanser rediger

  1. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID bee-gees[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ http://www.eventfinda.com.au/2015/the-australian-bee-gees-show/sydney/dee-why.
  3. ^ Bergan, Jon Vidar (8. november 2019). «Bee Gees». Store norske leksikon. Besøkt 16. november 2019. 
  4. ^ a b Rakvaag, Geir (22. mai 2012). «Bee Gees lever evig». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 16. november 2019. «Robin Gibb var bare 17 år da Bee Gees slo igjennom i 1967. I noen år var de helt på høyde med The Beatles, både i listeplasseringer og gode sanger. Helt unikt regjerte de hitparadene i to tiår, med helt forskjellige sanger. Først med melankolsk, følelsesladet 60-tallspop, så som diskokonger på 70-tallet.» 
  5. ^ «CAPITOL RECORDS SIGNS THE BEE GEES TO LONG-TERM WORLDWIDE AGREEMENT ENCOMPASSING THE LEGENDARY GROUP'S ENTIRE CATALOGUE OF RECORDED MUSIC». UMG (engelsk). 29. november 2016. Besøkt 4. januar 2021. 
  6. ^ «Bee Gees By Numbers | Robin Gibb». www.robingibb.com. Besøkt 16. desember 2020. 
  7. ^ «History Part 9». www.brothersgibb.org. Arkivert fra originalen 27. november 2020. Besøkt 4. januar 2021. 
  8. ^ a b Berge, John (5. juli 2016). «Eneste gjenlevende Bee Gees med nye toner». NRK. Besøkt 16. november 2019. «– Når en gruppe er så populære og til de graderer klarer å dominere popbransjen i mange år, er vanskelig å si at de er undervurdert. Men de har ikke fått den kredibiliteten de fortjener, selv om de har hatt publikums gunst. De har lenge vært underkjent statusmessig, men det har endret seg de senere år, mener Rakvaag.» 
  9. ^ «Bee Gees childhood home celebrated». BBC News (engelsk). 24. april 2013. Besøkt 31. mars 2020. 
  10. ^ «Behind the Name: Bee Gees». Bee Gees (engelsk). 21. august 2017. Arkivert fra originalen 1. desember 2020. Besøkt 15. desember 2020. 
  11. ^ Herbert, Dominic (26. mai 2012). «Heartache of the unknown Gibb sister who sang with the Bee Gees». mirror (engelsk). Besøkt 15. desember 2020. 
  12. ^ Editors, History com. «Disco sensation Andy Gibb dies at the age of 30». HISTORY (engelsk). Besøkt 15. desember 2020. 
  13. ^ News, Music. «Remembering Andy Gibb». Vermilion County First (engelsk). Besøkt 15. desember 2020. 
  14. ^ «Bee Gees | Biography & History». AllMusic (engelsk). Besøkt 17. desember 2020. 
  15. ^ «History Part 2». www.brothersgibb.org. Arkivert fra originalen 3. januar 2011. Besøkt 17. desember 2020. 
  16. ^ «The History of the Bee Gees Redcliffe». Visit Moreton Bay Region (engelsk). Besøkt 17. desember 2020. 
  17. ^ «Cover versions of To Love Somebody by Bee Gees | SecondHandSongs». secondhandsongs.com. Besøkt 15. desember 2020. 
  18. ^ «100 Best Songs of the 1960s | NME». NME | Music, Film, TV, Gaming & Pop Culture News (engelsk). 26. mars 2012. Besøkt 15. desember 2020. 
  19. ^ «History Part 5». www.brothersgibb.org. Arkivert fra originalen 27. november 2020. Besøkt 17. desember 2020. 
  20. ^ «History Part 7». www.brothersgibb.org. Arkivert fra originalen 27. november 2020. Besøkt 18. desember 2020. 
  21. ^ (PDF) https://www.loc.gov/static/programs/national-recording-preservation-board/documents/SatNightFever.pdf. 
  22. ^ (PDF) https://www.loc.gov/static/programs/national-recording-preservation-board/documents/SatNightFever.pdf. Besøkt 12. januar 2022. 
  23. ^ «The five ages of the Bee Gees» (engelsk). 12. januar 2003. Besøkt 4. januar 2021. 
  24. ^ timroxborogh (22. juni 2016). «Whatever Happened To The Bee Gees In The 80s?». The Roxborogh Report (engelsk). Besøkt 4. januar 2021. 
  25. ^ «The five ages of the Bee Gees» (engelsk). 12. januar 2003. Besøkt 4. januar 2021. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bee_Gees&oldid=24275360»