Beaujolais

En lett rødvin.

Beaujolais (fransk uttale: ​[bo.ʒɔ.lɛ]) er et fransk vindistrikt som hovedsakelig produserer lette rødviner på druen Gamay. I departementet Rhône, langs granittklippene sør for Mâcon, begynner Beaujolais som er det sørligste distriktet i storområdet Burgund i Frankrike. Navnet på vinene kommer av navnet på vindistriktet som igjen har det fra byen Beaujeu. I Beaujolais lages det mest rødvin, men én prosent av produksjonen er hvitvin. Enda mindre og mer ukjent er områdets rosévin. Vindistriktet har Appellation d’origine contrôlée (AOC)-status siden 1937[1].

Vinområdet Beaujolais. Et mindre område rett vest for Lyon Coteaux du Lyonnais mangler på dette kartet.

Vitikultur og vindruer rediger

Se også: Vitikultur

Vinifikasjon - fremstilling av Beaujolais rediger

Se også: Vinifikasjon

Rødvinen herfra lages på den blå druetypen Gamay, en drue som tilpasser seg fint til de ulike forholdene i Beaujolais-distriktet, mens hvitvinen herfra lages av den grønne druetypen Chardonnay, men Aligote-druen er også godkjent å bruke. Vinene herfra lages ofte med en metode som kalles karbonmaserasjon, en prosess som gir mer farge og frukt i vinen, uten å få for mye tanniner i vinen. Ikke alle vinene herfra gjennomgår denne prosessen, men for blant annet Beaujolais Nouveau gjelder denne metoden.

Appellasjoner rediger

Det er tolv appellasjoner i Beaujolais.

Beaujolais Crus rediger

 
Moulin à Vent (Norsk: vindmølle) Navnet på appellasjonen viser til den ikoniske vindmøllen.
 
Fleurie

Det er ti Beaujolais Crus med stor bredde i karakter dyrket på granittjord og skifer i Haut-Beaujolais.

Følgende tre Crus produserer den letteste cru Beaujolais, og er typisk ment for å bli konsumert innenfor tre år: Brouilly, Régnié, og Chiroubles. De neste tre crus produserer mer enn medium fyldige, Cru Beaujolais, og disse er anbefalt at de drikkes opptil 4 år etter årgang, disse er: Côte de Brouilly, Fleurie, Saint-Amour. De siste fire Crus, produserer den fyldigste eksemplene av Cru Beaujoulais, som trenger lengst langring, for å nå sitt optimale nivå. De bør konsumeres mellom fire og ti år etter årgang, og disse er: Chénas, Juliénas, Morgon, og Moulin-à-Vent.

Naturlig rekkefølge fra nord til sør:

  • St.-Amour: Presenterer seg vanligvis med friskhet og ferskenaktig duft og god moden frukt på én gang. Regnes stadig som den mest pålitelige og triveligste Cru.
  • Julienas: Dette kan være stor vin, men mange av de beste minner om den blandingen av frisk frukt og bløt, sjokoladepreget varme som er typisk for Fleruie. Den kan godt lagres, men er bedre som ung.
  • Chénas: Enda en sterk, kraftig vin. Den kan ofte være like god som Moulin-à-Vent, men hvis den lagres vil den smake mer som Bourgogne-vin.
  • Moulin-à-Vent: Her er vi kommet til det tunge skytset. Disse vinene skal være solide- og kraftigere, og kan lagres i tre til fem år, noen ganger lenger. Det man ønsker her, er en stor plommepreget, litt Bourgogne-preget stil. Den minner sjelden om det man forestiller seg med vanlig Beaujolais, til det tar den seg selv for alvorlig.
  • Fleurie: Vanligvis mild og rund med søt kirsebær og sjokoladeaktig frukt som balanseres av litt tannin og passelig syre.
  • Chiroubles: Lette, duftende, kirsebærpregede viner som absolutt bør drikkes tidlig.
  • Morgon: Disse vinene er blant Beaujolais prektigste. De kan begynne tykke og mørke og så lagres til overdådig sjokoladeaktig plommepreget dybde. Men altfor mye er lett og raskt-modnende.
  • Régnié: I varme år lager dette nyeste Cru tiltalende viner, men druene modner ikke i kjølige år.
  • Brouilly: Vanligvis en av de letteste Cru-vinene. Den drikkes best ni måneder til ett år gammel.
  • Côte de Brouilly: Denne er fra de bakkete skråningene i sentrum av Brouilly-området. Vinene er fyldigere og smaker sterkere siden skråningene suger til seg solen.

Beaujolais-Villages AOC rediger

Landsbyvin fra 38 landsbyer[2] fra området mellom Beaujolais AOC i sør og Beaujolais Cru i nord. Her er det granitjord som dominerer. Kvaliteten er ansett som litt lavere enn Beaujolais Crus, men høyere enn Beaujolais AOC. En viktig presisering innen fransk vinlovgivning er at systemet ikke rangerer kvalitet per se, men lister opp de områder som har størst potensial for å lage kvalitetsvin av beste merke. Om den enkelte vinbonde får til dette i praksis, er noe helt annet. Derfor er det ofte viktigere å finne kvalitetsprodusenter mer enn kvalitetsvinmarker.

Beaujolais AOC rediger

Helt sør i regionen lokaliseres den vide betegnelsen Beaujolais AOC, som inneholder 72 produserende landsbyer[2]. Jordsmonn av kalk- og leirjord. Dette jordmonnet er ikke regnet som optimalt for vindyrking og det franske AOC-systemet klassifiserer da området lavere på rangstigen, i motsetning til granittjord og skifer som i Beaujolais bidrar til Cru-status.

Beaujolais Nouveau rediger

 
Beaujolais nouveau vin

Historien sier at Beaujolais Nouveau har røtter tilbake til starten av 1900-tallet da de første viner ble sendt ned elva Saône til spisestedene i Lyon. Da den ankom ropte de: "Le Beaujolais Est Arrivé!", og da de drakk vinen var det en feiring av en vellykket innhøsting. I dag er rundt en tredjedel av regionens produksjon solgt som Beaujolais Nouveau, et markedsføringnavn som ble skapt av George Duboeuf for den lokale vinen Vin de l'année. Denne vinen lanseres hvert år på den tredje torsdagen i november. Enhver Beaujolais eller Beaujolais-Villages (AOC) kan produsere denne vinen. En Beaujolais Nouveau er en litt lettere vin, enn den vanlige Beaujolais vinen. Den drikkes gjerne helt ung.

Vinindustri rediger

Vinindustrien i Beaujolais er dominert av mer enn 30 negocianter, som produserer nesten 90 % av all vin solgt utenfor Beaujolais-regionen. Mange av disse negociantene er basert i Burgund, som Maison Louis Jadot og Bouchard Pêre et Fils. Mest kjent er Georges Duboeuf.

Det er mer enn 4000 vingårdeiere i Beaujolais. Den brøkdelen av vinen som ikke blir solgt til negociantene, blir tappet i flaske av de cirka 20 village kooperativene, men i stigende grad blir det mer vanlig å tappe de på eiendommene.

Lagring rediger

Fordelaktig kan disse vinene drikkes unge, men de kan lagres i opptil ti år.

Referanser rediger

  1. ^ «Décret du 12 septembre 1937 DELIMITATION DE L'AIRE DE PRODUCTION DES VINS D'APPELLATION "BEAUJOLAIS" PAR UNE COMMISSION D'EXPERTS» (fransk). Legifrance - Le service public de l'accès au droit. Arkivert fra originalen 12. mai 2016. 
  2. ^ a b «WHAT’S THE DIFFERENCE BETWEEN AN APPELLATION AND A CRU?». discoverbeaujolais.com. Arkivert fra originalen 31. mars 2017. Besøkt 30. mars 2017. 

Litteratur rediger

  • Johannes Willms: Der Kater nach dem Erfolgsrausch – Jeden November wurde der Beaujolais primeur ungeduldig erwartet, doch nun ist sein Ruf beschädigt., Süddeutsche Zeitung, 16. November 2007, online unter sueddeutsche.de

Eksterne lenker rediger