Beauchene Island
Beauchene Island (spansk: Isla Beauchene) er en av Falklandsøyene, beliggende om lag 50 kilometer sør for Sea Lion Island. Den ble oppdaget i 1701 av Jacques Gouin de Beauchêne og oppkalt etter ham.
| Beauchene Island | |||
|---|---|---|---|
 Selfangst på Beauchene Island | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Sør-Atlanteren | ||
| Øygruppe | Falklandsøyene | ||
| Areal | 1,72[1] km² | ||
| Lengde | 3,3 kilometer | ||
| Bredde | 0,65 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Falklandsøyene | ||
| Posisjon | |||
 Beauchene Island 52°54′07″S 59°11′10″V | |||
Beauchene er den mest isolerte øya i øygruyppen. Den er ubebodd, men det finnes ruiner etter en gruppe bygninger fra 1830-tallet på øyas vestside. På motsatt side av øya finnes en naturlig ankringsplass, men den er bare anvendlig i godt vær.
Øya er delt i to av et sandeid. Sørenden består av en 82 meter høy ås med klipper på østsiden, mens nordenden stiger slakt opp mot 30 meter. På vestsiden er det steinstrender. Store deler av øya er dekket av den tuedannende gressarten poa flabellata (Tussac Grass).
Beauchene Island er et naturreservat og har verdens nest største koloni av svartbrynalbatrosser og klippehopperpingviner, som teller henholdsvis 100 000 og 60 000 hekkende par. I tillegg hekker om lag 10 000 par alvehvalfugl på øya, samt et titalls andre sjøfuglarter.[1]
Referanser rediger
- ^ a b Falkland Islands Important Bird Areas Arkivert 10. juli 2011 hos Wayback Machine. Falklands Conservation