Wikipedia

Bean – Den store katastrofefilmen

britisk filmkomedie

Bean – Den store katastrofefilmen (originaltittel: Bean: The Ultimate Disaster Movie Bean) er en filmkomedie fra 1997 basert på TV-serien Mr. Bean. Filmen har Rowan Atkinson i tittelrollen, og ble regissert av Mel Smith. Mange av idéene fra den opprinnelige TV-serien ble også brukt i filmen, som hovedsakelig fant sted i California.

Bean – Den store katastrofefilmen
orig. Bean: The Ultimate Disaster Movie eller Bean
Generell informasjon
SjangerKomedie
Utgivelsesår1997
Prod.landStorbritannia
Lengde90 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiMel Smith
ProdusentRowan Atkinson
Peter Bennet-Jones
Tim Bevan
Richard Curtis
Eric Fellner
Rebecca O'Brien
ManusforfatterRowan Atkinson
Richard Curtis
Robin Driscoll
MusikkHoward Goodall
Foran kamera
MedvirkendeRowan Atkinson
Peter MacNicol
Burt Reynolds
Pamela Reed
Richard Gant
Prod.selskapPolygram
Gramercy Pictures
Eksterne lenker
Offisielt nettsted (en)
IMDb

Historie rediger

Mr. Bean er den håpløse vaktmesteren på Royal National Gallery i London, og da arbeidsgiveren ønsker å bli kvitt ham blir han sendt til USA under pseudonymet Dr. Bean for å overvære innvielsen av et kostbart maleri i et kunstgalleri i Los Angeles. Mens han er på flyet til USA underholder han en luftsyk gutt, men bruker dessverre feil spypose (en variant av en vits fra episoden Mr. Bean Rides Again). Når han kommer til flyplassen i Los Angeles blir han overrasket over å se politimenn med pistoler, og later som om han selv har en pistol. Dette fører til at han raskt blir arrestert, og møter politibetjent Brutus, som mistenker at Mr. Bean går på medisiner.

Når han slipper ut møter han David Langley, ansatt hos Grierson kunstgalleri, og hans familie, som han skal bo hos under sitt besøk. De er ikke imponert over «eksperten», selv om Mr. Bean umiddelbart vinner Davids sønns gunst (spilt av Andrew Lawrence) ved å vifte med ørene og kaste gummibjørner i luften og fange dem med munnen. Verken Davids kone eller datter liker ham, og kona forsvinner kort tid etter, da Mr. Bean ødelegger et antikt arvestykke mens han leker med en CD-spiller.

Etter at kona har reist bestemmer David seg for å ta med Bean på en tur rundt til kunstgalleriene i Los Angeles, men Bean vil heller gå en tur i parken. Her tar Bean og David en tur i en bevegelsessimulator, men Bean synes den er kjedelig og bestemmer seg for å gjøre det litt mer spennende ved å skru den opp til full styrke. Etter turen blir han raskt arrestert igjen, og Brutus spør David om Bean egentlig er et geni.

Vel hjemme får David et uventet besøk av George Grierson, eieren av kunstgalleriet. David har glemt besøket, og siden kona har reist må han stå for maten selv. Mr. Bean hevder han kan steke en kalkun på bare 20 minutter ved hjelp av mikrobølgeovnen, og får ansvaret for middagen. Mr. Beans forsøk på å steke kalkun går ikke spesielt bra, mikrobølgeovnen eksploderer og dekker hele kjøkkenet i kalkunbiter. Kort tid etter stiller David Mr. Bean noen enkle spørsmål om kunst, og oppdager at han ikke er noen doktor.

Så snart maleriet ankommer galleriet blir Bean gitt noen få minutter til å studere det alene før sin tale ved den offisielle avdukningsseremonien. Mens han tørker støv av rammen klarer Bean å nyse på maleriet, og tørker det så med et lommetørkle, uten å vite at lommetørkleet er dekket med blått blekk. Når Bean oppdager dette tar han med seg maleriet til vaktmesterens kontor, for å finne noe å tørke av blekket med. Dessverre bruker han malingsfjerner, som også fjerner det malte fjeset fra det faktiske maleriet. Bean forsøker å dekke det til med et ekstremt lite overbevisende tegneserie-fjes. Når David Langley får se maleriet blir han svært forskrekket, og bestemmer seg for at de skal gå ut og drikke alkohol, etter å først ha gjemt unna maleriet i en safe. Langley er redd for å miste jobben, og benytter anledningen til å drukne sine sorger, noe som fører til at også Bean blir full for første gang.

Senere på kvelden, kort tid etter at Davids sønn har nevnt at han har noen «flotte plakater av Cindy Crawford» på soverommet sitt, legger Bean en plan for å reparere maleriet. Han samler sammen noen hjelpemidler fra huset: egg, neglelakk, en liten pensel, en hårtørrer, en eggedeler, en pizzakutter, et par store underbukser, litt tyggegummi, en lommelykt og litt avføringsmiddel. Han sniker seg så fra huset, og drar til galleriet. Her distraherer han den eneste sikkerhetsvakten, før han tømmer en flaske avføringsmiddel i kaffekoppen hans. Vakten løper til toalettet, og Bean fortsetter inn på rommet der maleriet oppbevares. Han erstatter maleriet med en plakat av samme maleri, som han fester i rammen med tyggegummi før han dekker den med en blanding av eggehvite og neglelakk, slik at det skal se gammelt ut. Dette fungerer svært bra, og ved avdukingen neste dag blir David sjokkert da han får øye på det restaurerte maleriet. Bean, som har glemt å skrive en tale, blir nødt til å holde en improvisert, men godt mottatt, tale om maleriets viktighet i kunsthistorien.

Etter avdukingen oppsøker politibetjent Brutus David (som først tror han har oppdaget sannheten), og forteller at datteren, Jennifer, har vært involvert i en motorsykkelulykke, og ligger på sykehus. David kjøres med politieskorte til sykehuset. Der blir Bean bedt om å holde seg i venterommet mens David går for å besøke sin bevisstløse datter. Samtidig mister en doktor stetoskopet sitt når han går gjennom venterommet, og Bean følger etter ham inn i en stengt korridor for å levere tilbake instrumentet, da han blir tatt for å være doktor (fordi han fortsatt har på seg navnelappen med «Dr. Bean» fra galleriet), og blir kledt opp klar for operasjon. Han blir sjokkert når han blir dyttet inn i operasjonssalen og oppdager Brutus liggende på operasjonsbenken, skutt. Resten av legene og sykesøstrene forsvinner inn i en annen operasjonssal, og Bean blir stående igjen med ansvaret for Brutus. Han mister et M&M-drops inn i operasjonssåret, og mens han romsterer rundt for å finne den igjen finner han kulen (som han legger tilbake på plass), og deretter dropset (som han vasker og så spiser). Snart kommer en annen lege tilbake, og Brutus er i enda verre form. Bean forstår at det er kulen som er problemet, og strekker seg rolig frem og henter kulen fra operasjonssåret, og redder dermed Brutus' liv. Han gratuleres av de andre legene.

Da han forlater operasjonssalen blir han igjen tatt for å være lege, denne gangen av David som ser ham i kirurgklær og trekker ham inn til Jennifer, som fortsatt er bevisstløs. Bean er usikker på hva han skal gjøre, og kan ikke hjelp. Dermed blir han distrahert, og begynner å leke med instrumentene inne i operasjonssalen. Ved et uhell legger han elektrodene på en hjertestarter inntil hverandre, slik at han flyr gjennom rommet og lander på Jennifer, slik at hun gjenvinner bevisstheten. David og hans kone kommer løpende inn i rommet, og Bean forsøker å snike seg ut. De kjenner ham fortsatt ikke igjen, og stopper ham for å fortelle at de gjør hva som helst som takk. Bean trekker så ned ansiktsmasken, og spør om han kan bli én uke til.

Etter nok en uke i Los Angeles sammen med Langley-familien reiser Bean hjem igjen. Mot slutten av filmen er Bean tilbake i leiligheten sin i London, hvor man ser at han har tatt med seg det originale maleriet, fortsatt med tegneseriefjeset han tegnet på. Maleriet har han hengt på veggen i soverommet sitt.

Kritikk rediger

Filmen ble kritisert for å bryte med Mr. Bean-seriens tradisjon for å ha Mr. Bean i sentrum, og for å være for amerikanisert slik at den skulle bli populær også utenfor Storbritannia. Filmen spilte allikevel inn over 230 millioner dollar, og en oppfølger kalt Mr. Beans ferie kom i 2007.

Rolleliste (utvalg) rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bean_–_Den_store_katastrofefilmen&oldid=21868815»