Bataljon 99 er navnet brukt i Norge for 99th Infantry Battalion (Separate), opprettet i USA 10. juli 1942. Bataljonen var opprinnelig tiltenkt oppdrag under en alliert kampanje i det tysk-okkuperte Norge. Mannskapene var frivillige første og andre generasjons norske innvandrere til USA, samt noen få svensker og finner. En vesentlig del av bataljonens soldater var nordmenn, hovedsakelig sjøfolk, som var strandet i USA i perioden 1940 – 1943. Disse vervet seg til den amerikanske hæren som norske statsborgere, men fikk amerikansk statsborgerskap før de gikk i kamp.

Bataljon 99 kom aldri i kamp i Norge, men ble fra 22. juni 1944 satt inn på det europeiske kontinentet.

Bakgrunn rediger

Etter angrepet på Pearl Harbor vurderte det amerikanske War Department om og hvordan militæret kunne bruke de mange utenlandske statsborgere og to-språklige første generasjons innvandrere fra tysk-okkuperte områder i landet. Den første vurderingen konkluderte med at det ville være «uamerikansk» å trene fremmede soldater på amerikansk jord. Denne holdningen førte også til at den norske regjeringen fikk nei til sin forespørsel om å rekruttere nordmenn i USA for militær trening i Canada. Etter en tid besluttet War Department imidlertid å sette opp egne enheter av amerikanske borgere fra visse etniske grupper for operasjoner i land okkupert av aksemaktene.

Fem bataljoner rekruttert fra spesielle etniske grupper ble satt opp i 1942:

  • 1st Filipino Infantry Battalion – filippinsk, grunnstammen for senere 1st og 2nd Filipino Infantry Regiment
  • 99th Infantry Battalion (Separate) – norsk
  • 100th Infantry Battalion (Separate) – japansk
  • 101st Infantry Battalion (Separate) – østerriksk, oppløst i 1943 uten å komme i aktiv tjeneste
  • 122nd Infantry Battalion (Separate) – gresk

Oppsetning rediger

99th Infantry Battalion (Separate) – «separate» betyr at den ikke var tilknyttet noe regiment – ble satt opp i Camp Ripley i Minnesota i juli 1942. Bataljonen var tilknyttet Second Army. Mannskapsstyrken utgjorde 884 mann pluss sanitet (36 mann) og transport (11 mann).

Mannskapene rediger

I norsk historieskriving blir mannskapene i Bataljon 99 ofte omtalt som norsk-amerikanere. Dette er bare delvis riktig. Intensjonen uttrykt i den opprinnelige ordren var overføring av frivillige «Norwegian nationals» fra eksisterende hærstyrker. Disse var «aliens» eller utlendinger som hadde tatt ut «first papers» – det vil si hadde tatt det første skrittet i immigrasjonsprosessen, hvilket var en betingelse for å la seg verve. Bare etter at denne ressursen var uttømt, skulle det fylles på med «norsk-talende soldater som er borgere av USA». I realiteten skulle det vise seg at hovedandelen av de som sluttet seg til bataljonen i Camp Ripley var andre generasjons norsk-amerikanere. Senere ble det fylt på med norske sjømenn og andre som hadde strandet i USA etter krigsutbruddet.

Hvor mange opprinnelig norske statsborgere som tjenestegjorde i Bataljon 99 er ukjent. Gerd Nyquist antar i sin bok Bataljon 99 at de kan ha utgjort 50% av den opprinnelige mannskapsstyrken, eller omkring 500 mann. En av hennes kilder fra bataljonen sier 40% (omkring 400 mann). Førti prosent samsvarer med resultatet fra en uformell spørreundersøkelse Nyquist gjennomførte, men denne hadde bare 152 respondenter. Max Hermansen anfører i sin bok D-dagen – og norsk innsats omkring 300 norske mannskaper, med en annen veteran fra bataljonen som kilde. Ifølge Nyquist sank andelen soldater med norsk bakgrunn da bataljonen fikk tilført nye mannskaper etter å ha vært i kamp.

Trening rediger

I oktober 1942 flyttet bataljonen til Fort Snelling, Minnesota, deretter i desember til Camp Hale i Colorado for trening i vinterkrigføring og alpin krigføring. 5. september 1943 ble Bataljon 99 utskipet fra New York til Skottland. I Storbritannia ble bataljonen stasjonert i Perham Down Camp mellom Salisbury og Andover. Treningen her var infanterimessig, ettersom D-dag nærmet seg og det ble stadig klarere at bataljonen ville få sin ilddåp ikke i Norge, men på kontinentet.

OSS Norwegian Special Operations Group rediger

Under oppholdet i Camp Hale i 1943 ba Office of Strategic Servives om frivillige fra bataljonen. 80 menige og 12 offiserer ble plukket ut til det som skulle bli OSS Norwegian Special Operations Group (NORSOG). OSS’ spesielle operative grupper var tilnærmet amerikanernes motstykke til britenes Special Operations Executive. NORSOG var initielt tenkt for innsats i Norge, men gjennom 1944 ble mannskapene i stedet brukt i operasjoner bak tyske linjer i Frankrike. Først tidlig i 1945 ble NORSOG satt inn i Norge hvor de utførte jernbanesabotasje fram til frigjøringen (Operasjon Lapwing, og Operasjon Rype).

Bataljon 99 i kamp rediger

Bataljon 99 gikk iland på Omaha Beach om kvelden den 22. juni 1944 og deltok deretter i sluttkampene om Cherburg. Som "separate" bataljon tilhørte den ikke noe regiment, men ble stadig attasjert forskjellige formasjoner etter behov. Fra september opererte bataljonen i Belgia. Julen 1944 var bataljonen involvert i Ardenneroffensiven.

Bataljonen deltok ifølgende kampanjer:

Bataljon 99 hadde 101 dager i kamp. Tapstallene var 52 falne i kamp med fienden, 207 sårede og 6 savnet i kamp.

Følgende individuelle dekorasjoner og medaljer ble tildelt mannskaper i Bataljon 99:

474th Regiment rediger

Den 19. januar 1945 sluttet Bataljon 99 seg til 474th Regiment (Separate) i Barneville-sur-Mer. Regimentet var separat – ikke tilsluttet en divisjon – og nylig oppsatt, blant annet med formål å forberede seg på en mulig invasjon av Norge etter planleggingsalternativet RANKIN B: En delvis tysk tilbaketrekning fra Norge. På dette tidspunktet hadde de tyske styrkene i Norge evakuert og brent Finnmark, og trukket seg tilbake bak Lyngen-linjen. Et scenario hvor tyskerne måtte trekke seg tilbake sør for Dovre og det kunne bli aktuelt å etablere den norske regjeringen i Trondheim syntes ikke lenger usannsynlig.

Den 2. april forflyttet regimentet seg til Aachen i Tyskland. Bataljon 99s oppgaver fram til 11. mai bestod hovedsakelig i patruljering og nedkjemping av lommer med fortsatt tysk motstand.

474th Regimentet, med Bataljon 99 motor pool i spissen var i perioden 15-18. april 1945 ansvarlige for transporten av naziskattene som ble funnet i Merkers gruvene. Konvoien, med navn TASK FORCE HANSEN fraktet under streng bevoktning 3,762 bager med valuta, 8,307 gullbarrer, 3326 bager med gullmynter, bager med sølv, platina, smykker og kunstskatter til et sikkert sted i Frankfurtområdet.

Bataljon 99 i Norge rediger

Den 30. mai 1945 ble Bataljon 99 sammen med andre elementer fra 474th Regiment innskipet i Le Havre med kurs for Norge. Deler av bataljonen gikk i land i Drammen 4. juni, mens hovedstyrken landet i Oslo den 5. juni. Den 7. juni var Bataljon 99 æresvakt ved kong Haakon VIIs hjemkomst og sto oppstilt på hans høyre side idet han steg iland på Honnorbrygga i Oslo.

Under oppholdet i Norge var Bataljon 99 forlagt på Smestad. Oppgavene var hovedsakelig vakthold, avvæpning og hjemsending av de tyske styrkene. Den 17. oktober 1945 returnerte bataljonen til USA med SS «Bienville». Skipet ankom Boston den 1. november 1945 og Bataljonen ble da offisielt oppløst.

Deltagermedaljen rediger

Den 11. januar 2011 ble det offisielt godkjent at gjenlevende veteraner fra bataljon 99 skulle få utdelt Deltagermedaljen. Medaljen ble den 28. mai 2011 tildelt under en offisiell seremoni ved den norske ambassade i Washington D.C. av forsvarssjefen, general Harald Sunde.

Litteratur rediger

  • Gerd Nyquist: Bataljon 99 (1981)
  • Gerd Nyquist: The 99th Battalion (2014)
  • Howard R. Bergen: 99th Infantry Battalion US Army (1945)
  • Frode Lindgjerdet Kampen om Nordlandsbanen 1944–45, Ares Forlag, 2016 ISBN 9788292938508
  • Sgt. John Kelly: Company 'D' United States Army (1945)
  • Sharon Wells Wagner: Red Wells, An American Soldier in World War 2 (2006)
  • Bruce H. Heimark: The OSS Norwegian Special Operations Group in World War II (1994)
  • Knut Flovik Thoresen: Soldat på vestfronten, historien om Alf Dramstad (2010)
  • Robert A. Pisani: The Canal Drive, The 99th Infantry Battalion and the Liberation of Belgian Limburg, September 1944 (2012)

Eksterne lenker rediger