Basilios av Rjazan
Basilios av Rjazan (russisk: Василий (Vasilij)) var en russisk biskop og blir regnet som helgen i den ortodokse kirken. Han var biskop i Rjazan og levde på andre halvdel av 1200-tallet. Det finnes ingen informasjon om opphavet hans, hvor og i hvilken familie han var født, men i kirkelige sanger blir det sunget om at Basilios fra ungdommen var en trofast kristen.
| Basilios av Rjazan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. århundre | ||
| Død | 3. juli 1295 Perejaslav | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete | |||
| Anerkjent av | Den ortodokse kirke | ||
| Festdag | 3. juli | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
Basilios gikk inn i kirkens organisasjon i Murom. Der ble han munk før han senere ble et høyere medlem av prestestanden i menighetene i Murom og Rjazan. I denne stillingen hjalp han medlemmer av menigheten som hadde kommet bort fra hverander etter mongolenes invasjon og fikk ry som en mann med kjærlighet til folk rundt seg.
Basilios tjente som prest i bare 10 år. Lidelser, arbeid, uro og sorg over synet av det som rammet menigheten under mongolenes invasjon kortet ned livet hans, og 16. juli 1295 døde han. Han ble gravlagt i Boriso-Glebskij-katedralen.
Liket av St. Basilios ble senere oppdaget av Feodorit, erkebiskopen av Rjazan. Det ble da sagt at etter 300 år i jorden hadde nedbrytingen av kroppen hans enda ikke startet. Liket ble flyttet til Uspenskij-katedralen (i dag Hristorozjdestvenskijkatedralen) 10. juni 1609. I 1636 ble det lagt en gravstein over den nye graven, og oppå steinen ble et ikon av jomfru Maria, det såkalte «Basilios bønn», plassert. I 1753 ble graven gjort om til et helgenskrin med ikon av St. Basilios. Over stedet der levningene av St. Basilios ble oppdaget, nær Boriso-Glebskij-katedralen, ble det i 1712 bygd en liten steinbygning.
Legenden om kappen rediger
En kveld kom noen folk til Basilios og så en jente som sprang opp trappen hans med støvler i hendene. De ropte: «Å, biskop, det er uverdig av deg å ha jenter i huset i sengen din.» Fåfengt forsikret Basilios menneskene om at han var uskyldig i utukt, men de rasende menneskene ønsket å lynsje ham. De baktalte og forbannet ham og avgjorde at de skulle jage ham bort fra Murom. Basilios bønnfalt dem: «Fedre og brødre! Gi meg litt tid, til klokken tre i morgen!». Folk ble overrasket over ydmykheten til Basilios, lot ham få tid og gikk hjem. Hele natten ba han i Boris og Gleb-kirken, gjorde aftensang og liturgien om morgenen. Han messet forann ikonet av jomfru Maria i kirken og tok dette med seg i håp om å få hjelp fra Maria. Han gikk til elven Oka for å reise fra Murom for alltid. Folket hadde gjort i stand en båt til ham, men Basilios tok i stedet kappen sin, la den på vannet, steg opp på kappen og seilte i vei mot strømmen. Forbløffet over dette mirakelet ropte folket til ham: «O helgen, herre Basilios! Tilgi oss, dine syndende slaver». Men Basilios forsvant på et blunk ut av synet på folket.
Basilios forlot Murom etter messen, rundt klokken tre, og klokken ni samme dag (til kveldsandakten) kom han til Rjazan, en distanse på mer enn fire tusen kilometer. Folket i Rjazan samlet seg da for kveldsgudstjeneste i kirken, men diakonen som kom for å holde gudstjenesten klarte ikke med alle sine krefter å få fram et eneste ord. Endelig kom det ufrivillig fra diakonen: «Jeg kan ikke begynne, Herren har kommet, vær glad for Herren!». Og alle prestene, knjazen, bojarer og folk skyntet seg til Oka for å ta imot Basilios og så ham komme seilende på kappen med ikonet av jomfru Maria. De tok imot ham med stor glede.
Gleden varte derimot ikke lenge, for mongolene gikk til angrep på Rjazan og ødela alle kirkene. Basilios dro da tilbake til Boris og Gleb-kirken på Oka med sin mirakuløse kappe og ikonet av jomfru Maria. Her grunnla han et nytt eparki og Boris og Gleb-kirken ble til Boriso-Glebskij-katedralen.