Basilica Ulpia var en antikk romersk verdslig bygning i Trajans forum i Roma. Basilikaen skilte ut tempelet fra hovedgårdsplassen i Trajans forum med den store Trajansøylen i nordvest.[1] Basilikaen har navn etter den romerske keiseren Trajan; hans fulle navn var Marcus Ulpius Traianus.[2]

Basilica Ulpia
Restene av søylene Basilica Ulpia
Generelt
StedTrajans forum, Roma
Byggeår100-tallet
Arkitektur
PeriodeRomerriket
Arkitekt?
MaterialeMarmor, betong
Mål117 x 55 m
Beliggenhet
Kart
Basilica Ulpia
41°53′44″N 12°29′04″Ø

Beskrivelse rediger

 
Grunnplanet til Trajans forum, Basilica Ulpia i oransje, Trajansøylen markert i rødt.

Den ble kanskje den aller viktigste basilika etter de to eldre, Basilica Æmilia og Basilica Iulia. Med dens konstruksjon ble mye av det politiske livet flyttet fra Forum Romanum og til Trajans forum. Den beholdt denne betydningen fram til byggingen av Maxentiusbasilikaen, ferdigstilt i 312, og som var det siste monumentalbygg i Forum Romanum.

I motsetning til kristne basilikaer hadde Basilica Ulpia ingen kjent religiøs funksjon; den var dedikert til administrasjon av lovverket, handel og keiserens tilstedeværelse. Den var den største bygningen i Roma, og målte 117 ganger 55 meter.[2]

Basilica Ulpia besto av en stor sentralt midtskip med fire sideskip med en rekke høytsittende vinduer (klerestorium) for å slippe inn lys, delt med søylerader og to semisirkulære apsis, en på hver side av endene med inngangen til bygget på langsiden. Søylene og veggene var framstilt av marmor; det 50 meter høye taket var dekket av forgylte bronsefliser. I henhold til Hans Peter L'Orange, norsk professor i klassisk arkeologi i hans monumentale verk Oldtidens Bygningsverden (1978): «Det helt dominerende drag, som gir den eldre basilikabygning - helt frem til Basilica Ulpia og Basilica Severiana - dens monumentale og representative preg, er imidlertid den store søyle- og pilleprakt som, da portikoene alminnelig føres omkring midtskipet, er mer fremherskende enn i den kristne normalbasilika.»[3]

 
Rekonstruksjon av Basilica Ulpia.

De mange radene med søyler som skilte apsisene på hver side, er en mer tradisjonell struktur basilikaer. Denne strukturmetoden kan bli sporet tilbake til egyptiske søylehaller (hypostyl).[4] Basilica Ulpia er meget lik en av de mest kjente søylehaller, den store søylehallen i Karnak i oldtidens Egypt. Hele bygget var dekorert med krigsbytte and trofeer fra de dakiske krigene som Trajan ledet.

Mange av søylene står fortsatt på stedet, men et stort antall har falt overende. Deler av fundamentet til basilikaen er i dag under den moderne veien Via dei Fori Imperiali, en vei bygget under fasciststyret til Benito Mussolini.

Senere ble denne typen basilika benyttet som prototype for formgivningen av de nye kristne kirkene under Konstantin den store. Basilica Ulpia ble også benyttet som forbilde for Konstantins fullførelse av Maxentiusbasilikaen.[5]

Referanser rediger

  1. ^ Tomlinson, R. A. (1992): From Mycenae to Constantinople: the Evolution of the Ancient City
  2. ^ a b Roth, Leland M. (1993): Understanding Architecture: Its Elements, History and Meaning, s. 222
  3. ^ L'Orange, H.P. (1978): Oldtidens Bygningsverden, s. 206
  4. ^ Packer, James E. (2001): The Forum of Trajan in Rome: A Study of the Monuments in Brief; Ward-Perkins, J. B. (1981): Roman Imperial Architecture; Aulus Gellius (1927): Attic Nights, overs. John C. Rolfe, Loeb Classical Library.
  5. ^ Giavarini, Carlo (2005): The Basilica of Maxentius: the Monument, its Materials , Construction, and Stability, Roma: L'Erma di Bretschneider.

Litteratur rediger

  • L'Orange, H.P. (1978): Oldtidens Bygningsverden, Oslo: Dreyers Forlag, ISBN 87-567-3187-6
  • Roth, Leland M. (1993): Understanding Architecture: Its Elements, History and Meaning, 1. utg., Boulder, CO: Westview Press, ISBN 978-0-06-430158-9
  • Tomlinson, R. A. (1992): From Mycenae to Constantinople: the Evolution of the Ancient City. London: Routledge, ISBN 978-0-415-05998-5
  • Packer, James E. (2001): The Forum of Trajan in Rome: A Study of the Monuments in Brief
  • Ward-Perkins, J. B. (1981): Roman Imperial Architecture

Eksterne lenker rediger