Baryonyx

Baryonyx var en rovdinosaur som levde i Kritt perioden. De fleste dinosaurer kan grupperes i noen få grunnfasonger, men det hender iblant at vi oppdager en som er annerledes. Baryonyx er en av dem. Baryonyx var en av de store rov dinosaurene, med en lav kropp som balanserte på de sterke bakbena ved hjelp av en lang hale. Men den holdt halsen rett frem, ikke i en S-form, slik som andre kjøttetende dinosaurer. Kjevene var lange og smale og fulle av små, spisse tenner, og dette gjorde at hodet så ut som et krokodillehode. Forbena var svært store, og på den første fingeren, tommelen, satt det en svær klo som var over 30 cm lang. Navnet Baryonyx betyr nemlig "tung klo". Baryonyx kunne bli 9 meter lang og 3,5-4 meter høy.

"Hva kan en slik skapning ha spist?" er et spørsmål som har blitt diskutert blant forskere. Noen små rester etter det siste måltidet ble funnet i mageregionen til det eneste Baryonyx-skjelettet som er oppdaget. Dette var hovedsakelig skjell og ben etter fisk. Baryonyx var åpenbart en fiskeeter. Baryonyx bruker de mange små tennene i de lange kjevene til å holde det glatte byttet godt fast, så bærer den fisken inn blant bregnene i skyggen av bartrærne for å spise. Forskerne har også funnet deler av Iguanodon ben i magehulen til Baryonyx. Vi kan ikke helt forestille oss denne dinosauren angripe noe slikt som en levende Iguanodon. Baryonyx kunne kanskje ha brukt de svære kjevene sine til å drepe, men tennene har ikke riktig form eller størrelse for denne type jakt. Kan hende var Baryonyx like mye åtseleter som en fisker. Kanskje de lange kjevene kunne stikkes inn i døde dinosaurer og nå innvollene, slik gribbene gjør i dag. Baryonyx er den rovdinosauren som hadde flest tenner, dobbelt så mange på hver side av kjeven. En normal rov dinosaur hadde 16, mens Baryonyx 32. Dette er også et tegn på at Beryonyx var fiskeeter, de mange små tennene var perfekte til å snappe opp glatte fisker fra vannet.