Wikipedia

Bartosz Staszewski

Bartosz (Bart) Staszewski (født 23. september 1990 i Malmö) er en polsk regissør og sosial aktivist.[3]. Han er medstifter av Marsz Równości (Likestillingsmarsj) i Lublin og foreningen Miłość Nie Wyklucza («Kjærlighet utelukker ikke»), samt skaperen av dokumentarfilmen Artykuł osiemnasty (2017).

Bartosz Staszewski
Født23. sep. 1990Rediger på Wikidata (33 år)
Malmö
BeskjeftigelseAktivist, LHBT-aktivist, filmregissør Rediger på Wikidata
EktefelleSławomir Wodzyński[1]
NasjonalitetPolen[2]
Nettstedhttps://bartstaszewski.pl/
IMDbIMDb
Bartosz Staszewski på Commons

Biografi rediger

Han debuterte som regissør, manusforfatter, produsent og filmfotograf av dokumentaren Tableciarze (2014), som handler om innvandrere som reiste til Sverige under unntakstilstanden i Polen. Filmen ble vist på Krakow filmfestival, filmfestivalen i Bagdad og dokumentarfilmfestivalen i Igława. På Emigra Emigration Film Festival mottok Bartosz Staszewski en individuell pris for sin dokumentarfilm. Han er også filmfotograf av dokumentaren Kopciuszek (2016), regissert av Magdalena Sienicka.

regisserte også dokumentarfilmen Artykuł osiemnasty (2017), som presenterte historien om den mislykkede innføringen av registrert partnerskap i Polen og den offentlige debatt om rettighetene til LHBT-samfunnet. Filmen var kontroversiell allerede under produksjonen.[4].

Aktivisme rediger

Den første likestillingsmarsjen i Lublin rediger

 
Den første Likestillingsmarsjen i Lublin

I 2018 var Staszewski den formelle arrangøren av den første likestillingsmarsjen i Lublin. Fem dager før marsjen, 8. oktober, forbød byens president Krzysztof Żuk både marsjen og motdemonstrasjonene som var blitt kunngjort mot den.[5] under henvisning til den polske forsamlingsloven (Prawo o zgromadzeniach), som tillater forbud av en offentlig forsamling på grunn av en betydelig trussel mot liv, helse eller eiendom. Som arrangør av marsjen måtte Staszewski gå til retten for å oppheve forbudet, noe han klarte å gjøre dagen før begivenheten. Likestillingsmarsjen ble forstyrret gjentatte ganger og politiet måtte bruke pepperspray og vannkanoner for å avvise motdemonstrantene,[6]

Annen likestillingsmarsj i Lublin rediger

24. september 2019 forbød Lublins Krzysztof Żuk igjen en likestillingsmarsj i Lublin som var planlagt til 28. september. Som arrangør av marsjen anket Staszewski avgjørelsen til retten, som to dager senere opphevet forbudsvedtaket[7].

Regnbueflagg med ørn rediger

 
Bartosz Staszewski (til venstre) bærer et regnbueflagg med en ørn under likestillingsmarsjen i Częstochowa, 2018

I løpet av likestillingsmarsjen i Częstochowa i 2018 måtte Bartosz Staszewski legitimere seg på grunn av et flagg med en hvit ørn på regnbuebakgrunn som han hadde med seg. Begrunnelsen som ble oppgitt var at flagget representetre en fornærmelse mot statssymboler under artikkel 137 § 1 i den polske straffeloven (Kodeks karny), Den daværende innenriks- og administrasjonsminister Joachim Brudziński beskyldte Staszewski for å «vanhellige polske nasjonale symboler»[8]. Brudzińskis handlinger utløste protester fra LHBT-samfunnet under slagordet «Regnbue fornærmer ikke». Aktivistene offentliggjorde en appell med over 10 000 underskrifter og organiserte en stor demonstrasjon ved innenriksdepartementet[9].

Saken populariserte den nye versjonen av flagget i LHBT-miljøet,[10] men resulterte også i flere etterforskninger mot personer som benyttet flagg eller T-skjorter med symbolet. Ingen av disse sakene resulterte i rettssaker eller straff for aktivistene.[11][12]

 
Polens regnbueflagg

13. juli 2019, etter likestillingsmarsjen i Kielce, ble Staszewski og Karol Opic som bar regnbueflagget med ørn arrestert av politiet på grunn av anklager om fornærmelse av statssymboler. Retten fant at det ikke var noen rimelig mistanke om at det var begått noen forbrytelse i denne saken, og derfor var det ifølge loven ikke grunnlag for forvaring. I tillegg uttalte retten at «det er et kjent faktum at regnbuens farger brukes av mennesker som identifiserer seg med LHBT-samfunnet til å demonstrere sin tilhørighet til det, og ikke til å ærekrenke eller fornærme.»[13]

Protest mot klistremerker fra Gazeta Polska rediger

24. juli 2019 la det konservative ukebladet Gazeta Polska («Den polske avisen») inn et klistremerke «LHBT-fri sone» i sin utgave,[14] Som reaksjon saksøkte Staszewski avisen for brudd på personlige rettigheter, og fremsatte en anmodning om å trekke klistremerkene. Tingretten i Warszawa ga en midlertidig forføyning for å stanse distribusjon av klistremerkene i påvente av rettssaken.[15]

Priser og nominasjoner rediger

I 2019 mottok han den europeiske Toleranseprisen for 2019 «i anerkjennelse av hans utholdenhet og konsistens i handling» [16].

I september 2020 ble han valgt av The Barack Obama Foundation til å delta i Leaders: Europe 2020-programmet som en av 35 nye ledere som opererer i den offentlige, ikke-statlige og private sektoren for det felles beste. I desember 2020 ble han oppført på Bloomberg Businessweeks Ones to Watch 2020-listen knyttet til Bloomberg 50-listen. I februar 2021 ble navnet hans inkludert i Times 100 Next 2021-liste.[3].

Referanser rediger

  1. ^ replika-online.pl, besøkt 18. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ notesfrompoland.com, besøkt 1. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «2021 TIME100 Next: Bart Staszewski». Time. Besøkt 11. april 2021. 
  4. ^ Paweł Kośmiński (13. april 2017). «"Artykuł 18". Głośny film wchodzi na ekrany kin. Odbierze argumenty obrońcom małżeństwa jako związku kobiety i mężczyzny?». Wyborcza.pl. Besøkt 11. april 2021. 
  5. ^ Redakcja (9. oktober 2018). «Marsz Równości w Lublinie. Prezydent Krzysztof Żuk zakazał marszu i kontrmanifestacji». Kurier Lubelski (polsk). Besøkt 11. april 2021. 
  6. ^ «Tęczowy pochód przejdzie w Lublinie». www.rp.pl (polsk). 13. oktober 2018. Besøkt 11. april 2021. 
  7. ^ «Marsz Równości 2019. Sąd uchylił zakaz prezydenta Lublina». Onet Lublin (polsk). 26. september 2019. Besøkt 11. april 2021. 
  8. ^ «Biały orzeł na tęczowym tle. Minister Brudziński zarzuca "profanację" symboli narodowych». TVN24 (polsk). Besøkt 11. april 2021. 
  9. ^ «Panie Brudziński, tęcza nie obraża!». dzialaj.akcjademokracja.pl (polsk). Arkivert fra originalen 10. april 2021. Besøkt 11. april 2021. 
  10. ^ «Tęcza nie obraża? "Dzięki fobiom Brudzińskiego flaga dotarła do szerszej publiczności" [WYWIAD]». www.gazetaprawna.pl (polsk). 12. juli 2018. Besøkt 11. april 2021. 
  11. ^ Kajetan Kurkiewicz (4. september 2018). «Prokuratura w Poznaniu nie będzie ścigać za tęczowego orła». poznan.wyborcza.pl. Besøkt 11. april 2021. 
  12. ^ Remigiusz Jaskot (19. mars 2019). «Prokuratura zbadała tęczowego orła. Zła wiadomość dla homofobów». bydgoszcz.wyborcza.pl. Besøkt 11. april 2021. 
  13. ^ Grzegorz Walczak (18. desember 2019). «Po marszu równości w Kielcach. Aktywiści wygrali z policją. Nie mieli prawa ich zatrzymać». kielce.wyborcza.pl. Besøkt 11. april 2021. 
  14. ^ «Polish newspaper to issue 'LGBT-free zone' stickers». BBC News (engelsk). 18. juli 2019. Besøkt 11. april 2021. 
  15. ^ «Poland court bans 'LGBT-free zone' sticker from sale». BBC News (engelsk). 25. juli 2019. Besøkt 11. april 2021. 
  16. ^ Hannakampf, Sabine (6. oktober 2019). «European Tolerantia Awards 2019». männer* (tysk). Besøkt 11. april 2021. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bartosz_Staszewski&oldid=23961115»