Bartel Leendert van der Waerden

Bartel Leendert van der Waerden (/ʋardən/) (født 2. februar 1903 i Amsterdam, død 12. januar 1996 i Zürich) var en nederlandsk matematiker.

Bartel Leendert van der Waerden
FødtBartel Leendert van der Waerden
2. feb. 1903[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Amsterdam[5][6]
Død12. jan. 1996[1][2][4][7]Rediger på Wikidata (92 år)
Zürich[8][9]
BeskjeftigelseMatematiker, universitetslærer, matematikkhistoriker, historiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Amsterdam (19191924)[10]
Georg-August-Universität Göttingen (19241925)[11]
Universität Hamburg (19261927)[12]
Doktorgrads-
veileder
Hendrik de Vries (1926)[13]
FarTheo van der Waerden
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
Medlem av
8 oppføringer
Det saksiske vitenskapsakademiet (19341945) (ordinær medlem)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1949–)
Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1951–) (korresponderende medlem)[14]
Det saksiske vitenskapsakademiet (19451996) (korresponderende medlem)
Det saksiske vitenskapsakademiet (1996–) (æresmedlem)
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Institute of Mathematical Statistics (1961–) (Fellow of the Institute of Mathematical Statistics)[2]
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst (1973)[15]
Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen (1961)[15]
Æresdoktor ved universitetet i Leipzig (1985)[15]
Cothenius-Medaille (1969)
Fellow of the Institute of Mathematical Statistics (1961)[2]
Arbeidssted
7 oppføringer
Universitetet i Leipzig (19311945)[16]
Universitetet i Zürich (19511972)[17]
Universitetet i Groningen (19281931)[18]
Universitetet i Amsterdam (19491950) (verv eller stilling: Professor by special appointment)[19][20]
Universitetet i Amsterdam (19501951) (verv eller stilling: Dutch ordinary professor)[21][22]
Royal Dutch Shell (19451947)[23][24]
Johns Hopkins University (19471948) (verv eller stilling: gjesteforsker)[25]
FagfeltAlgebra, kombinatorikk, matematikk,[26] matematikkens historie[26]
Doktorgrads-
studenter
34 oppføringer
David van Dantzig (1931)[27]
Herbert Seifert (1932)[28]
Hans Salié (1932)[29]
Helmut Ulm (1936)[30]
Yaroslav A. Tagamlitski (1943)[31]
Hans Richter (1936)[31]
Wouter Peremans (1949)[31]
Jan van Deemter (1950)[31]
Walter Brödel (1934)[31]
Hans Rudolf Fischer (1959)[31]
Günther Frei (1968)[31]
Herbert Gross (1960)[31]
Guerino Mazzola (1971)[31]
Erwin Neuenschwander (1972)[31]
Wei-Liang Chow (1936)[31]
Helmut Schiek (1941)[31]
Wyllis Bandler (1963)[31]
Fritz Kubli (1970)[31]
Siegfried Böhme (1935)[31]
Süleyman Sencer (1938)[31]
Georg Wintgen (1941)[31]
Johannes Heyne (1941)[31]
Friedrich Ulmer (1964)[31]
Erich Groth (1936)[31]
Peter Kall (1963)[31]
Hugo Daniel Scolnik (1973)[31]
Willy Furter (1973)[31]
Cornelis Gijsbert Gerardinus van Herk (1951)[31]
Dietmar Onigkeit (1971)[31]
Jürg Kohlas (1967)[31]
Willi Walser (1967)[31]
Herbert Studer (1966)[31]
Kurt Germann (1963)[31]
Kam-Tim Leung (1957)[31]
Kjent for
7 oppføringer
Moderne Algebra
Van der Waerden's theorem
Van der Waerden test
van der Waerden Permanent Conjecture
Van der Waerden notation
Van der Waerden number
Infeld–Van der Waerden symbols

Livsløp rediger

Van der Waerden er sønn av en matematikklærer. Allerede som ung viste han seg som en matematisk begavelse. I 1919 begynte han sine studier i matematikk i Amsterdam med blant annet Hendrik de Vries som lærer. Senere studerte han i Göttingen under Emmy Noether. I 1928 ble han professor ved Universitetet i Groningen og i årene 1931 til 1945 var han professor og direktør ved matematisk institutt Universität Leipzig. Hans samtidige, Werner Heisenberg og interesse for kvantemekanikk hadde ledet ham dit. Gjennom seminarer ved universitetet fremkom boken Gruppeteoretiske metoder innen kvantemekanikk.

I 1940-årene ble det vanskelig for ham i Tyskland idet han ikke ville oppgi sitt nederlandske statsborgerskap. Etter krigen arbeidet han en tid for Shell i Amsterdam før han gikk til det amerikanske Johns Hopkins University og var professor der i årene 1948-1951. Fra 1951 til 1972 var han professor ved Universität Zürich.

Virke rediger

Han er kjent for sin tobinds lærebok i algebra som utkom første gang i 1930 med tittelen Moderne algebra. Dette arbeidet var sterkt påvirket av forelesninger av Emil Artin og Emmy Noether. Dette var den første læreboken som reflekterte de store endringer som skjedde innen algebra på begynnelsen av det 20. århundre og ble et standardverk gjennom flere tiår.

Han befattet seg også med anvendelser av elementærgeometeri, aksiomer innen geometri, statistikk, topologi og tallteori. Med et så vidt interessefelt er han oppfattet som en av de siste generalistene innen matematikken.[trenger referanse] Van der Waerdens sats er en viktig læresetning innen Ramsey-teori og innen kombinatorikk.[trenger referanse]

I 1953 beviste han sammen med Kurt Schütte «kyssetallproblemet» i tre dimensjoner der en sentral kule kan berøres av maksimalt ytterligere tolv like store kuler. Ifølge Richard Gregory tror en at Isaac Newton mente antallet kunne settes til 13.[32]

I tillegg var han en ledende vitenskapshistoriker og befattet seg særlig med gresk matematikk og algebraens historie.

Van der Waerden ble den 12. januar 1996 innvalgt som æresmedlem i Sächsische Akademie der Wissenschaften, (Det saksiske vitenskapsakademi). Gjennom mange år var han utgiver av de Matematiske Analer.

Verk rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Scientific Legacy Database, besøkt 16. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 65723[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 120611784[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ University of Amsterdam Album Academicum ID id002746, besøkt 9. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Bartel Leendert Waerden, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id waerden-bartel-leendert[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Album Academicum, University of Amsterdam Album Academicum ID id002746, besøkt 9. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 68-[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 84-[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 94-[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Mathematics Genealogy Project, genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 24. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ HAdW member ID 658[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c hls-dhs-dss.ch[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 141-[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 333-[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 101-[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 330[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Album Academicum, University of Amsterdam Album Academicum ID id002746, besøkt 15. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ elpub.bib.uni-wuppertal.de, side(r) 330-[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ Album Academicum, besøkt 15. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.sciencedirect.com, side(r) 128[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Google-bokidentifikator EEWLoVnoUMsC, side(r) 90[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ books.google.cat, side(r) 90[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000605472, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  27. ^ Mathematics Genealogy Project, genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 24. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ Mathematics Genealogy Project, genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 24. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ Mathematics Genealogy Project, genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 24. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ Mathematics Genealogy Project, genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 24. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ Casselman zum Kissing Number Problem und seiner Geschichte, Notices of the AMS, 2004, Heft8, pdf Datei

Litteratur rediger

  • Rüdiger Thiele: Van der Waerdens Leipziger Jahre, 1931-1945, Mitteilungen der DMV Bd. 12, 2004, Nr.1, S. 8-20.
  • Rüdiger Thiele: Van der Waerden in Leipzig, Edition am Gutenbergplatz Leipzig 2009, ISBN 978-3-937219-36-3 (EAGLE 036) [1].

Eksterne lenker rediger