Barnevelsignelse
Barnevelsignelse er overgangsrite som brukes i flere kristne trossamfunn som ikke praktiserer dåp av barn. Ritualet omfatter bønn for barnet, og en velsignelse av barnet.
Barnevelsignelsen er ikke en «dåp», derfor regnes ikke de som er barnevelsignet som medlemmer i kirkesamfunnet, men som tilhørige eller tilsluttet. Denne tilhørigheten kan likevel utløse økonomisk tilskudd til trossamfunn, fra den norske stat.
rediger
Å gi barnet et navn er ikke en del av barnevelsignelsen. Men vanligvis kunngjøres barnets navn under denne seremonien.
Ofte markeres seremonien hjemme hos familien sammen med slekt og venner.
Barnevelsignelse i pinsebevegelsen rediger
Det er frivillig å la et barn barnevelsigne i pinsebevegelsen. Men de fleste blir barnevelsignet og det er vanlig å ha barnevelsignelsen når barnet er noen måneder gammelt.
Denne seremonien finner sted i et av menighetens møter, som regel i et søndagsmøte. Familien kommer frem og blir presentert for menigheten. Møtelederen eller pastoren, holder barnet, og sammen med menigheten blir barnet, på en enkel måte, bedt for og velsignet.
Barnevelsignelsen praktiserer fordi pinsebevegelsen ikke har barnedåp, men troende dåp, vanligvis (feilaktig) omtalt som voksendåp. Dåpen er frivillig og skjer på den kristnes bekjennelse og tro, og ikke på grunn av alder eller fordi en blir voksen. Den eneste betingelse for å bli døpt er bekjennelsen av å tro på Jesu Kristi frelsesverk. Derfor kalles dåpen troende dåp, og det er ikke uvanlig at ganske unge mennesker lar seg døpe.