Barnehage

pedagogisk tilbud på dagtid for barn under skolepliktig alder

Barnehage, eller barnehave, (av tysk Kindergarten) er en institusjon for barn som er under skolepliktig alder. De første barnehager ble grunnlagt av den tyske pedagogen Friedrich Fröbel (1782–1852).[trenger referanse]

Barnehave

Norge rediger

 
Utmarkveien barnehage på Bøler i Oslo.
 
Barnehagebarn med foreldre under en 17. mai-feiring.

Barnehager har over tid blitt veldig vanlige i Norge. Fra 1970-årene har det foregått utbygging av barnehager over hele landet.

I Norge blir alle barnehager drevet etter lov om barnehager og rammeplan for barnehager. Alle barnehager skal i utgangspunktet ha en daglig leder med barnefaglig eller pedagogisk utdanning, men det kan søkes om dispensasjon fra dette kravet. Pedagogiske ledere må ha førskolelærerutdanning.

Etter barnehagelovens formålsparagraf skal barnehagen blant annet bidra til å gi barn en oppdragelse i tråd med kristne og humanistiske grunnverdier.[1] Private barnehager kan imidlertid i vedtektene bestemme at denne delen av formålsparagrafen ikke skal gjelde. Det er vedtatt en ny formålsparagraf som ikke henviser til spesifikke religioner eller livssyn, men denne er imidlertid ikke trådt i kraft ennå.[når?]

Opptak til barnehage rediger

Opptak til barnehagene er i første omgang basert på det geografiske området som barnehagen ligger i. Opptaket kan også være avgrenset til for eksempel et borettslag eller en bestemt aldersgruppe. Opptakskriteriene defineres av eieren av barnehagen. Kommunen har ansvaret for å tilrettelegge for barn med funksjonshemminger. Hvis man har fått avslag på søknad om barnehageplass, finnes ingen garanti for at man får plass ved senere opptak derom man søker igjen. Det opereres ikke med nummererte ventelister, men gjøres ny vurdering av alle søkere på listen for hver ny ledig plass.

 
Margarinfabrikken barnehage på Sagene i Oslo er en av Norges største barnehager med plass til nesten 500 barn.

Stortingets barnehageforlik i 2003 førte til at foreldrebetalingen ble redusert, sammen med en voldsom utbygging. Fra 2006 til 2007 fikk 20 700 flere barn heltidsplass. Økt anvendelse av heltidsplass skjedde på samtlige alderstrinn. I 2007 var 74 prosent av nye barn i barnehage under tre år. I 2017 fantes det 5980 barnehager i Norge. 46 prosent av barnehagene er kommunale og 54 prosent er private.[2]

I Norge gikk 283 000 barn i alderen 1–5 år i barnehage I 2017. Dette utgjør 91,1 prosent av barna i barnehagealder. Andelen 1–5-åringer i barnehage økte fra ca. 84 % ved utgangen av 2007.[3]

Kontantstøtten, som for 2017 er satt til kr 7500 pr. måned, utgjør en vesentlig mindre offentlig utgift.[4] Til gjengjeld bidrar den offentlige støtten til barnehager til at flere foreldre kan ta seg betalt arbeid og dermed betale mer skatt.[5]

Makspris for barnehager rediger

I 2004 ble makspris innført i Norge, da med 2750 kr som makspris. Dette gjelder for både private og offentlige barnehager. Kostpenger kommer i tillegg. Prisen ble så satt ned til 2250 kr i 2006. Fra 2007 til 2013 sto maksprisen uendret på 2330 kr. I 2014 ble satsen satt opp til 2405 kroner. I 2019 var maksprisen til 3040 kr og i 2020 var maksprisen 3135 kr per måned. For 2021 er maksprisen satt til 3230 kr.

Norge er blant landene som betaler minst for barnehage i Europa.[6][7]

Steinerbarnehager rediger

I Norge finnes det i 2008 over 60 Steiner-barnehager. Barnehagene bygger på en aldersspesifikk pedagogikk utviklet av Rudolf Steiner og en antroposofisk livsanskuelse. I den første 7-årsperioden introduseres barnet for antroposofisk tankegods, som skal hjelpe den videre utviklingen av dets vilje, følelse- og tankevirksomhet.

Universitetsbarnehager rediger

Universitetsbarnehager er partnerskap mellom høyere utdanningsinstitusjoner med barnehagelærerutdanning og barnehager.

Oslomet – storbyuniversitetet, Universitetet i Stavanger og Nord universitet har ordninger med universitetsbarnehager.

Universitetsbarnehager ved OsloMet er partnerskap mellom Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet og barnehager i Osloregionen. Ordningen ble implementert i barnehagelærerutdanningen ved OsloMet i 2019. Per oktober 2023 deltar følgende barnehager i ordningen: Lønnås barnehage, Høvik barnehage, Midstuen Kanvas-barnehage, Ahus-barnehage 3, Hundremeterskogen barnehage, Søråsteigen barnehage og Solbergtunet barnehage.[8]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Utdanningsdirektoratet. «Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver» (PDF). Utdanningsdirektoratet. Arkivert fra originalen (PDF) 30. juni 2022. Besøkt 2. juni 2022. 
  2. ^ «Barn i barnehagen —Utdanningsspeilet». Utdanningsspeilet. Besøkt 3. juli 2018. 
  3. ^ «Barn i barnehagen | Utdanningsspeilet». Utdanningsspeilet. Besøkt 3. juli 2018. 
  4. ^ «Satser - www.nav.no». NAV (norsk). Arkivert fra originalen 3. juli 2018. Besøkt 3. juli 2018. 
  5. ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Foreldre-betaler-mindre-enn-forutsatt-for-barnehage-7419571.html#.UsEWxFJGijc
  6. ^ Yoopies. «Norge betaler minst for barnehage». Yoopies (norsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  7. ^ «Auka makspris frå Stortinget gav høgare barnehagesatsar i kommunane». ssb.no (norsk). Besøkt 28. desember 2020. 
  8. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Universitetsbarnehager». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 27. oktober 2023. 

Eksterne lenker rediger