Barnebortføring

Barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Et barn kan også bli ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet (f.eks. et ferieopphold eller samvær). Reglene for barnebortføring og tilbakeholdelse er de samme, og begrepet «barnebortføring» omfatter begge forhold. Når en forelder holder et fellesbarn fra å bruke besøksrett, men begge foreldre bor i samme land, kan dette kalles bortføring dersom barnets adresse holdes skjult uten skjellig grunn av den av foreldrene som har barnet .

I de fleste barnebortføringssaker er det en av foreldrene som bortfører barnet. Begrepet omfatter også de tilfeller der besteforeldre eller en annen slektning bortfører barnet, og reglene er de samme. Dersom barnet er kidnappet av fremmede, eventuelt mot løsepenger, anses det ikke som barnebortføring i denne forstand.

Vilkårene for at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring

For at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring, må gjenværende forelder ha del av foreldreansvaret, og barnet må ha vært bosatt i det landet som krever barnet tilbakelevert.

Foreldreansvar

Hvem som har foreldreansvaret for barnet følger som oftest av reglene i det landet hvor barnet er bosatt. For barn som er bosatt i Norge følger foreldreansvaret enten direkte av reglene i barneloven, barnevernloven, av avtale mellom foreldrene, eller av en domstolsavgjørelse. Reglene i barneloven er som følger

Foreldre som er gift har felles foreldreansvar for felles barn. Gifter foreldrene seg etter at barnet er født, får de også felles foreldreansvar for felles barn.

Samboere får felles foreldreansvar for felles barn. Dette gjelder for barn født etter 1. januar 2006. Før denne datoen måtte ugifte foreldre sende melding til folkeregisteret om at de skulle ha felles foreldreansvar. Har de ikke sendt slik melding, har mor foreldreansvaret alene.

Dersom foreldrene ikke har vært gift eller bodd sammen, har mor foreldreansvaret alene. Foreldrene kan likevel avtale at de skal ha felles foreldreansvar. Slik avtale må meldes til folkeregisteret for å være gyldig.

Når foreldre som har felles foreldreansvar flytter fra hverandre, vil de fortsatt ha felles foreldreansvar, med mindre de avtaler noe annet. Hvis de ikke blir enige om dette, kan de be domstolene om å avgjøre spørsmålet.

Bosted

Barnets bosted er avgjørende for om det foreligger en ulovlig barnebortføring. I noen tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre i hvilket land barnet har sitt faste bosted, f eks hvis barnet har bodd i flere land.

Etter Haagkonvensjonen er det barnets faktiske bosted som er avgjørende, dvs at det ikke er avgjørende hvor barnet er registrert bosatt. Det er heller ikke avgjørende om barnet er statsborger av det aktuelle landet.

Internasjonalt regelverk om barnebortføring

En rekke land har avtalt regler som skal gjelde når en ulovlig bortføring har funnet sted. Norge er tilsluttet to internasjonale konvensjoner om barnebortføring; Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 og Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980. Begge konvensjonene er gjennomført i norsk rett ved lov av 8. juli 1988 nr. 72 (barnebortføringsloven). I tillegg har vi en nordisk konvensjon som gjelder mellom de nordiske landene. Haagkonvensjonen er mest praktisk og anvendt av flest land.

Bistand fra norske myndigheter

Hvilken bistand som gis fra norske myndigheter avhenger av om barnet er bortført til/fra et land som er tilsluttet en internasjonal konvensjon om barnebortføring. Informasjonen på disse sidene er derfor delt inn i to hovedgrupper; konvensjonsland og ikke-konvensjonsland.

• Justisdepartementet bistår i barnebortføringssaker mellom konvensjonsland.
• Utenriksdepartementet bistår i barnebortføringssaker til land som ikke har tiltrådt en konvensjon.
• Politiet bistår med å lokalisere barnet eller bortfører, og mottar anmeldelser.

Eksterne lenker

• Norge offisielle side om barnebortføring
• Foreningen for foreldre av bortførte barn
• Haag konvensjonen av 25. oktober 1980
• Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980
• Barnebortførinhsloven av 8. juli 1988 nr. 72
• Barneloven kap 5
• Torunn E. Kvisberg: Internasjonal barnebortføring, med hovedvekt på Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980. Gyldendal Oslo 1994.
• Jon Gisle et al: Jusleksikon. Kunnskapsforlaget 2 utg Oslo 2002.