Barberskum
Barberskum er et stoff som påføres på ansiktet eller hvor enn håret man ønsker å barbere vokser, for å gi smøring og unngå kutt under barbering. Barberskum er ofte kjøpt i en sprayboks, men kan også kjøpes i boks eller på tuber. Barberskum i en sprayboks er ofte skum eller gel. Kremer som er i tuber eller bokser blir ofte brukt med en barberkost til å produsere et fyldig skum (oftest brukt i våt barbering). Kremen selv består vanligvis av en blanding av olje, såper, surfaktanter og vann eller alkohol, produsert under nøye kontrollerte betingelser for å sikre riktig pH og konsistens.
Historie rediger
En tidlig form for barberskum er dokumentert i Sumer rundt år 3000 f.Kr.. Dette stoffet kombinert alkalier fra trevirke og animalsk fett og ble påført skjegget som en forberedelse til barbering. Fram til begynnelsen av det 20. århundre ble stykker med hardt barbersåpe ble anvendt. Senere ble tuber som inneholdt oljer og mild såpe solgt. Nyere kremer som ble introdusert i 1940-årene produsert verken skum eller trengte børster for å påføres, ofte referert til som børsteløse kremer. Såper brukes ved å fukte en barberkost, som er laget av enten villsvinhår eller grevlinghår, og ved å virvle børsten på såpestykket og deretter ssmøre det ut i ansiktet med børsten. Børsteløse kremer produserer ikke et skum, og dermed fjernes evnen til å beskytte huden mot kutt. Tradisjonelle såper er fortsatt tilgjengelig i dag fra slike produsentene som The Art of Shaving, Crabtree og Evelyn og Geo. F. Trumper.
Den første sprayboksen med trykksatt barberskum ble introdusert av Carter-Wallace i 1949. I det påfølgende tiåret ble denne formen markedsledene i USA og utgjorde to tredjedeler av det amerikanske markedet for barberings preparater. Gassen i barberskum beholdere inneholdt opprinnelig klorfluorkarboner (KFK), men dette stoffet ble etter hvert i økende grad antatt å være skadelig for jordens ozonlag. Dette førte til restriksjoner og eller reduksjoner i bruken av KFK som drivgass.
All bruk av KFK ble forbud i slutten av 1970 og utover. Gassformig hydrokarbon i drivgassen slik som blandinger av pentan, propan, butan og isobutan kunne brukes istedenfor KFK. På grunn av den store andelen av vann i trykksatt barberskum var risikoen fra normalt brennbare hydrokarboner redusert. Logikken bak en barberskum på sprayboksen er dette: ved å ha barberskum på sprayboks i stedet for krem eller såpe kan personen som barberer seg spare tid ved ikke å måtte smøre seg med krem eller såpe for å bygge opp skum. Selv om dette er sant, er det hevdet at denne metoden fjerner mye av den opprinnelige hensikten bak kremen og eller såpen i prosessen. Barberskum på sprayboks eneste formål er å smøre ansiktet slik at knivbladene kan kutte hårene effektivt.
I 1970 ble barbering gel på sprayboks utviklet. I 1993 patenterte The Procter & Gamble Company en etter-skummende gel blanding som omdanner gelen til et skum etter påføring på huden, som kombinerer egenskapene av både skum og geleer.