Banffshire (skotsk-gælisk: Siorrachd Bhanbh; skotsk: Coontie o Banffshire, «county of Banffshire») er et stattholderskap og tradisjonelt grevskap i Skottland. Det var et langt og smalt distrikt som strakte seg fra området rundt landsbyen Tomintoul i Cairngorms til Banff og Macduff ved bukten Moray Firth.[1] Grevskapsbyen er Banff, men den største bosetningen er byen Buckie i vest. Den grenser til bukta Moray Firth i nord, Moray og Inverness-shire i vest og Aberdeenshire i sør. Som grevskap hadde det flere eksklaver inne i Aberdeenshire, med St. Fergus som den største.

Banffshire
Areal1 660 km²
Befolkning47 756 (2011)

Befolkningen i regionen forble for det meste katolsk etter reformasjonen, hvilket medførte store konflikter. Under den engelske borgerkrigen var Banffshire et rojalistisk område.

Lokalstyre rediger

Fra 1890 til 1975 var området et administrativt grevskap, med administrasjonssenter i Banff. Mellom 1890 og 1975 var grevskapet Banff, også kjent som Banffshire, sitt eget grevskapsråd (county council). I 1975 ble Banffshire nedlagt med den hensikt å opprette lokal styre og dets område ble delt med Moray, Banff og Buchan med tilsvare distrikter med lokalstyre, som lå i området Grampian. I 1996 ble Grampian-regionen avskaffet, og området ligger nå innenfor rådsområdene Moray og Aberdeenshire (merk at begge disse samfunnene har forskjellige grenser til de historiske fylkene med samme navn).

Historie rediger

 
Ben Rinnes
 
Cullen House, Banffshire

Det er betydelige bevis på menneskelig bosetning i forhistorisk tid som finnes særskilt nær kysten. For eksempel ligger Longman Hill, en gravhaug fra bronsealderen[2] og Cairn Lee er en gravhøyde, opprinnelig en stor steinrøys, også fra bronsealderen, men har siden sunket sammen. Den er i den nordlige delen av Banffshire i nærheten av elven Burn of Myrehouse.[3][4]

I tidlig historisk tid utgjorde Banffshire, i likhet med regionene i vest og øst, en del av kongeriket til de nordlige piktene, betegnelsen på et oldtidsfolk i sentrale og nordlige Skottland. Navnet Fiddich er antagelig identisk med navnet på en av de piktiske underavdelingene. Pit og for (som i Pitlurg og Fordyce) er piktiske elementer i stedsnavn.[5]

Folkespråket i Banffshire, som det i Aberdeenshire, tilhører den nordøstlige divisjonen av skotske dialekter. Begge områder har karakteristikken av å lyde f i stedet for wh i visse ord; som fah, fahn, fahr for who, when, where (hvem, når, hvor). «Fahr are ya gain?» («Where are you going?» Hvor skal du?).[5]

I området finnes Kirk of Gamrie fra 1100-tallet, en kirke dedikert sankt Johannes.[6] Det er også en rekke festninger fra middelalderen, som Inchdrewer Castle, et tårnhus fra 1500-tallet, Fordyce Castle, hvor de eldste delene er fra 1592, og Ballindalloch Castle, kjent som «perlen i nord»,[7] som har vært residensen til baronene Macpherson-Grant siden 1546.[8] I dag er den mer et adelig slott enn en borg etter store endringer på 1800-tallet.

Fram til 1891 inneholdt grevskapet forskjellige eksklaver som var lokalt lokalisert i Aberdeenshire, den største var sognet og landsbyen St. Fergus.[9][1]

Bosetninger rediger

 
Banff
 
Buckie
 
Dufftown
 
Gardenstown

Referanser rediger

  1. ^ a b Banffshire, Undiscovered Scotland
  2. ^ «Longman Hill (Long Barrow)», The Modern Antiquarian. 24. desember 1924.
  3. ^ United Kingdom Ordnance Survey Map 1:50,000 (2004)
  4. ^ Burnham (red.): "Cairn Lee". The Megalithic Portal
  5. ^ a b Banffshire. Chapter 10. The People—Race, Language, Population, Electric Scotland
  6. ^ «St John's Kirk Gamrie», University of Aberdeen
  7. ^ «Ballindalloch Castle», Historic Houses
  8. ^ «Welcome», Ballindalloch Castle. Arkivert fra originalen den 18. mars 2015.
  9. ^ «St Fergus through time», Census tables with data for the Scottish Parish. Visionofbritain.org.uk.

Eksterne lenker rediger