Ballenstedt

Ballenstedt
Ballenstedt am Harz
Land	Tyskland
Delstat	Sachsen-Anhalt
Postnummer	06493
Retningsnummer	039483
Areal	236 km²
Befolkning	7 770 (2011)
Bef.tetthet	32,92 innb./km²
Høyde o.h.	228 meter
Første gang omtalt	1073
Bystatus	1543
Nettside	www.ballenstedt.de/
	Posisjonskart Ballenstedt Ballenstedt (Tyskland)
	; Ballenstedt; 51°43′12″N 11°14′15″Ø
	Ballenstedt på Commons

Ballenstedt er en småby nord i den østlige del av Harz. Byen ligger i Landkreis Harz i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Turiststrekningen Den romanske landevei går gjennom byen. Nabobyer er Quedlinburg (10 km) og Aschersleben (15 km).

Historie rediger

Adelsmannen Ballo fra Thüringen grunnlag den første bosettingen på stedet i 531.^[2] Et dokument utstedt i forbindelse med grev Esico von Ballenstedt ble laget i 1030. På 1000-tallet fantes på Slottsfjellet et benediktinerkloster, som besto helt til 1525. Grevene av Ballenstedt som kalles askaniere er forgjengerne til de anhaltinske fyrstehusene. Blant de mest betydningsfulle askanierne er Albrekt Bjørnen, den første markgreve av Markgrevskapet Brandenburg. Albrekt ble i 1170 bisatt i klosterkirken i Ballenstedt.

Under den tyske bondekrigen ble benediktinerklosteret stormet og delvis ødelagt. Fyrst Wolfgang av Anhalt sekulariserte klosteret i 1525 og omgjorde det til sin residens. Byen fikk byrettigheter i 1543. En festning ble oppført 1551 og i 1582 blir Ballenstein rådhus nevnt første gang. Under tredveårskrigen, i 1626 ble byen stormet og plyndret av Wallensteins tropper.

Byen ble videre utvidet på 1600-tallet av fyrstene av Anhalt-Bernburg. På restene av det gamle klosteret oppsto et representativt slott. I 1765 ble byen residensby for Friedrich Albrecht (Anhalt-Bernburg) og dermed begynte en politisk, økonomisk og kulturell blomstringstid for stedet. Et uttrykk for dette er byggingen av slottsteatret som ble fullført i 1788. Albert Lortzing og Franz Liszt opptrådte senere i teatret.

Peter Joseph Lenné anla slottsparken i 1858.

Under nasjonalsosialismen ble stedets jødiske befolkning arrestert og brakt til intetgjørelsesleire. Under den andre verdenskrigen arbeidet ca 100 tvangsarbeider fra Polen på gummifabrikken anlagt på slottsområdet i 1936. En nasjonalsosialistisk internatskole ble oppført på stedet i 1936. Skolen ble etter krigens avslutning brukt som partiskole for SED.

Slottet ble i 1949 overført til det offentlige og brukt som skogbruksskole. Først mot slutten av DDR-tiden ble det gjort forsøk på å fremme turisttrafikken til stedet. En rekke virksomheter ble nedlagt etter Murens fall og befolkningstallet sank fra 12 000 til 8 000.

I 2010 ble byen gitt statlig anbefaling som rekreasjonssted (tysk:Erholungsort).