Balders drømmer
Balders drømmer (norrønt Baldrs draumar), eller Vegtamskvadet som det også kalles, er et av gudediktene i Den eldre Edda. Det er et dystert og uhyggelig dikt, et av de korteste eddadiktene, hvor Balder har vonde drømmer og Odin rir til Helheimen for å finne ut hvem dødsrikets herskerinne Hel har dekket bord for. Det viser seg at det er Odins sønn Balder som er ventet til dødsriket. Diktet forholder seg til myten om Balders død som er i overensstemmelse med Gylfaginning.
Balder har mareritt (et ord som har norrøn opprinnelse, Mare som farer over den som sover) og Odin rir på Sleipner til Helheimen for å undersøke: «Fram reid Odin / farvegen dunde; / til høge halli / åt Hel kom han.» Han finner graven til en volve og gjenoppliver henne. Her, som i mange andre mytologiske fortellinger, skjuler Odin seg bak andre navn: Vegtam – «den reisevante». I deres samtale forteller volven om Balders skjebne og forteller at han skal dø, og broren Hod skal bli hans banemann, og jotunkvinnen Rind vil føde en hevner, hans navn er Vale. Til sist spør Odin henne et spørsmål som avslører hans identitet:
- «Tei ikkje, volve
- tala du skal
- til eg ålkunnig vert,
- enn vil eg vita:
- kva heitar dei møyer
- som heitt mun gråte
- og til himmels kastar
- halseskauti?»[1]
Som med all norrøn visdomsdiktning krever det at vi kjenner myten som ligger bak de enkle hentydningene, og kunnskapen om mytene har vi ofte overlevert i andre tekster. Myten om «De møyene som hulker og gråter og kaster halstørklene sine til himmels» har derimot gått tapt for oss. Svaret på gåten er uviss. Det umulige spørsmålet har således intet navn på møyene, men avslører Odins navn og avslutter samtalen.[2]
Den svenske litteraturprofessoren Mats Malm har spekulert på, selv om det er mulig med flere tolkninger, på at den eneste mor til tre kjemper som er kjent fra den norrøne tradisjonen er Angerboda, som i Gylfaginning er presentert som mor til Lokes avkom: Fenrisulven, Midgardsormen og Hel – alle som har vesentlig betydning i Ragnarok. I siste vers blir også Loke selv navngitt når volven ber Odin om å ri hjem igjen:
- «Heim rid du Odin
- med helan hug,
- og velkomen att
- på vitjing hit,
- når Loke leikar
- laus or badom
- og i ragnarok
- ransmenn er ute.»
Odin mål må kanskje forstås som ikke bare å få innsyn i framtidige hendelser, men også forsøket å påvirke dem, om enn til sist nytteløst som i andre mytiske besøk i underverden: i Gilgamesj og i myten om Orfeus.[3]
Diktet er et av de korteste eddadiktene og består av 14 vers i verseformen fornyrdislag. En del manuskripter av senere datering inneholder ytterligere fem vers, men disse er antatt å være av yngre opprinnelse. Den norske forskeren Sophus Bugge mente det var en mulighet for Balders drømmer i henhold til uttrykksmåte og tone kunne være komponert av den samme forfatteren som Forspjallsljod.[4]
Det eldste opprinnelige bevarte manuskript som inneholder Balders drømmer er AM 748 I 4to.
Referanser rediger
- ^ Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), Det Norske Samlaget 2002. Side 102-104 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse.
- ^ Steinsland, Gro: Norrøn religion : Myter, riter, samfunn. Oslo 2005. Side 248.
- ^ Malm, Mats: Baldrs draumar: literally and literarily[død lenke]
- ^ Sophus Bugge: Vegtamskviða eða Baldrs dravmar, med tillegg og forklaringer
Se også rediger
- Baldurs draumar er tittelen på en ballett med musikk komponert av den norske komponisten Geirr Tveitt.
Eksterne lenker rediger
- Gjengivelse av den norrøne teksten
- Vegtamskviða, Sophus Bugges utgave av manuskriptteksten
- Baldrs draumar, Guðni Jónssons utgave av manuskriptteksten med normalisert tekst
- AM 748 I 4to, faksimile av det opprinnelige manuskriptet
- Oversettelser til engelsk
- Baldrs Draumar, oversettelser og kommentarer ved H. A. Bellows
- Vegtamskviða eða Baldrs Draumar, oversettelse ved Benjamin Thorpe
- The Song of the Traveller, oversettelse ved A. S. Cottle