Baldassare Galuppi
Baldassare Galuppi (1706–1785) var en italiensk komponist av sentral betydning for utviklingen av opera buffaen, og en av sin tids viktigste representanter for opera seria.
| Baldassare Galuppi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. okt. 1706[1][2][3][4] Burano (Republikken Venezia)[5][3] | ||
| Død | 3. jan. 1785[1][6][2][3] (78 år) Venezia (Republikken Venezia)[3][7] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, organist, dirigent | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Periode | Barokkmusikk, Klassisismen | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Orgel | ||
| Aktive år | 1740– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Liv og virke rediger
Tidlige år rediger
Galuppis far var barbér og amatørfiolinist og gav sannsynligvis sønnen den første musikkopplæringen.
I en alder av 16 år komponerte Baldassare sin første opera, Gli amici rivali, en favola pastorale («landlig fabel») som ble en total fiasko. Etter råd fra amatørkomponisten Benedetto Marcello studerte Galuppi kontrapunkt hos Antonio Lotti, førsteorganisten i Markuskirken. Marcello rådet dessuten Galuppi til å holde seg helt unna operakomponering for framtida.
I 1726 var Galuppi engasjert ved de venetianske teatrene San Samuele, San Angelo (Vivaldis «husteater»), og ved det største og viktigste opera seria-teateret i Venezia, San Giovanni Grisostomo. Oppgavene hans besto i å tilpasse andre komponisters operaer til bestemte besetninger og å skrive enkeltarier som ble lagt inn i disse operaene. Han spilte dessuten cembalo under oppføringene.
Gli'odi del sangue fra 1728 var i likhet med nesten alle Galuppis tidlige operaer en seria. Den tre akters operaen, som han skrev i samarbeid med medstudenten Giovanni Pescetti, fikk en viss suksess og gjorde veien videre lettere. I desember 1737 hadde to av Galuppis operaer premiere på nesten samme tid, Alessandro nell'Indie i Mantova og Issipile i Torino. Selv var han nok bare tilstede under premieren i Mantova. Musikken han komponerte for en fest til Maria Magdalenas ære, førte i 1740 til en fast stilling ved Ospedale dei Mendicanti, noe som sikret ham en viss økonomisk uavhengighet.
I London rediger
I 1740 kom Oronte, hans første opera for teatret San Giovanni Grisostomo. Kort tid etter fikk han invitasjon om å komme til London, og her ledet han i løpet av det ett og et halvt år lange oppholdet elleve operaoppføringer, blant annet ni av sine egne verk. I London var meningene om Galuppi delte: Händel harselerte over den eneste operaen av Galuppi som han overvar, og ifølge Walpole var Galuppis musikk «en skuffelser for alle og enhver». Likevel ble Galuppis operaer godt mottatt av publikum. Også etter at oppholdet i England var over ble flere av verkene hans oppført i London.
Fra seria til buffa rediger
Tilbake i Italia gjenopptok Galuppi oppgavene som cembalist, komponist og arrangør ved Mendicanti. Under arbeidet med operaer av Gaetano Latilla og Rinaldo di Capua fikk han for første gang kjennskap til den napolitansk-romerske opera buffaen som langsomt var i ferd med å bre seg i Nord-Italia. Det første egne forsøket sjangeren, La forza d'amore, etter en libretto av Panicelli, ble en fiasko.
Samtidig var karrieren som seria-komponist for oppadgående. Operaene hans ble stadig oftere spilt i utlandet til bedre mottagelse enn før. I mai 1748 fikk han den viktige posten som «vise-maestro» ved Markuskirkens Cappella ducale. Kort tid etter oppnådde han en enorm suksess med Demetrio og satte publikumsrekord i Wien.
I 1740 tonesatte Galuppi librettoen til Carlo Goldonis seria Gustavo I, re di svezia, men det skulle det vare helt til 1749 før samarbeidet som førte til verkene Galuppi først og fremst er kjent for, og som etterhvert ble stildannende for opera buffaen, kom i gang for alvor. Fra og med L'Arcadia in Brenta (1749) samarbeidet Galuppi og hans likeverdige partner Goldoni med komiske operaer, og i løpet av de neste 15 årene bar samarbeidet frukter som Il filosofo di campagna, Il mondo della Lunaog Le Nozze. Premierene skjedde hovedsakelig i de venetianske teatrene San Samuele og San Moisè. Disse verkene erobret Europa med en hurtighet som savner sidestykke, og Galuppi ble i rekordfart tidens mest kjente operakomponist. Den nye karrieren skjedde utenfor opera seriaens område, så på grunn av arbeidsbelastningen måtte han i 1751 si fra seg posten ved Ospedale delle Mendicanti. Demofoonte ble oppført mer enn 20 ganger i anledning bryllupet mellom Maria Antonietta Ferdinanda av Spania og den piemontesiske tronarvingen Vittorio Amadeo. I april 1762 hadde han fått en så sterk posisjon i Venezia at han kunne innta den viktigste posisjonen i byens musikkliv, Maestro di coro ved Markuskirken, uten at det kom til uenighet om valget.
Kirkemusikk rediger
September 1765 fikk Galuppi en invitasjon om å komme til Katarina II av Russlands hoff i St. Petersburg. I anledning dette besøket komponerte han blant annet Ifigenia in Tauride. Han fikk også stor suksess med en oppføring av Didone abbandonata. Dessuten skrev han kirkemusikk, og fortsatte i økende tempo med det etter at han i 1768 var tilbake til Venezia. Dessuten var Galuppi travelt opptatt med andre oppgaver. For eksempel fikk han besøk av den framtidige tsar Paul I og ledet de musikalske evenementene under pave Pius VIs besøk i Venezia.
Fra 1784 hadde Galuppi tiltakende helseproblemer, men han fortsatte likevel å passe sine plikter. Kort før sin død 3. januar 1785 skrev han den årlige julemessen for Markuskirken.
Musikk rediger
Galuppis tidlige seria-operaer var en rekke da capo arier med tidens typiske utvidelser og variasjoner, som AABAA-, AA'BAA'- eller ABCAB-former og med metrikk- og tempoendringer for mellompartiene, men med tida ble stilen hans ble mer innovativ.
Galuppis musikkhistoriske hovedfortjeneste ligger utvilsomt i de impulsene han sammen med Goldoni gav til utviklingen av opera buffaen. Det beste eksempelet på samarbeidet mellom dem er ensemblefinalen som de utviklet til en ny gjennomkomponert form og som ble stildannende for Haydn, Mozart, Rossini og flere andre. Goldonis komiske, tildels ordspill-krydrede og innimellom sentimentale tekster, finner sitt likeverdige tilsvar i Galuppis elegante, uanstrengte melodier som med sitt rytmiske instinkt bidrar til Goldonis vittigheter. Tallrike kontraster i tempo, toneart og taktart avspeiler handlingens mangesidige, overraskende krumspring og emosjonelle fasetter innen et og samme musikalsk nummer, uten at Galuppi måtte gripe til resitativer, slik det ellers var vanlig. Form, melodikk og harmonikk underordnet seg her entydig handlingens framdrift.
Galuppi står i all hovedsak innenfor den italienske tradisjonen som først og fremst vektla sjarmerende, enkle og vakre melodier med et klart og transparent akkompagnement med tilstrekkelig rom for virtuositet og emosjoner. I samtale med Burney nevnte Galuppi «vaghezza, chiarezza e buona modulazione» («sjarme, klarhet og en vakker tone») som de viktigste elementene i god musikk. Hans ofte overraskende musikalske ideer karakteriserer effektivt personer og situasjoner og åpner tidvis nye perspektiver, men de innordner seg like fullt teksten.
Galuppi var en mester i å anvende orkesteret på en dramatisk og formålstjenlig måte. Det viktigste kjennetegnet var motivisk og tematisk tilpasning til sangstemmen, blandet med en klar orkestersats som gav tilstrekkelig rom for ensemblet på scenen.
Markuskirkens orkester, som Galuppi ledet i mange år, ble regnet som Italias beste. Et hovedfokusområde for hans kompositoriske praksis var allerede fra de tidligste årene å arrangere og tilpasse arier og sangpartier til bestemte sangere, en praksis uløselig knyttet til tidens italienske teaterliv. Takket være sin stilling i Venezia fikk Galuppi samarbeide med de mest berømte sangerne i sin tid, som Caffarelli, Giocchino Conti, Caterina Gabrieli, Guadagni, Amorevoli og Manzuoli.
I Galuppis levetid dreide alt seg om opera og han fikk bare musikkhistorisk betydning på operaområdet, men han skrev også små og stort sett interessante verk for klaver. Klaverstykkene utviser en individuell karakter og han unngår den overdrevent kortpustede melodiføringen som ellers er typisk for tidlig klassisisme, for eksempel hos Cimarosa og den unge Haydn. Stilistisk kan de plasseres mellom Domenico Scarlatti og Haydn.
Galuppi skrev også instrumentalkonserter av mange slag, men ingen rager over god gjennomsnittsvare.
Ry og ettermæle rediger
I våre dager er Galuppis navn med en viss rett knyttet til opera buffa, men hans samtidige ry var minst like mye basert på innsatsen innen opera seria. Dette skyldtes sikkert at Venezia hadde vært sentrum for opera seria siden Monteverdis tid, mens opera buffa med napolitansk preg etablerte seg først langt senere her. Goldoni-operaene fikk en enorm suksess i hele Europa, likevel ble Galuppis seria-operaer oppført oftere i hans egen levetid. Også numerisk dominerer seriaene; av totalt ca hundre operaer fra Galuppis hånd er bare 21 komiske verk.
Musikhistorikeren Charles Burney rangerte de venetianske komponistene slik: Jomelli var den fremste (mente Burney), deretter Galuppi og etter ham kom Piccini og Sacchini. Burney traff Galuppi i 1770, og beskrev ham som sjarmerende og åndfull – arbeidsværelset sitt kalte Galuppi «rommet der jeg flekker til papir» – han var «tynn og liten av vekst, men med en gentlemans ytre», og Burney var imponert over at Galuppis ry i Venezia like mye var basert på hans karakter som på hans åpenbare ferdigheter som musiker. «I det hele tatt en utmerket komponist» var Hasses vurdering i et brev til Metastasio, og Galuppis mangeårige partner Goldoni lovpriste ham med ordene: «Hvilken musikk! Hvilken stil! Hvilke mesterverk!».
Verk i utvalg rediger
| Verk | Uroppføring | Form | Librettist |
|---|---|---|---|
| L'olimpiade | Milano, 1747 | opera seria | Pietro Metastasio |
| Artaserse | Wien, 1749 | opera seria | Pietro Metastasio |
| L'Arcadia in Brenta | Venezia, 1749 | dramma giocoso | Carlo Goldoni |
| Il mondo della luna | Venezia, 1750 | dramma giocoso | Carlo Goldoni |
| Antigona | Mannheim, 1752 | opera seria | Gaetano Roccaforte |
| Il filosofo di campagna | Venezia, 1754 | dramma giocoso | Carlo Goldoni |
| La diavolessa | Venezia, 1755 | dramma giocoso | Carlo Goldoni |
| Le nozze | Venezia, 1755 | dramma giocoso | Carlo Goldoni |
| L'amante di tutte | Venezia, 1760 | dramma giocoso | Antonio Galuppi (Sohn des Komponisten) |
| L'inimico delle Donne | Venezia, 1771 | dramma giocoso | Giovanni Bertati |
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9141, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id galuppi-baldassare[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9141[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.treccani.it, besøkt 27. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Галуппи Бальдассаре, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Raoul Meloncelli: «GALUPPI, Baldassarre, detto il Buranello», treccani.it. Fra Dizionario Biografico degli Italiani - Volume 51 (1998). Hentet 3. august 2018.
Litteratur rediger
- Charles Burney: A General History of Music. 4. London 1789. Charles Burney. OCLC 83511874.
- Charles Burney: The Present State of Music in France and Italy. London 1771. T. Becket. OCLC 557488154.
Eksterne lenker rediger
- (en) Baldassare Galuppi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Baldassare Galuppi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Baldassare Galuppi på Internet Movie Database
- (en) Baldassare Galuppi på Discogs
- (en) Baldassare Galuppi på MusicBrainz
- (en) Baldassare Galuppi på Spotify
- (de) Verk av og om Baldassare Galuppi i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Baldassare Galuppi i Deutsche Digitale Bibliothek
- (de) Liste over sceneverk av Baldassare Galuppi på grunnlag av MGG på Operone
- (it) Søk etter operaer av Baldassare Galuppi (oppslagsord i søkefeltet Autore: «Galuppi Baldassare») i Corago-databasen ved Universitetet i Bologna
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Baldassare Galuppi i International Music Score Library Project
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Baldassare Galuppi i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)