Bakkekloster len
Bakkekloster len var et norsk len som eksisterte fra reformasjonen i Norge til 1660, da lensvesenet ble opphevet.
Lenet var basert på eiendommene til Bakke kloster som ble gjort om til krongods. Godset var på 314 spann i 1550. Eiendommene omfattet gårder i Strinda, Stjørdal, Verdal og Inderøy, med 90 spann utenfor Trøndelag, blant annet 22 gårder i Senja.[1] Det var bare små endringer av skyldmengden fram til avviklingen. I 1661 ble godset oppgitt til 336 spann.[2]
I 1660 kjøpte finansfyrsten Selius Marselis godset av kongen for 22 500 riksdaler.
Lensherrer rediger
- 1542, 1548 Jørgen Pedersen (Staur)
- (1555)−1560 Christoffer Eriksen (Bernhoft)
- 1560−1564 Axel Gyntersberg
- 1564−1599 Hans Ovesen Rød
- 1599−1608 Laurits Kruse
- 1608−1611 Jens Sparre
- 1611−1615 Ditlev Rantzau
- 1615−1625 Christen Friis
- 1625−1627 Christen Thomesen Sehested
- 1627−1633 Holger Vind
- 1633−1641 Sten Beck
- 1641−1648 Ove Bjelke, hadde også Reinskloster len 1646−1648[3]
- 1648−1652 Daniel Bildt
- 1652−1660 Matthias Budde
Referanser rediger
- ^ Dahl, Svein Tore (1999). Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660. Svein Tore Dahl. s. 10.
- ^ Dybdahl, Audun (1989). Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag. Steinkjer museum. s. 133. ISBN 8299186803.
- ^ Arkivregistraturar. 1983. s. 349. ISBN 8254800103.