Bakepulver er et tørt hevemiddel brukt i baking. Det finnes flere utgaver, men alle inneholder et alkali, vanligvis natriumbikarbonat (natron), [1] en syre i saltkrystallform [1] og stivelse [1] for å holde pulveret tørt. Når bakepulveret løses i vann reagerer syren og alkaliet, og danner karbondioksid, som tar større plass enn pulveret, og hever blandingen.

Bakepulver.

Vi kan skrive reaksjonslikningen slik:

De fleste moderne bakepulvere reagerer to ganger, en gang ved romtemperatur og en gang ved høyere temperatur (ved steking). Dette skyldes at de inneholder to ulike syresalter.

Historikk rediger

Flere ulike bakepulvere ble solgt i første halvdel av det 19. århundre, men det vi kjenner idag ble oppdaget av Alfred Bird. Eben Norton Horsford, en student av Justus von Liebig, begynte å studere bakepulver i 1856 og utviklet etterhvert en variant han kalte opp etter Grev Rumford. Den tyske farmasøyten August Oetker gjorde bakepulver veldig populært da han begynte å selge miksturen sin til husmødre. Den samme oppskriften som han lagde i 1893, blir fortsatt solgt som Backin i Tyskland. Oetker begynte masseproduksjon i 1898 og patenterte teknikken sin i 1903.

Erstatning i oppskrifter rediger

Du kan bruke bakepulver istedenfor natron (du må bruke mer bakepulver, og det kan påvirke smaken), men du kan ikke bruke natron istedenfor bakepulver. Natron alene er ikke syrlig nok til å heve, men du kan selv lage bakepulver ved å blande to deler vinstein (cremor tartari, kaliumhydrogentartrat) og en del natron. 2 ts bakepulver erstatter 1 ts natron.

Referanser rediger

  1. ^ a b c Ingrediensliste på en bakepulverboks fra Freia: natriumhydrogenkarbonat, dinatriumfosfat, maisstivelse

Kilder rediger

  1. Erik Fooladi (16. desember 2008). «Julekakekjemi - og litt fysikk». naturfag.no. Besøkt 17. oktober 2015.