Baja California Sur
Baja California Sur utgjør den sørlige halvdelen av halvøya Baja California i Mexico. Grensen går ved 28 grader nord. Delstaten har en kort landegrense med delstaten Baja California, som utgjør den nordlige delen av halvøya. Arealet utgjør 73 922 km². Befolkningstallet lå i 2010 på 637 026, den minste befolkningen i noen meksikansk delstat. Befolkningstettheten på ca. 6 per km² er også den laveste i landet. Hovedstaden heter La Paz.
| Baja California Sur | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
|
| |||||
| Land |  Mexico | ||||
| Grunnlagt | 8. oktober 1974 | ||||
| Hovedstad | La Paz | ||||
| Postnummer | 23 | ||||
| Retningsnummer | 613 | ||||
| Areal | 73 922 km² | ||||
| Befolkning | 637 026 (2010) | ||||
| Bef.tetthet | 8,62 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 239 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
 Baja California Sur 25°26′N 111°53′V | |||||
rediger
Navnet California er av mytisk opphav. Ifølge sagnet skulle en gruppe amasoner ha en dronning ved navn Calafia. I den spanske kolonitiden skilte man mellom Alta California, og Baja California, hhv. Øvre og Nedre California. Ved freden i Guadalupe-Hidalgo i 1846 måtte Mexico avstå Øvre California til USA, som vi dag kjenner som den amerikanske delstaten California.
Geografi og natur rediger
Baja California Sur består for det meste av ørken og fjell. I nord ligger Desierto Central (sentralørkenen), og her finnes El Vizcaíno, et naturreservat som står på UNESCOs liste over verdensarven. Ved Loreto finnes det en del jordbruksområder, og ellers drives det jordbruk i oaser rundt på halvøya. Lengst i sør ligger Cabo San Lucas, som er sørspissen av halvøya.
Historie rediger
Delstaten ble muligens befolket allerede for 14 000 år siden, muligvis av stammer som vandret sørover langs stillehavskysten. I tiden før den spanske erobringen bodde det stammer av jegere og sankere på halvøya. Pericué-folket bodde lengst i sør, mens Guaycura-folket bodde på midten.
I 1534 besøkte Mexicos erobrer, Hernán Cortés, halvøya. Noen permanent europeisk bosetting ble det ikke før jesuittene etablerte misjonsstasjoner på 1600- og 1700-tallet. Imidlertid tålte urfolket kontakten med europeerne dårlig, og døde etter hvert ut som egen gruppe. I stedet fikk halvøya en sparsom befolkning av kvegdrivere og fiskere i løpet av 1800-tallet.
Økonomi rediger
Kvegdrift, oasejordbruk og fiske var tidligere de viktigste næringsveiene. Imidlertid er Baja California Sur i dag svært avhengig av turismen. De flotteste strendene ligger ved sørspissen, og her er det utviklet resort-aktige steder hvor nordamerikanske gjester slipper å forholde seg for mye til meksikansk kultur.
Verdt å se i Baja California Sur rediger
Hvalsafari ved Laguna Ojo de Liebre lengst nord i delstaten er svært kjent, og her kommer gråhvalene ned fra Alaska for å føde sine unger. Det finnes også flere reservater for skilpadder og kolonier av sjøløver. Båtturer til El Arco, den naturskapte steinbuen i Cabo San Lucas er også populære. Strendene langs hele halvøya er superbe, og bare noen få steder er det utviklet store turistmaskiner. Man kan med andre ord velge mellom en avslappet ferie i amerikansk stil og en mer dyptloddende tilnærming. Kulturarven kan studeres i form av urfolkets hulemalerier og flere misjonsstasjoner, blant annet i Loreto, Mulegé og San Ignacio.
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- (es) Offisielt nettsted
- (en) Baja California Sur – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Baja California Sur – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
