Badenoch (skotsk-gælisk: Bàideanach, i betydningen «druknet land»[1]) er et historisk distrikt som i dag består av Badenoch and Strathspey. Det ligger sørøst for Inverness-shire i Skottland, på nordsiden grenser det mot Monadhliath-fjellene, mot øst av Cairngorm og Braemar, og mot sør av Atholl og Grampian, og mot vest av Lochaber. Badenooh er et av de mest innlandsdistriktene i Skottland; den ligger på det nordlige vannskillet i midten av Grampian-fjellene, og den høye åsryggen til Monadhliath-fjellene som danner dens nordlige grense, mens dens vestlige grense går langs sentrum av den historiske Drum-Alban.[2][3] Hovedstaden i Badenoch er Kingussie, en liten by med kun 1 470 innbyggere i 2020.[4]

Kart over Skottland som viser det historiske distriktet Badenoch

Beskrivelse rediger

 
Villgeit i fjellene i Badenoch

Det noe udefinerbare området Badenoch dekker bortimot 58 km fra nordøst til sørvest og er 24 km fra nord til sør. Med unntak av dalområdene i Spey og Great Glens består det bortimot fullstendig av ubebodde fjellområder, mange opp til bortimot 900 m i høyden og skogområdene i Alder, Drumochter, Gaick og Feshie som har noen av de beste dådyrområdene i Høylandet.

Badenoch har sine største innsjøer i Loch Laggan og Loch Ericht, og Spey og i tillegg dens utallige elver og bielver.

I moderne tid omfatter Badenoch sognet Alvie, Kingussie og Insh, og Laggan. Det tidligere herreskapet Badenoch omfattet også en frittliggende del i øst, sognet Kincardine, nå en del av sognet Abernethy og Kincardine. Når det gjelder sognet Duthil og Rothiemurchus, var baronien Glencarnie i Duthil (fra Aviemore til Garten) knyttet til en tid. Rothiemurchus, som ligger mellom Badenoch og dens tidligere frittliggende del, var aldri en del av Badenoch.[3]

Jernbanen går gjennom Badenoch fra Dalnaspidal til Boat of Garten. Det er svært lite industri og all bosetning er konsentrert i Kingussie og andre steder i nærheten av Spey.

Historie rediger

Badenoch dukker sent opp skotsk historie; fram til 1200-tallet er det ikke nevnt ved navn eller om noe som fant sted innenfor dets grenser. Dog har den skotske historikeren William Forbes Skene i hans Celtic Scotland (1880) ved nærlesning av piktiske krøniker og kongelister at «slaget ved Monitcamo» ble utkjempet i Badenoch i 729. Dette mer eller mindre legendariske slaget fant sted mellom konge av Fortriu, og Nechtan mac Der-Ilei, konge av pikterne, og hvor sistnevnte ble beseiret, og kongen av Fortriu etablerte seg på den piktiske tronen.[3]

John Comyn, herre av Badenoch og Comyn-familien, som støttet John Balliols krav på den skotske tronen på siste halvdel av 1200-tallet, tilhørte regjeringspartiet. Deres maktbase lå nord for Forth-Clyde (jfr. dagens Forth og Clyde-kanalen) i Badenoch og Buchan. Samtidig hadde de inngått ekteskapsallianser som ga dem styrke og kontroll over en rekke festning over hele Skottland. Comyn var naturlige fiender av huset Bruce[5] Fra 1229 til 1313 hadde Comyn eierandelen til Badenoch. I 1371 ga kong Robert Bruce det til sin sønn Alexander Stewart, 1. jarl av Buchan (13431405), også kalt «Ulven av Badenoch». Etter et opprør mot kronen ble området overført til Alexander Gordon, 1. jarl av Huntly, og jarlen av Huntley gir fortsatt i våre dager tittelen «lord av Badenoch» til grevinnen av Huntly.

Det tradisjonelle distriktet ble til slutt slått sammen til det tradisjonelle grevskapet Inverness-shire sammen med det tradisjonelle distriktet Inverness, deler av Lochaber og noen øydistrikter under omorganisering på grunn av forordning Local Government (Scotland) Act av 1889. Denne loven etablerte et enhetlig system av fylke råd og byråd i Skottland og omstrukturerte mange av Skottlands fylker.

Referanser rediger

  1. ^ Badenoch Name Meaning, sitat: «‘Submerged Lands’ Referring to the tendency of the river spey to overflow its banks».
  2. ^ «Druim Alban: the Spine of Alba», Senchus
  3. ^ a b c MacBain, Alexander (1890): «Badenoch: Its History, Clans and Place Names», Electic Scotland
  4. ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland», National Records of Scotland. 31 mars 2022.
  5. ^ Magnusson, Magnus (2000): Scotland, The Story of a Nation, s. 163

Litteratur rediger

  • Barrow, G.W.S. (1988): «Badenoch and Strathspey, 1130-1312. 1: Secular and political». Northern Scotland. 8 (1): 1–15. doi:10.3366/nor.1988.0002.
  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «Badenoch», Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.
  • Ross, Alasdair (2015): Land Assessment and Lordship in Medieval Northern Scotland. Turnhout: Brepols. ISBN 978-2503541334.