Baccio D’Agnolo
Baccio D'Agnolo, født Bartolomeo Baglioni (født omkring 1460, død 6. mars 1543), var en florentinsk treskjærer, billedhugger og arkitekt.
| Baccio D’Agnolo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Bartolomeo d'Agnolo Baglioni 19. mai 1462[1]  Firenze | ||
| Død | 6. mars 1543 (80 år) Firenze[1] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, billedhugger, treskjærer | ||
| Barn | Giuliano di Baccio d'Agnolo | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Firenze[1] | ||
Han var kjent som Baccio (en forkortelse for Bartolommeo) og d'Agnolo (sønn av Angelo, farens navn). Han begynte som treskjærer, og mellom 1491 og 1502 utførte han mye av de dekorative utskjæringene i kirken Santa Maria Novella og Palazzo Vecchio i Firenze. Etter å ha opparbeidet seg et rykte som billedhugger, ser det ut til at han begynte å konsentrere seg om arkitektur. Han studerte i Roma, selv om den korrekte dato er usikker; men i begynnelsen av det 16. århundre var han engasjert med arkitekten Simone del Pollaiolo i å gjenopprette Palazzo Vecchio, og i 1506 fikk han i oppdrag å fullføre trommen til kuppelen til kirken Santa Maria del Fiore. Det sistnevnte arbeidet ble allikevel avbrutt på grunn av motvirkende kritikk fra Michelangelo, og den forble ufullført.
Baccio d'Agnolo gjorde også utkast til Villa Borghese og Bartolini-palasset, samt andre store palasser og villaer. Bartolini-palasset var det første huset som ble gitt frontispisekolonner til dørene og vinduene, tidligere begrenset til kirken; han ble latterliggjort av florentinerne for denne nyskapning. Et annet mye beundret arbeide var kampanilen til kirken Santo Spirito. Hans arbeidsverksted var tilholdsstedet til de mest berømte kunstnere på den tiden, Michelangelo, Andrea Sansovino, brødrene Antonio da Sangallo den eldre og Giuliano da Sangallo, og den unge Rafael. Han døde i 1543, og forlot tre sønner, alle arkitekten, der den mest kjente var Giuliano D'Agnolo.
Giorgio Vasari nevner Baccio i volum IV av hans Vite.
Referanser rediger
Kilder rediger
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.