Wikipedia

Baalbek

Baalbek (arabisk: بعلبك) er en by i Østlige Libanon-fjellkjeden, øst for elven Litani i Libanons Bekaadalen, , beliggende 1 170 moh, rundt 85 km nordøst for Beirut og rundt 75 km nord for Damaskus. Det er hovedstaden i guvernementet Baalbek-Hermel.[1] Den er verdenskjent for sine monumentale tempelruiner fra Romerrikets tid, da Baalbek, da kalt Ἡλιούπολις, Heliopolis, gresk for «Solbyen».

Baalbek
   UNESCOs verdensarv   
Tempelet til Bacchus.
LandLibanons flagg Libanon
StedGuvernementet Baalbek-Hermel
Innskrevet1984
Kriterium I, IV
Se ogsåVerdensarvsteder i Asia
ReferanseUNESCO nr. 1984
Baalbek ligger i Libanon
Baalbek
Baalbek (Libanon)

Baalbek har en befolkning på rundt 30 916 innbyggere per 2018,[2] hovedsakelig muslimer, men også en kristen minoritet.[3][4] Stedet er anerkjent som en base for sjiamuslimenes Hizbollahbevegelse.[5] Stedet er vert for en årlig kulturfestival, og ble opptatt i UNESCOs liste over Verdensarven i 1984.[6]

Historie rediger

 
Tempelruiner i Baalbek

Heliopolis, datidens Baalbek, ble romersk koloni allerede under keiser Augustus, Julius Cæsars adoptivsønn og Romas første keiser]. Byen fikk murer og festning, hvorav meget er blitt bevart for ettertiden. Kapitolium er oppført terrassehøyde vest for nåværende bysentrum, var det egentlige tempelområdet og antas ha blitt bebygd av Antonius Pius og Caracalla.[7]

Theodosius I lot Jupitertemplet ødelegge, og oppførte så en kirke på alterplassen. Allerede i 634 inntok araberne Baalbek, og de bygde om tempelet til en festning. Mongolene inntok og raserte Baalbek i 1260; også jordskjelv har bidratt til ødeleggelser og forfall[8], særlig et jordskjelv i 1759.[9] En tysk arkeologisk ekspedisjon gravde i tiden rundt 1900 ut ruinene.[8]

Tempelruiner rediger

 
Jupitertempelets søyler

Baalbek er kjent for sine enorme romerske tempelruiner hvor områdets minste byggeområde er større enn hele Akropolis i Athen. Blant de fremste bygningene som fortsatt er bevarte kan nevnes

  • Propyléene, den mektige byporten
  • Jupitertemplet

Romernes høyeste guddom, som også skulle komme til å bli syriernes, etter byen kalt Jupiter Heliopolitanus fikk her et veldig tempel. Tempelplassen er 300 meter lang. En med høy fritrapputstyrt bred portalbygning, flankert på syrisk vis med to tårn, fører inn til en sekskantet forgård, omgitt av rikt dekorerte haller. Derfra leder trappetrinn til en større gård, altergården, også denne etter orientalske forbilder med omvekslende firkantede og halvrunde haller på alle fire sider, samt to elegante vanncisterner på hver side for alterplassen i midten. En høy trapp fører til slutt opp til templet som var en dekastylos med 10 søylerader på respektive smalsider. Av disse står fortsatt seks kolonner, omkring 20 meter høye.[10]

Dette bygg inneholder noen av verdens største bearbeidede steiner, hvorav den største er cirka 21 m lang, 4 m høy og 5 m bred med en antatt vekt på cirka 1.500 tonn.

  • Bacchustemplet

Tempelet står på en lavere terrasse og forhallen er prydet med relieffer. Den omgivende kolonnehallen har til stor del bevart det utsirede steintaket.

  • Venustempelet

Venustempelet har en rund grunnplan med fritrapp og inngangshall. Den ytre forhallen dekoreres av utbygde forkroppede kolonnestillinger samt mellom dem nisjer for statuer og blomstergrupper.

Vest for byen finnes rester av den romerske vannledningen og et rundt brønnhus.

I Baalbek finnes også betydelige rester av en moské, Den store moské, til store deler bygd av materialet fra en bysantinsk kirke.[11]

Vestlige reisende og forskere rediger

Baalbeks ruiner var siden 1600-tallet et yndet reisemål for europeisk overklasse. Noen av besøkerne anferiget tegninger og stikk som bidro til at kjennskapen til ruinbyen ble raskt utbredt. Frem til 1759 stod fortsatt ni søyler av Jupitertempelwr, og de ble tegnet av Robert Wood. Så ble tre av dem kastet omkull av et stort jordskjelv. Den 10. og 11. november 1898 besøkte den tyske keiser Wilhelm II stedet under hans store orientereise. Han ble så begeistret at han straks forordnet utgravninger. Etter at de tyrkiske myndigheter hadde gitt sitt samtykke kom Robert Koldewey på plass alleredde til juletider 1898 for å planlegge utgravningene. Under ledelse av Otto Puchstein ble ruinene så utgravd fra 1900 til 1905.

Referanser rediger

  1. ^ «Mohafazah de Baalbek-Hermel» Arkivert 21. februar 2017 hos Wayback Machine., Localiban.
  2. ^ «Population of Cities in Lebanon (2018)», World Population Review
  3. ^ Gockel, Wolfgang; Bruns, Helga (1998): Syria – Lebanon, Hunter Publishing, Inc. ISBN 9783886181056, s. 202
  4. ^ Harik, Judith Palmer (2005): Hezbollah: The Changing Face of Terrorism, I.B.Tauris. ISBN 9781845110246, p. 108.
  5. ^ K., T. (2010): «Baalbek», i: Grafton, Anthony; Most, Glenn W.; Settis, Salvatore, red.: The Classical Tradition, Cambridge: Harvard University Press, ISBN 978-0-674-03572-0, s. 115
  6. ^ Baalbek, UNESCO
  7. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1929). Svensk uppslagsbok. Bd 2. Malmö: Baltiska förlaget AB. s. 1013. 
  8. ^ a b Carlquist, Gunnar, red. (1929). Svensk uppslagsbok. Bd 2. Malmö: Baltiska förlaget AB. s. 1014. 
  9. ^ Nationalencyklopedin multimedia plus, 2000 (uppslagsord Baalbek)
  10. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1929). Svensk uppslagsbok. Bd 2. Malmö: Baltiska förlaget AB. s. 1013-14. 
  11. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1929). Svensk uppslagsbok. Bd 2. Malmö: Baltiska förlaget AB. s. 1014-15. 

Litteratur rediger

  • Ess, Margarete van (2001): Heliopolis – Baalbek 1898–1998 – Forschen in Ruinen. Ausstellung in Baalbek-Libanon zur Erinnerung an den Besuch Kaiser Wilhelms II. am 11. November 1898. DAI – Orientabt., Direction Générale des Antiquités du Liban. Berlin: Das Arabische Buch, ISBN 3-86093-309-4
  • Ess, Margarete van; Weber, Thomas Maria, red. (1999): Baalbek. Im Bann römischer Monumentalarchitektur, Mainz: Philipp von Zabern, ISBN 3-8053-2495-2
  • Frauberger, Heinrich (1892): Die Akropolis von Baalbek (PDF) Frankfurt: Heinrich Keller.
  • Foerster, Brien (2018): Baalbek Lebanon: Megaliths Of The Gods, Kindle, Amazon Digital Services LLC
  • Jidejian, Nina (1975): Baalbek – Heliopolis – City of the sun, Beirut: Dar el Machreq Publishers, opptrykk 1998. ISBN 2-7214-5884-1

Eksterne lenker rediger

(en) Baalbek – galleri av bilder, video eller lyd på Commons


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Baalbek&oldid=23601706»