Ayrton Senna
Ayrton Senna da Silva (født 21. mars 1960 i São Paulo, død 1. mai 1994 i Bologna) var en brasiliansk Formel 1-fører. Han ble verdensmester tre ganger for McLaren, i 1988, 1990 og 1991, og anses som en av historiens største Formel 1-førere.[10][11] Han omkom i en voldsom krasj under San Marinos Grand Prix 1994.[12]
| Ayrton Senna | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ayrton Senna da Silva 21. mars 1960[1][2][3][4]  Maternidade de São Paulo | ||
| Død | 1. mai 1994[5][3][4][6] (34 år) Ospedale Maggiore di Bologna, Autodromo Enzo e Dino Ferrari | ||
| Beskjeftigelse | Formel 1-fører, racerbilfører, forretningsdrivende, filantrop | ||
| Utdannet ved | Colégio São Luís | ||
| Ektefelle | Lilian de Vasconcelos Souza | ||
| Partner(e) | Xuxa (1988–1990)[7] Adriane Galisteu (1993–1994)[8] | ||
| Søsken | Viviane Senna Leonardo Senna | ||
| Nasjonalitet | Brasil[9] | ||
| Gravlagt | Cemitério do Morumbi | ||
| Utmerkelser | Formula One World Champion (1988) L'Équipe Champion of Champions (1990) Formula One World Champion (1990) Formula One World Champion (1991) | ||
| Formel 1-karriere | |||
| Sesonger | 1984-1994 | ||
| Konstruktører | Toleman, Lotus, McLaren, Williams | ||
| Verdensmester | 3 (1988, 1990, 1991) | ||
| Løp | 161 | ||
| Seiere | 41 | ||
| Pallplasseringer | 80 | ||
| Pole positions | 65 | ||
| Poeng | 614 | ||
| Km i ledelse | 13 430 km | ||
| Debut | Brasils Grand Prix 1984 | ||
| Første seier | Portugals Grand Prix 1985 | ||
| Siste seier | Australias Grand Prix 1993 | ||
| Siste løp | San Marinos Grand Prix 1994 | ||
| Plassering 1994 | - | ||
| Signatur | |||
 | |||
Karriere rediger
Senna begynte sin motorsportskarriere i gokart, og tok steget til formelbilracing i 1981. I 1983 vant han det britiske Formel 3-mesterskapet. Han debuterte i Formel 1 for Toleman i 1984, før han året etter gikk til Lotus og vant sitt første løp i Portugals Grand Prix. I 1988 gikk han over fra Lotus til McLaren, hvor han ble teamkollega med regjerende verdensmester Alain Prost. Sammen vant de 15 av 16 Grand Prix-løp det året, og Senna tok sitt første verdensmesterskap. Prost sikret seg mesterskapet i 1989, og Senna vant deretter sitt andre og tredje mesterskap i 1990 og 1991. I 1992 begynte Williams å dominere Formel 1, men i 1993 klarte Senna likevel å vinne fem løp og ta andreplassen i mesterskapet, og sikret seg også et sete i Williams for 1994.
Senna har ofte, både av motorsporteksperter og Formel 1-førere, blitt vurdert som den beste og mest innflytelsesrike Formel 1-føreren gjennom tidene i en rekke avstemninger og rangeringer.[13][14][15][16] Han ble bemerket for sin kvalifiseringshastighet over en enkelt runde, og hadde rekorden for flest pole position fra 1989 til 2006. Han var også anerkjent for sine prestasjoner på vått føre, som i Monaco i 1984, på Estoril i 1985, og på Donington Park i 1993. Han vant Monacos Grand Prix seks ganger, en rekord som fremdeles står. Senna var kontroversiell gjennom hele sin karriere, spesielt for sin turbulente rivalisering med Alain Prost. I Japans Grand Prix i 1989 og 1990 var det kollisjoner mellom Senna og Prost som avgjorde hvem som vant løpet, og begge løpene var bestemmende for førermesterskapet det året.
Imola 1994 rediger
Etter å ha fått en dårlig start på 1994-sesongen, hvor den nye stjernen Michael Schumacher hadde vunnet sesongens to første løp, håpet Senna å finne tilbake til vinnerformen i San Marinos Grand Prix på Imola-banen. I syvende runde av løpet mistet Senna kontrollen over bilen i over 300 km/t i Tamburello-svingen, og krasjet inn i en betongmur i 218 km/t. Livet sto ikke til å redde, og han ble erklært død på sykehuset i Bologna.
Etter Sennas død erklærte myndighetene tre dagers landesorg i Brasil. Om lag tre millioner mennesker gikk ut i gatene for å hedre Senna. Alain Prost, Damon Hill, Emerson Fittipaldi og Rubens Barrichello var blant bårebærerne.[trenger referanse] En av de viktigste motorveiene i Rio de Janeiro ble oppkalt etter ham; «Avenida Ayrton Senna». Han er begravet på Cemitério do Morumbi i hjembyen São Paulo.
Hendelsene på Imola-banen førte til at FIA satte større fokus på sikkerhet. I tillegg til at F1-sirkuset mistet sin kanskje største stjerne denne dagen, hadde også den unge østerrikeren Roland Ratzenberger omkommet under kvalifiseringen dagen før. Etter Ayrton Sennas dødsfall skulle det gå over 20 år før neste gang en ulykke under et Formel 1-løp fikk dødelig utgang, da Jules Bianchi døde etter skader han pådro seg i Japans Grand Prix 2014.[17]
Etter hans død ble det kjent at Senna brukte flere millioner av sin egen formue på fattige barn i Brasil.[18] Like før sin død la han også grunnlaget for en organisasjon for utvikling og utdanning av fattige barn, som senere ble Instituto Ayrton Senna.[19] Han var også en troende katolikk.[20]
Etterforskning rediger
Den 13. april 2007 avga Italias høyesterett en dom (nummer 15050) der det blant annet sto at «det er fastslått at ulykken var forårsaket av svikt i rattstammen. Denne svikten var forårsaket av dårlig utførte modifikasjoner på rattstammen. Ansvaret for dette ligger hos Patrick Head».[trenger referanse] Head ble imidlertid ikke arrestert fordi den italienske foreldelsesfristen for forsettlig drap var 7 år og 6 måneder, og dommen ble avsagt 13 år etter ulykken
I tiltalen var det lagt vekt på at bilens rattstamme hadde brukket der modifikasjonene hadde blitt gjort. Påtalemyndigheten hevdet at rattstammen hadde sviktet og forårsaket kollisjonen. Williams-teamet innrømmet denne feilen, men de mente at svikten skjedde på grunn av kollisjonen, og ikke før kollisjonen. I forkant av San Marinos Grand Prix hadde Senna angivelig bedt teamet sitt om å endre rattstammen for å gi ham mer plass i sittebrønnen (cockpit). Patrick Head og Adrian Newey valgte derfor å modifisere styrestammen ved å sveise på en ekstra del. Modifikasjonen ble utført på den måten fordi de ikke hadde nok tid til å lage en helt ny stamme før løpsstart.
I boken sin innrømmer Adrian Newey at "uansett om rattstammen forårsaket ulykken eller ikke, er det ingen tvil om at det var et dårlig design som aldri burde fått lov til å havne på bilen."
Flere etterforskere har gjennomført analyser av onboard-videoen som sporet rattets bevegelser til Sennas Williams under løpet. Den gule knappen på Sennas ratt roterte i en fast bue i de foregående VM-rundene, og hele Imola-helgen. De siste sekundene før ulykken bevegde denne gule knappen seg flere centimeter utenfor sin normale bane, noe som kan indikere en brutt rattstamme.
Resultater rediger
Fullstendige Formel 1-resultater rediger
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
Noter rediger
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ayrton_Senna[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id senna-ayrton, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1948206, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 1246, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www1.folha.uol.com.br[Hentet fra Wikidata]
- ^ revistaquem.globo.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ayrton Senna Top Gear Tribute». Top Gear, serie 15, episode 5. BBC. 25. juli 2010.
- ^ «Formula 1's greatest drivers. Number 1: Ayrton Senna». BBC. 20. november 2012. Besøkt 4. august 2016.
- ^ http://www.independent.co.uk/news/people/obituary-ayrton-senna-1433227.html.
- ^ «Formula 1's Greatest Drivers - AUTOSPORT.com - Ayrton Senna». F1greatestdrivers.autosport.com. Besøkt 5. august 2016.
- ^ «Drivers vote Senna the greatest ever - F1 news». Autosport.Com. 10. desember 2009. Besøkt 5. august 2016.
- ^ «Alonso voted best driver». Sify.com. 23. juli 2010. Besøkt 5. august 2016.
- ^ «Formula 1's greatest drivers. Number 1: Ayrton Senna». BBC Sport. 20. november 2012. Besøkt 5. august 2016.
- ^ «F1 driver Jules Bianchi dies from crash injuries». BBC. 18. juli 2015. Besøkt 18. juli 2015.
- ^ «Ayrton Senna». formula1.com. Formula One Administration. Besøkt 5. august 2016.
- ^ «Instituto Ayrton Senna: Gone but not forgotten». The Daily Telegraph. 2. februar 2008. Besøkt 5. august 2016.
- ^ «Ayrton Senna: The Faith Of The Man Who Could Drive On Water». The Huffington Post. 1. august 2011. Besøkt 5. august 2016.
Eksterne lenker rediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Ayrton Senna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ayrton Senna – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ayrton Senna på Internet Movie Database
- (en) Ayrton Senna hos The Movie Database
- (en) Ayrton Senna på Discogs
- (en) Ayrton Senna på MusicBrainz
- (de) Ayrton Senna – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Ayrton Senna – racing-reference.info
- (en) Ayrton Senna – Driver Database
- (en) Ayrton Senna – Motorsport Stats