Axel Revold

norsk maler

Axel Julius Revold (1887–1962) var en norsk maler.

Axel Revold
Axel Revold i Kunstnerforbundet 1946
Født24. des. 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ålesund
Død11. apr. 1962[1][5][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Bærum (Norge)
BeskjeftigelseKunstmaler, professor, illustratør Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole
EktefelleIrmelin Revold (19291962)[6]
BarnDagny Hald
Reidar Revold
Helge Revold
Sven Revold
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull[7]
Prins Eugen-medaljen (1955)
Kommandør av Dannebrogordenen[7]
Kommandør av St. Olavs Orden (1955)[7]
Ridder av Æreslegionen[7]

«Fiske og jordbruk» på østveggen av festhallen i Rådhuset i Oslo (1938–1942). Også taket er dekorert av Revold.
Revolds altertavle i Fredskapellet i Narvik (1956–1957).

Kunstnerisk bakgrunn og arbeid rediger

Axel Revold utdannet seg ved Statens Tegneskole i Kristiania fra 1906 til 1908) som elev under Henrik Sørensen. Han gikk deretter i lære hos Henri Matisse i Paris fra 1908 til 1910. Revold debuterte på Høstutstillingen i 1910.

 
Axel Revold var sammen med Per Krohg og Alf Rolfsen ledende i «freskoepoken» i norsk kunst. Bildet viser Revolds «Teknikk, vitenskap, diktning» fra 1932 på fondveggen i hovedhallen i Deichmans gamle hovedbibliotek i Oslo.

Inspirert av naturen i Nord-Norge, kombinert med kubisme, ble han oppfattet som modernist. Axel Revold var med å innlede, og lede, den såkalte freskoepoken i norsk kunst sammen med Per Krohg og Alf Rolfsen. Freskene i «Frescohallen» i Bergen børs (hotell fra 2017) ble malt i tidsrommet fra 1921 til 1923.[8][9][10]

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.[11]

Senere, med Per Krohg, malte han trappeveggene i Universitetsbiblioteket i Oslo i 1933, og i 1950 bidro han med fresker til Oslo rådhus.[12]

Revold var professor på Statens kunstakademi fra 1925 til 1946,[13] og drev under andre verdenskrig undervisning i Det Illegale Akademi. Ellers drev han egen malerskole med John Savio blant elevene. Revolds «Fiskevær i Lofoten» ble trykket på norske femkronerssedler fra 1955 til 1963. Han var initiativtager til kunstnerhuset i Svolvær.

Slekt og familie rediger

Axel Revold var sønn av kjøpmannen Julius Revold (1855–1927) og Johanne Hjelpsten (1854–1907). De bodde i Narvik fra 1900 til 1906.

Fra 1915 til 1928 var Axel gift med Ingrid Müller (1897–1959, se Müller (slekt)). Sammen fikk de Reidar Revold (1918–1973) som ble kunsthistoriker, og Sven Revold (1919–1988) som danset og malte.

I sitt andre ekteskap fra 1929 var han gift med Irmelin Nansen (1900–1977), datteren til Eva Nansen og polarhelten Fridtjof Nansen (se for øvrig slekten Heiberg). Irmelin og Axel fikk datteren Dagny Hald (1936–2001) som ble keramiker og grafiker, og sønnen Helge Revold (1931-2015) som ble kunstmaler. Både kona Irmelin og sønnen Sven (fra Axel Revolds første ekteskap) gikk på Axel Revolds tegneskole på slutten av 1930-tallet.

Verv og premier rediger

Verker av Axel Revold (utvalg) rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Revold, Axel[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Le Delarge, oppført som Axel REVOLD, Delarge-ID 5318_artiste_REVOLD_Axel[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 2234352, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Axel Julius Revold, Norsk biografisk leksikon ID Axel_Revold, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Axel_Revold[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon ID Axel_Revold, besøkt 15. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Frescohallen – Kunsthistorie». www.kunsthistorie.com. Arkivert fra originalen 26. september 2020. Besøkt 5. oktober 2020. 
  9. ^ «Slik ble kunstskatten i Bergen Børs til». www.bt.no. 10. august 2020. Besøkt 28. januar 2024. 
  10. ^ «Nytt luksushotell åpnet i det gamle Bergen Børs-bygget». www.bt.no. 26. april 2017. Besøkt 28. januar 2024. 
  11. ^ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.» 
  12. ^ «Det store løftet : rådhuset i Oslo». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. H. Aschehoug & Co. 2000. Besøkt 5. oktober 2020. 
  13. ^ Kunstakademiets professorer gjennom 75 år : Nasjonalgalleriet 23. mai-1. juli 1984 side 10

Eksterne lenker rediger