Axel Heibergs land (engelsk: Axel Heiberg Island) er en av Dronning Elizabeth-øyene i Nunavut-territoriet, Canada. Den ligger vest for Ellesmereøya på 80° N. De høyere partiene på øya er bredekt. Øya har et areal på 43 178 km² og er den sjette største øya i Canada. Det er ingen fastboende på øya, men en forskningsstasjon er tidvis bemannet.

Axel Heibergs land
Axel Heiberg Island
Basaltklipper og havis – Axel Heibergs land.
Geografi
ØygruppeDronning Elizabeth-øyene
Areal 43 178[1] km²
Lengde 371 kilometer
Bredde 220 kilometer
Høyeste punktOutlook Peak (2 210 moh.)
Administrasjon
LandCanadas flagg Canada
TerritoriumNunavuts flagg Nunavut
Demografi
Befolkningubebodd
Posisjon
Kart
Axel Heibergs land
79°26′00″N 90°46′00″V

Den har tidligere vært bebodd av inuitter, men var ubebodd da Otto Sverdrup utforsket området omkring 1900 og oppkalte øya etter den norske finansmannen Axel Heiberg, som hadde støttet ekspedisjonen økonomisk. Norge forsøkte i 1930-åra å gjøre krav på øya.

Utsikt fra Wolf Mountain i Expedition Valley. I bakgrunnen det isdekte sørlige Axel Heibergs land. 24. juni 1975

I 1960 opprettet forskere fra McGill-universitetet en forskningsstasjon innerst i Expedition Fiord (tidligere Sørfjorden). Stasjonen hadde på 1960-tallet en bemanning på 20, men brukes i dag bare for kortvarige feltarbeider.

Fossile skoger rediger

Øya er kjent for sine fossile skoger fra midtre eocen for omtrent 45 millioner år siden. Øya lå da på omtrent 78,6° nord, men var på grunn av det varme og fuktige klimaet i denne perioden dekket av frodig og artsrik skog. Vekstforholdene må likevel ha vært svært spesielle med en årlig mørketid på 115 dager og 130 dager med midnattssol.

Bartrær var viktigst, spesielt Metasequoia, men også representanter for andre slekter som Cathaya, Chamaecyparis, Ginkgo, Glyptostrobus, lerk (Larix), gran (Picea), furu (Pinus), Pseudolarix, Taiwania og hemlokk (Tsuga). Av løvtrær fantes blant annet lønn (Acer), or (Alnus), bjørk (Betula), hickory (Carya), kastanje (Castanea), katusuratre (Cercidiphyllum), hassel (Corylus), bøk (Fagus), ask (Fraxinus), Ilex, valnøtt (Juglans), ambratre (Liquidambar), Nyssa, Nyssidium, platan (Platanus), vingenøtt (Pterocarya), eik (Quercus), Rhus, pil (Salix), lind (Tilia) og alm (Ulmus).[2][3]

Dyrelivet var også rikt med alligatorer, skilpadder og forskjellige pattedyr, blant annet primater, tapirer, brontotherer og den flodhestlignende Coryphodon.[3]

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ The Canadian Encyclopedia Arkivert 29. juni 2016 hos Wayback Machine.
  2. ^ A. Hope Jahren (2007). «The Arctic Forest of the Middle Eocene» (PDF). Annu. Rev. Earth Planet. Sci. 35: 509–540. doi:10.1146/annurev.earth.35.031306.140125. 
  3. ^ a b J.J. Eberle og D.R. Greenwood (2012). «Life at the top of the greenhouse Eocene world — A review of the Eocene flora and vertebrate fauna from Canada’s High Arctic» (PDF). GSA Bulletin. 124 (1–2): 3–23. doi:10.1130/B30571.1. 

Eksterne lenker rediger