Avro Anson
Avro Anson er et britisk, to-motors flerbruksfly som ble benyttet av Royal Air Force og et stort antall allierte lands flyvåpen før og under andre verdenskrig. Det var opprinnelig tiltenkt rollen som maritimt rekognoseringsfly, men viste seg snart uegnet i den rollen. Det ble i stedet benyttet som skolefly. Frem til produksjonen opphørte i 1952 ble det bygget i 8 138 eksemplarer i Storbritannia hos Avro. Fra 1941 bIe det tillegg bygget ytterligere 2 882 i Canada. Over 20 varianter er blitt bygget.
| Avro Anson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | To-motors, lavvinget endekker | ||
| Produsent | Avro | ||
| Produsert | 1931-1952 | ||
| Mannskap | 2 | ||
| Utviklet fra | Avro 652 | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 12,88 m | ||
| Høyde | 3,99 m | ||
| Vingespenn | 17,22 m | ||
| Egenvekt | 2 500 kg | ||
| Vekt (lastet) | 3 608 kg | ||
| Motorer | 2 x Pratt & Whitney R-985 | ||
| Marsjfart | 260 km/t | ||
| 5 791 m | |||
| Rekkevidde | 1 300 km | ||
| Klatrefart | 235 m/min | ||
Konstruksjon og utvikling rediger
Anson ble utviklet som et passasjerfly fra en seks-seter, Avro 652 og fløy første gang 24. mars 1935. Det var den første RAF-endekker med opptrekkbart understell.
Alt i alt var det blitt bygget 11 020 Ansons da produksjonen opphørte i 1952, noe som gjorde at flyet kom nest etter Vickers Wellington hva angår antall bygde fly fra krigen.
Bruk etter krigen rediger
Etter andre verdenskrig ble Ansons bygget av Avro for det sivile markedet som lette transportfly for mindre charterselskaper og som forretningenfly. I sivil versjon ble flyet brukt i Storbritannia, Canada, Australia, Danmark og India. I Australia ble det brukt av Flying Doctors. RAF brukte Anson som kommunikasjonsfly til utpå 1960-tallet
Flyet i norsk tjeneste rediger
Avro Anson ble brukt av Luftforsvaret som hadde ti Anson i bruk ved Flyskolen på Værnes mellom 1947 og 1951[1]
Referanser rediger
- ^ Fra Spitfire til F-16 – Arhein. Hafsten, Olsen og Thuve