Avhengig personlighetsforstyrrelse
Avhengig personlighetsforstyrrelse (F60.7 i ICD-10) er preget av personer som spiller en passiv rolle og underkaster seg andre. De oppfordrer andre til å bestemme og ta viktige avgjørelser i livene deres. De er vanligvis ubekvemme med å være alene, og har ofte en engstelig og depressiv fremtoning. Noen blir avhengige av partnere som misbruker avhengigheten på måter som ikke er bra for den avhengige. Tilstanden er hyppigere hos kvinner enn hos menn, i de yngste i en barneflokk, og hos personer med alvorlig fysisk lidelse som barn.
| Avhengig Personlighetsforstyrrelse | |||
|---|---|---|---|
| Område(r) | Psykiatri, psykologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | F60.7 | ||
| MeSH | D003859 | ||
Ingen vet nøyaktig hvorfor noen utvikler avhengig personlighetsforstyrrelse. Både genetisk predisposisjon og miljøpåvirkninger kan ha betydning for utviklingen.
Symptomer rediger
ICD-10 rediger
For å oppfylle kriteriene skal individet ifølge ICD-10 og de generelle kriteriene for personlighetsforstyrrelser ha minst tre av følgende trekk stabilt over tid:[1]
- Oppmuntring eller tillatelse til at andre skal ta de fleste viktige beslutninger i ens liv
- Underordning av egne behov i forhold til behovene til de man er avhengig av, og urimelig ettergivenhet overfor deres ønsker
- Manglende vilje til å stille selv berettigede krav til de man er avhengig av
- Følelse av å være utilpass eller hjelpeløs når man er alene, på grunn av overdreven frykt for manglende evne til å ta vare på seg selv
- Opptatthet av frykt for å bli forlatt av en person man har et nært forhold til, og for å bli overlatt til å ta vare på seg selv
- Begrenset evne til å ta dagligdagse beslutninger uten en overdreven mengde råd og bekreftelser fra andre
Ledsagende egenskaper kan være å oppfatte seg selv som hjelpeløs, inkompetent og lite utholdende.
DSM rediger
DSM beskriver avhengighet personlighetsforstyrrelse hvor det refereres til et gjennomgripende og overdrevent behov for å bli ivaretatt, hvilke fører til underdanig og klamrende oppførsel, frykt for separasjon. Atferden begynner ofte som ung voksen.[2]
I femte versjon av DSM-5 er det kriterier med åtte trekk. Lidelsen er indikert med minst fem av følgende faktorer:[3]
- Har vansker med å ta hverdagslige avgjørelser uten overdreven mengde råd og trygghet fra andre.
- Trenger at andre tar ansvar for dem på de fleste områdene i livet deres.
- Har problemer med å være uenig med andre på grunn av frykt for manglende støtte eller godkjenning.
- Har problemer med å sette i gang prosjekter eller gjøre ting på egenhånd (på grunn av manglende selvtillit, motivasjon eller energi).
- Går langt for å få omsorg og støtte fra andre, helt til punktet hvor de melder seg frivillig til å gjøre noe som er ubehagelig.
- Føler seg ukomfortabel eller hjelpesløs når de er alene på grunn av overdreven frykt for å ikke klare å ta vare på seg selv.
- Søker andre forhold som en kilde til omsorg og støtte når et annet nært forhold tar slutt.
- Har en urealistisk frykt for å bli overlatt til å ta vare på seg selv.
Diagnosen i fjerde utgaven ble oppfattet problematisk på grunn av overdreven diagnotisk komorbiditet, utilstrekkelig dekning, vilkårlige grenser og heterogenitet blant individer innenfor samme kategoridiagnose.[4]
SWAP-200 rediger
SWAP-200 er et diagnotisk verktøy for å overvinne begrensinger, som diagnosekriteriene til DSM. Dette verktøyet er et mulig alternativ på å skape en empirisk tilnærming til personlighetsforstyrrelser - samtidig som kompleksiteten til virkeligheten bevares. Basert på Q-sort metoden, er SWAP-200 en personlighetsvurderingsprosedyre som trenger ekstern observasjon. Kriteriene for avhengighet personlighetsforstyrrelse vurdert etter SWAP-200 kriteriene, er:
- De har tendens til å knytte seg raskt eller/og intenst og kan utvikle følelser eller forventing som ikke har noe med forholdet å gjøre.
- Siden de har tendenser til å være innbydende og underdannig, har de tendens til å ende opp i forhold hvor de opplever psykisk eller fysisk vold.
- De kan føle seg skamfull, utilstrekkelig og deprimert.
- Maktesløs og entydig
- Er ofte engstelig og tendenser til å føle skyld.
- De har ofte problemer med å anerkjenne og uttrykke sinne og strever med å få oppfylt egne behov og mål.
- De er ute av stand til å roe ned eller trøste seg selv når de er bekymret. De krever at andre hjelper til for å regulere følelsene deres.
Millon´s undertyper rediger
Psykolog Theodore Millon har identifisert fem undertyper av diagnosen avhengighet personlighetsforstyrrelse. En avhengighet kan vise til ingen eller et av følgende:[5][6]
| Undetype | Personlighetstrekk |
|---|---|
| Urolig avhengig (Inkludert avhengig trekk) | Rastløst og forstyrret; forvirret og irritert; føler frykt og er varsom; ekstremt sårbar for avvisning; ensom med mindre de er i nærheten av noen som støtter. |
| Uselvisk avhengig (Inkludert selvødeleggende trekk) | Smelter fort sammen med andre; er oppslukt, absorbert, innlemmet, gir lett opp sin egen identitet; blir raskt bare som en forlengelse av andre |
| Umoden avhengig (en variant av "rent" mønster) | Usofistikert, veslevoksen, uvitende, barnslig; underutviklet, uerfaren, godtroende og uformert; ute av stand til å være ansvarlig. |
| Imøtekommende avhengig (inkludert dramatiserende trekk) | Nådig, nestekjærlighet, ivrig, velvillig, medgjørlig, imøtekommende, behagelig; benekter forstyrrende følelser; inntar en underdanig og underordnet rolle. |
| Ineffektiv avhengig (inkludert schizoid trekk) | Ikke produktiv, gevinstløs, inkompetent, verdiløs; søker uproblematisk liv; nekter vanskeligheter; uberørt av mangler. |
Differensialdiagnoser rediger
Avhengige trekk finnes ved mange psykiatriske tilstander. Emosjonelt ustabile personer, og dramatiserende kan utvise avhengige trekk, men de er ikke så stabile i sine relasjoner som de avhengige er. Det er ikke uvanlig at mennesker som fyller kriteriene til en diagnose på avhengig personlighetsforstyrrelse har komorbide psykiske tilstander som depressive lidelser eller angstlidelser.
Årsak rediger
Den eksakte årsaken til avhengighet personlighetsforstyrrelse er ukjent.[7] En studie i 2012 kom frem til at det er mellom 55% og 72% risiko for å arve tilstanden fra foreldre. Forskjellen mellom en «avhengig personlighet» og «avhengig personlighetsforstyrrelse» er subjektiv, hvilket gjør diagnosen sensitiv for kulturelle påvirkninger som kjønnsrolleforventinger.[8]
Avhengighet hos barn har visst seg å ha tendens å øke med en overbeskyttet og autoritær oppvekst holdning fra foreldre. På dette økte også sannsynligheten for å utvikle avhengig personlighetsforstyrrelse siden disse holdningene kan begrense barn til å utvikle en følelse av autonomi. Traumatiske og uønskede opplevelser som omsorgssvikt og misbruk eller alvorlig sykdom, sies å øke sannsynligheten for utvikling av personlighetsforstyrrelser, inkludert avhengig personlighetsforstyrrelse, senere i livet. Dette gjelder spesielt for de individene som opplever mellomenneskelig stress og dårlig sosial støtte.[9]
Behandling rediger
Psykoterapi er den foretrukne behandlingen. Ulike psykoterapeutiske tilnærminger som psykodynamisk terapi eller kognitiv terapi kan også benyttes. Psykoterapien kan administreres både som individualterapi og gruppeterapi. Det oppnås ofte gode resultater hvis terapeuten er tålmodig. Når behandlingen er vellykket blir pasienten mer selvstendig og tar mer ansvar for eget liv.
Det finnes lite dokumentasjon for hvordan medikamentell behandling hjelper ved avhengig personlighetsforstyrrelse. Dersom komorbide tilstander vanskeliggjør nyttiggjøring av psykoterapeutisk behandling kan det være aktuelt med medikamentell behandling for de komorbide tilstandene (det mest aktuelle er antidepressiva for depressive lidelser eller angst).
Historie rediger
Konseptualiseringen av avhengighet personer, innenfor klassisk psykoanalytisk teori, er relatert til Freuds orale psykoseksuelle utviklingsstadium. Frustrasjon eller overtilfredsstillelse kunne resultere i en oral fiksering preget av å føle seg avhengig av andre for næring og atferd som er representativ for det orale stadiet. I senere psykoanalytiske teorier flyttet de fokus fra en drivbasert tilnærming av avhengigheten til en erkjennelse av viktigheten av tidligere relasjoner og etablering av separasjon fra tidlige omsorgspersjoner.
Referanser rediger
- ^ Dependent personality disorder - International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems 10th Revision (ICD-10) Arkivert 27. april 2006 på the Wayback Machine
- ^ "Avhengighet personlighetsforstyrrelse". Arkivert fra orginalen 10. februar 2015. Besøkt 6. mars 2019.
- ^ Simonelli, Alessandra; Parolin, Micol (2017). "Dependent Personality Disorder". Encyclopedia of Personality and Individual Differences. Springer, Cham. s. 1–11. doi:10.1007/978-3-319-28099-8_578-1. ISBN 978-3-319-28099-8. S2CID 202238251.
- ^ Clark, Lee Anna (2006-12-06). "Assessment and Diagnosis of Personality Disorder: Perennial Issues and an Emerging Reconceptualization". Annual Review of Psychology. 58 (1): 227–257. doi:10.1146/annurev.psych.57.102904.190200. ISSN 0066-4308. PMID 16903806.
- ^ Millon, Theodore; Millon, Carrie M.; Meagher, Sarah; Grossman, Seth; Ramnath, Rowena (2004). Personality Disorders in Modern Life. Wiley. ISBN 978-0-471-66850-3.
- ^ Millon, Theodore (2006). "Personality subtypes".
- ^ Sederer, Lloyd I. (2009). Blueprints psychiatry (femte versjon.). Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. s. 30. ISBN 9780781782531. Arkivert fra orginalen 15. september 2018. Besøkt 6. mars 2023.
- ^ Gjerde, L. C.; Czajkowski, N.; Røysamb, E.; Ørstavik, R. E.; Knudsen, G. P.; Østby, K.; Torgersen, S.; Myers, J.; Kendler, K. S.; Reichborn-Kjennerud, T. (2012). "The heritability of avoidant and dependent personality disorder assessed by personal interview and questionnaire". Acta Psychiatrica Scandinavica. 126 (6): 448–457. doi:10.1111/j.1600-0447.2012.01862.x. PMC 3493848. PMID 22486635.
- ^ Simonelli, Alessandra; Parolin, Micol (2017). "Dependent Personality Disorder". Encyclopedia of Personality and Individual Differences". Springer, Cham. s. 1–11. doi:10.1007/978-3-319-28099-8_578-1. ISBN 978-3-319-28099-8. S2CID 202238251.