Austrheim
Austrheim er en kommune i Nordhordland i Vestland fylke. Kommunen består av øyer ut mot skipsleia og Nordsjøen, samt nordvestspissen av Lindåshalvøya på fastlandet. Kommunen grenser i øst mot Alver kommune, dels på fastlandet, dels i Lurefjorden. i sør danner Fosnstraumen grense mot Radøy i Alver kommune, og i vest ligger øya Fedje som er egen kommune. Mot nord danner Fensfjorden grense mot Gulen kommune.
| Austrheim | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | austrheiming | ||
| Grunnlagt | 1. januar 1910 | ||
| Adm. senter | Årås | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 57,56 km²[2] 56,82 km²[1] 0,74 km²[1] | ||
| Befolkning | 2 856[3] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 50,26 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 1 244 | ||
| Kommunenr. | 4632 | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Morten Sognnes (H) (2023) | ||
 Austrheim 60°46′16″N 4°55′34″Ø | |||
Fosnøyna er hovedøya, med kirke og kommunesenter. Vardetangen på Lindåshalvøya er Norges vestligste fastlandspunkt. Austrheims plassering i forhold til Vestlandets hovedstad, Bergen, har vært viktig i historisk tid. Avstanden var ikke lenger enn at jevnlig kontakt med byen var mulig.
Etableringen av petroleumsvirksomhet på Mongstad i 1972 førte til store endringer i kommunen. Fra å være en kystkommune med fiskerbønder og litt småindustri knyttet til fiskerier og fiskeflåte har kommunen fått mange arbeidsplasser basert på oljevirksomhet, og et høyt lønnsnivå.
Kommunen har sitt navn etter kirkesognet, og kirken har navn etter gården Austrheim, som er en av de eldste gårdene i kommunen.
Geografi rediger
Topografi rediger
Geologisk ligger Austrheim i de såkalte Bergensbuene, en formasjon som preger topografien i hele ytre del av Nordhordland. Retningen nordnordvest – sørsørøst preger alt i landskapet, åser, lyngrabber, sund og våger. Landskapet i Austrheim er småkupert, men kommunen ligger i sin helhet på strandflaten. Den østligste del av kommunen er nordspissen av Lindåshalvøya, vest for denne ligger tre større øyer, Bakkøyna og Njøta og Fosnøyna, samt flere små øyer. Øyene ligger tett sammen, med sund av varierende bredde i mellom. Disse sundene har sterkt strøm på grunn av tidevannet, og de betegnes som straumer, f.eks. Kilstraumen og Fosnstraumen.
Klima rediger
Kommunen har et typisk kystklima, med milde vintrer og relativt kjølige somrer. Snøen blir sjelden liggende lenge. Klimaet og lyngheiene ga gode muligheter for sauehold med høy grad av vinterbeite.
Vegetasjon rediger
Et kjennemerke ved landskapet i hele Nordhordland er vegetasjonen i utmarka, som i historisk tid har vært lynghei. En gang i forhistorisk tid var landet dekket av skog, og i vår tid kommer skogen tilbake. Dette er resultat av at utmarka ikke lenger blir tilstrekkelig beitet av husdyr. Også skogplanting tidlig på 1900-tallet har sin del av skylden for at sitkagran nå dekker store arealer. På gården Krossøy var det fremdeles på begynnelsen av 2000-tallet lyngheilandskap, det største og best bevarte areal av denne vegetasjonstypen.
Naturvern rediger
I Austrheim er det fire naturreservater, alle er sjøfuglreservater: Låge Islendingen, Notholmen, Stridsholmen og flere holmer i Rongevær, Kuøy, Skagøy, Teistholmen og Teistholmskjeret.
Kommunens sjøside mot Lurefjorden er en del av et stort verneverdig kulturlandskap av nasjonal interesse. Hordaland fylkeskommune har i 2017 definert Lurefjorden med tilstøtende arealer som et verneverdig kulturmiljø, med navnet "Den indre farleia". Området er nå klassifisert som et Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse med navnet Den Indre Farleia (K416). [4]
Samfunn rediger
Tidligere kommuneinndeling rediger
Fra 1837 til 1910 var Austrheim en del av Lindås kommune. I 1910 ble kirkesognene Austheim og Fedje skilt ut og ble til Austrheim kommune. I 1947 ble Fedje sogn skilt ut fra Austrheim, og fikk navnet Fedje kommune.
Bygder, grender, tettsteder rediger
Austrheim hadde fram til slutten av 1900-tallet hovedsakelig spredt gårdsbebyggelse. Men en gård i Austrheim kunne deles i mange bruk, for næringsstrukturen i kommunen var også basert på inntekter fra fiskeriene. Gårdsbebyggelsen kunne derfor ligge tett.
På 1900-tallet oppsto noen små strandsteder med litt industri og bebyggelse som ikke var tilknyttet den gamle gårdsbosetningen. Fonnes var et slikt sted nordligst på Lindåshalvøya, Mastrevik midt i kommunen, og Austrheim ved Fosnstraumen. Disse stedene var basert på sjøveis transport, og hadde kai.
Fra ca. 1975 har to tettsteder vokst fram i kommunen; det ene heter Årås og ligger sentralt i kommunen og omfatter deler av gårdene Austrheim, Årås og Mastrevik. Den planlagte utbyggingen av nytt kommunesenter tok til på gården Årås midt i 1970-åra. Det andre tettstedet grenser mot industriområdet på Mongstad, helt østligst i kommunen, og heter Kaland etter gården med samme navn.
Austrheim består av elleve grunnkretser.
Befolkningsutvikling rediger
I 30-års perioden fra 1986 til 2006 gikk folketallet i Austrheim ned med ca. 100. Fra 2007 har befolkningen igjen vært i vekst. Årsaken er trolig utvidelser på Mongstad.
Politikk rediger
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Austrheim.
Kommunestyrevalget 2023 rediger
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 33,5 | −1,9 | 471 | −33 | 6 | 2 | |
| Høyre | 28,1 | +3,5 | 396 | +45 | 5 | +1 | 2 |
| Senterpartiet | 16,1 | +2,0 | 226 | +26 | 3 | 1 | |
| Samlingslista i Austrheim | 12,2 | +12,2 | 172 | +172 | 2 | +2 | |
| Industri- og Næringspartiet | 7,5 | +7,5 | 105 | +105 | 1 | +1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 2,6 | −1,2 | 37 | −17 | |||
| Andre | −22,2 | −317 | −4 | ||||
| Valgdeltakelse/Total | 62,4 % | 1 428 | 17 | 5 | |||
| Ordfører: Morten Sognnes (H) | Varaordfører: Per Lerøy (Ap) | ||||||
| Merknader: Kilde: [5][6] | |||||||
Kommunale tjenester rediger
Austrheim er, som resten av Nordhordland, en nynorsk-kommune.
Interkommunalt samarbeid rediger
Austrheim søker interkommunalt samarbeid med nabokommunene Fedje og Alver innen Nordhordland-regionen.
Skoler rediger
Austrheim hadde tidligere flere grendeskoler i kommunen. En av disse dekket Øyane skolekrets, og lå sentralt til på ei øy for seg selv: Ei øy med skolen som eneste bebyggelse. Kaland barne- og ungdomsskule er barneskole for østligste del av kommunen, og har ungdomsskole for hele kommunen. Årås skule ligger ved kommunesenteret og har barneskole for vestlige del av kommunen. Austrheim vidaregåande skule dekker kommunen, og tar i mot enkelte gjesteelever som søker spesielle fag, fra nabokommunene og fra nabofylket.
Samferdsel rediger
Skipsleia langs kysten går rett utenfor Austrheim kommune, og har satt sitt preg på næringslivet i kommunen. Det finnes også to indre farleder, som passet godt for mindre fartøyer, Kilstraumen og Fosnstraumen. Der var en mindre utsatt for havets luner, men til gjengjeld måtte en ta hensyn til strømmen som var knyttet til flo og fjære. Ved Kilstraumen ble dette naturforholdet grunnlag for et gjestgiveri.[7]
Det er stadig slik at skipsleden er raskeste alternativ for passasjerer mellom Bergen og Austrheim. Kommunen har anløpssted på Fonnes for hurtigbåt i rute mellom Bergen og Sognefjorden.
Fylkesvei 57 er hovedveiforbindelse fra Bergen gjennom Lindås til Kaland og Leirvåg i Austrheim, der den fortsetter over Fensfjorden i fergestrekningen Leirvåg-Sløvåg til Gulen i Sogn og Fjordane. Som resten av ytre Nordhordland har Austrheim sin veiforbindelse til Bergen over Nordhordlandsbrua.
Fylkesvei 565 er hovedaksen øst-vest for all veitrafikk gjennom Austrheim kommune, mellom Kaland på Lindåshalvøya og Radøy. De tre store bruene på denne veien, Bakkastraumen bru, Kilstraumen bru og Fosnstraumbrua, er motivet i Austrheims kommunevåpen. Fosnstraumen bru erstattet ferge i 1989.
Fra Austrheim går fylkesvei 568 som sidevei til Sævrøy, der det er fergeleie og fergeforbindelse Sævrøy - Fedje til øya Fedje.
Religiøse forhold rediger
Austrheim kommune utgjør et kirkesogn, knyttet til Austrheim kirke
Næringsliv rediger
Et av Norges viktigste industrisentere ligger på Mongstad, på grensa mellom kommunene Austrheim og Lindås. Her er det egentlig fire virksomheter, alle drevet av Statoil: Råoljeterminal, oljeraffineri, fabrikk for petrokjemiske produkter og et teknisk kompetansesenter. Første fase av raffineriet ble bygd i åra 1972 – 1975, og den første olja ble tatt imot i mai 1975. På slutten av 1980-tallet ble det foretatt en stor utbygging. De viktigste produktene er drivstoff, det vil si bensin og diesel til biler og drivstoff til fly. Omtrent halve produksjonen eksporteres. Hvert år er det om lag 2000 skipsanløp på Mongstad.
Det er etablert en rekke bedrifter som har virksomhetene på Mongstad som viktigste kunde, f.eks. firmaet West Piping, et firma som er spesialister på rør til olje og gass.
Handel er også en viktig næring i Austrheim. Mastrevik Torg er kommunens største handlesenter.
Austrheim er også en viktig utfartskommune med rimelig reisetid fra Bergen.
Historie rediger
Steinalderen rediger
Registreringer og utgravinger av arkeologiske kulturminner ved Fosnstraumen, like ved der brua går i dag, har avdekket 63 funnsteder fra steinalderen, fordelt på Fosnøyna og Radøy. Noen har vært det arkeologene kaller basisboplasser, andre har tjent til korttidsopphold, andre har ikke vært boplasser, men til annet bruk. Trolig var det rike fiskeforekomster i farvannene som trakk folk til stedet. Bruken av disse funnstedene strekker seg over minst 5 000 år, fra 10 000 år tilbake og framover gjennom hele steinalderen. Det er funnet store mengder flintavslag, og bein fra dyr, fugl og fisk. Matrestene tyder på at de fanget småsei, torsk, lyr og laks, og noen ganger lange, uer og brosme. Det er også funnet rester av fiskekroker, men de hadde trolig også andre redskaper og båter. Landskapet var den gang bevokst med skog, og beinrestene som er funnet forteller bl.a. om jakt på hjort, eld, bjørn, gaupe, hare og villsvin.[8] For om lag 8 000 år siden skjedde en katastrofe på kysten. Et stort område av kontinentalsokkelen utenfor Sunnmøre raste ut og skapte de vi i dag kaller en tsunami som også rammet Nordhordland. Trolig var det slik at en 5-6 meter høy bølge rammet boplassene, som lå så nær sjøen det gikk an.[9] For om lag 6 000 år siden dukket de første jordbrukerne opp i Nordhordland. Det tok likevel lang tid før jordbruket fikk betydning. Det var trolig god tilgang på fisk og vilt, og ingen grunn til å satse på ny næringsvei.[10] Mye tyder på at det ble dyrket korn nær Fosnstraumen for ca. 5 500 år den.[11]
Lyngheiene skapes rediger
For 4 000 år siden begynte lyngheiene å bre seg på de ytterste gårdene i Austrheim, slik pollenanalyser fra myrer på øya Krossøy viser. 2000 år seinere ble et stadig større del av landskapet i Austrheim lynghei; det ser ut som en ny driftsform med intensivt beitebruk ble tatt i bruk. Bøndene brente skogen for å få beitemark til sine husdyr, og skogen kom ikke opp igjen. Slik må vi tenke oss at de store lyngheiene ble til. Pollenanalyse kombinert med C-14 dateringer som gir denne historien.[12]
Midt på 1900-tallet var Austrheim ei skogløs. Sauene beitet ute mesteparten av året også vinter, vår og høst. I dag er sauene færre, og de fores inne i større grad. Skogen dekker landskapet. Fiskerbøndene i vår nære fortid visste godt at lyngheilandskapet hadde vært skogkledd en gang i fortiden. De skar torv i myrene til brensel, og dypt nede var det store trestammer. Mange historier er laget om hvordan skogen forsvant.[13]
Gårdsbosetningen rediger
Gården, slik vi kjenner den, har et tun med bygninger og dyrka innmark omkring. Rundt innmarka gikk et solid steingjerde, (bøgarden sier de i Austrheim) mot utmarka. Gårdsnavnene er viktige spor for å kartlegge framveksten av bosetningen. Gårdsnavn på -vin, -heim, -land, og -stad hører til de eldste. -heim-navn er fra de første hundreåra i vår tidsregning. Austrheim og Hopland er trolig de eldste gårdene i Austrheim.[14] Kanskje var det på denne tiden fiskerbondens livsform ble til? Mannen drev hjemmefiske og styrte med båt og fiskeredskap, mens kona tok ansvar for husdyr og gårdsdrift? [15]
Kystbygder og fjordbygder rediger
Byttehandel mellom kystbønder og fjordbønder er en eldgammel institusjon. Fiskerbøndene fra Austrheim har dradd til marked med sine fiskevarer i Sognefjorden. På 1900-tallet var det hovedsakelig Masfjorden de hadde kontakt med og mange tønner saltet pale fant veien til gårdene i fjordbygda. Fra Masfjorden kjøpte de bygningsmaterialer, og hele hus til nedriving og flytting. En stor del av sauene i Austrheim gikk på sommerbeite i fjellene i Masfjorden.[16]
Sjøstrilene rediger
Striler ble de kallt, folk fra bygdene rundt Bergen. Alle leverte de varer av ulike slag til markedet i byen. De som bodde nærmest kunne levere fersk melk hver dag. De som bodde lenger unna leverte surmelk. Kystfolket, eller sjøstrilene, leverte fisk. Folk fra Fedje og Øyane i Austrheim hørte til disse, og de kunne ro til Bergen med fiskekistene på slep en gang i uken. Da dampskipsrutene kom kunne de sende varer med dem, men det kostet penger. Først under første verdenskrig tok roturene til byen slutt.[17]
Notlagene rediger
I Austrheim var det en rekke notlag i første halvdel av 1900-tallet. Lagene var basert på landnotfiske. Ei not var et stort og kostbart redskap, og anskaffelsen kunne være basert på felles eie mellom naboer. Dette var lokale lag, basert på tradisjoner og lokale ressurser i lokale kastevåger. Om sommeren kunne de fiske makrell, brisling og småsild, og de kunne også delta i brislingfiske lenger hjemmefra. Med større nøter kunne notlagene fra Austrheim delta i vintersildfiske eller storsildfiske på Fedje, deretter vårsildfiske ved Haugesund.[18]
Arbeiderbønder rediger
Mange fra Austrheim hadde arbeid i byen på 1900-tallet, særlig ble dette viktig på 1950-tallet. Det kunne være ulike typer arbeid, på kontor, som bygningssnekker eller på tørrfisklager; det var arbeid som ga pengeinntekter. Slikt arbeid var ofte basert på ukependling – reiseavstanden Bergen-Austrheim var for lang til dagpendling.[19]
Skipsfart rediger
Austrheim ligger ved skipsleia. Midt på 1900-tallet var en rekke små fraktefartøyer hjemmehørende i Austrheim, og var bemannet av mannskaper fra kommunen. De fleste gikk i fart langs kysten og i stor kystfart, dvs. til landene rundt Nordsjøen.
Oljeeventyret i Austrheim rediger
I 1971 ble Fosnøyna knyttet til Lindåshalvøya med tre bruer. Samferdselsmønsteret ble nå vendt fra sjøen mot landeveien. Året etter startet utbyggingen på Mongstad.
Kultur rediger
Fonnesdagen har fokus på gamle mattradisjoner og hvordan folk langs med kysten vår har levd opp gjennom tidene.
Friluftsliv rediger
I Austrheim er det unike muligheter for å drive friluftsliv i kystmiljø. I Fosnstraumen og mange andre steder er det rike fiskemuligheter.
Fra kommunesenteret er det lagt til rette turstier i flere retninger, bl.a. I marka mellom Åros, Øksnes og Rebnor.
Det er lagt til rette friområder bl.a. på Øksnes og på Rongevær.
Ord og våpen rediger
Kommunevåpenet viser tre bøyde bjelker mot blå bunn. Bjelkene symboliserer bruene som binder kommunen sammen; det blå symboliserer hav og himmel.
Kommuneplante rediger
Tiriltunge ble i 1998 valgt til Austrheims kommuneplante.
Tusenårssted rediger
Austrheim kommunestyre gjorde vedtak den 1. desember 1999 om at en miljøgate i Åråsområdet og området rundt idrettshallen skulle være tusenårssted i kommunen i forbindelse med markeringen av tusenårsskiftet.
Severdigheter rediger
Vardetangen er Norge sitt vestligste fastlandspunkt. Det står en stor steinvarde på et platå som markering, i tillegg til en steintavle som markerer lengde- og breddegrad. Fra parkeringsplassen er det opparbeidet turvei på ca 800 meter frem til platået.
Austrheims kystnatur.
Kulturminner rediger
Arkeologiske kulturminner rediger
En rekke arkeologiske kulturminner fra steinalder er registrert ved Fosnstraumen.
Kirkegård rediger
Ved Austrheim kirke er det en kolerakirkegård. Den ble opprettet vinteren 1849 under koleraepidemien som rammet kommunen, slik at den gamle kirkegården ikke var stor nok. En del familier har fremdeles sitt gravsted på denne kirkegården.
Sjøhusene på Krossøy rediger
På øya Krossøy ligger et enestående kulturmiljø med ti sjøhus, naust, sjøboder og torvhus, bygninger som tilhørte fiskerbøndene på øya. Bygningene ble fredet midt på 1970-tallet etter kulturminneloven, og de er restaurert etter antikvariske prinsipper.
Kjente personer fra Austrheim rediger
- Kornelius Bergsvik (1889-1975), politiker (Ap), statsråd, fylkesmann i Telemark
- Karsten Solheim(1911–2000), golfutstyrsprodusent (emigrerte til USA som barn)
- Johnny Bergh (1934-2014), TV-produsent og regissør
- Odd W. Surén (f. 1961), forfatter og litteraturkritiker
- Roger Helland (f. 1973), fotballspiller
- Runar Dahle (f. 1981), forfatter
Referanser rediger
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ Kulturminnesøk.no Den indre farleia
- ^ valgresultat.no
- ^ «Møte i kommunestyret den 26.10.2023». Austrheim kommune.
- ^ A.Skogseth: Austrheim i fortid og notid. 2. 139-140 2005.
- ^ Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s. 47 – 50. ISBN 82-514-0480-0
- ^ Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s. 50 – 51. ISBN 82-514-0480-0
- ^ Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s. 77. ISBN 82-514-0480-0
- ^ Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s. 83. ISBN 82-514-0480-0
- ^ Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s.109-111. ISBN 82-514-0480-0
- ^ Karl Ragnar Gjertsen: Årssyklusen i ei Nordhordlandsbygd. Dugnad nr. 2 1977.
- ^ Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s.126-127. ISBN 82-514-0480-0
- ^ Svein Indrelid: Strilesoga. Band I.s.158. ISBN 82-514-0480-0
- ^ Karl Ragnar Gjertsen: Årssyklusen i ei Nordhordlandsbygd. Dugnad nr. 2 1977.
- ^ Atle Døssland og Karl Egil Johansen: Strilesoga. Band 4. s.162. ISBN 82-514-0554-8
- ^ Karl Ragnar Gjertsen: Arbeidsliv og produksjon i ei kystbygd i Nordhordland. Rapport nr. 17, Lindåsprosjektet.
- ^ Atle Døssland og Karl Egil Johansen: Strilesoga. Band 4. s.170. ISBN 82-514-0554-8
Eksterne lenker rediger
- (nn) Offisielt nettsted
- (en) Austrheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Austrheim kommunes arkiver
- (no) Kulturnett Hordaland
