Australsk mytologi
Australsk mytologi er et samlebegrep for de mytologiske forestillinger de ulike gruppene av aboriginene har hatt gjennom tidene, og spesielt fram til Australia ble kolonisert. Australsk mytologi er bygd opp av tre viktige deler: myter, magisk kunst som beskriver mytene og topografiske former som binder mytene til bestemte steder.
Fruktbarhet er det viktigste temaet. Både menn og kvinner blir regnet som skapere.
Innvielse rediger
En særlig utfordring for forståelsen av aboriginenes troforestillinger er at den opprinnelig er basert på en trinnvis innvielse og opplæring. Kunnskapen om religiøs-estoterisk forståelse av landskap og hverdagsgjenstander, magiske handlinger og religiøse praksis er derfor i utgangspunktet ikke tilgjengelig for uinnvidde.
I de større seremoniene ble sentrale mytesykluser oppført, og deltagerne tok først på seg rollene som ulike forfedrevesener for så å bli ett med dem og slik gjenopprette drømmetidens balanse i verden. I slike seremonier fikk de som skulle innvies, lære hvordan ting egentlig henger sammen. En slik sannhet som ble avslørt, kunne for eksempel være: Det var ikke slik at ens kjødelige foreldre var ansvarlige for ens unnfangelse og fødsel alene. Det var nemlig et forfedrevesen som bidro med ånden til det barnet som ble unnfanget. Ved døden ville ånden, som initianden inntil da hadde sett på som sin egen personlighet, vende tilbake til sin opprinnelse - stedet der slektsgruppens totem holdt til.
Ingjerd Hoëm[1]
Regionale variasjoner rediger
«Australsk mytologi» består av mange variasjoner over noen felles tema. Før kolonialiseringen i 1788 fantes det mellom 250 og 500 ulike folkegrupper i landet, avhengi av hvordan man regner.[1] Variasjonene kan sees som et uttrykk for den stedstilpasning som mytene har gjennomgått i hver enkelt nomadegruppes leveområder.
Den australske mytologien har hatt store fellestrekk med den mytologien man fant i Melanesia, og det synes som om det var Australia som var den viktigste premissleverandøren i dette samspillet. Mytene var strengt kjønnsspesifikke, der mennene hadde oversikten over det meste, og det i enkelte grupper var dødsstraff for kvinner som lærte seg mytene. Samtidig har det nylig blitt oppdaget at kvinnene hadde sine parallelle myter som ikke menn hadde innsyn i.
Skapelsen, drømmetiden rediger
Et stort flertall av myter fra hele Australia handler om skapere, som vandrer omkring og skaper ulike ting som vannhull, fjell, klippeformasjoner, mennesker og dyr. Skaperne gav navn til det de skapte, og sang disse navnene, og mytene blir derfor fortalt i dag i form av sang. Skaperne blir regnet som forfedre til senere mennesker, og har derfor en svært viktig posisjon. Rutene de gikk da de skapte, blir kalt for stier.
Tiden da skaperne skapte verden slik man kjenner den nå, blir ofte omtalt som Drømmetiden eller Drømmen. Drømmetiden er et originalt og komplekst system[2], som kan være vanskelig å oppsummere. Det er både en periode i tidenes morgen da verden ble til, og samtidig den kraften som skapte livet og opprettholder livet, noen ganger omtalt som Drømming. I tillegg kan «drømmetiden» forstås som en tidløs, evig tilblivelse opprettholdt gjennom seremonielle aktiviteter.[1] Ytterligere en forståelse er at «drømmetiden» er en måte å lese landskapet på; landet er preget av skapelsen og drømmetiden, og den som har innsikt kan lese landskapet som en fortelling om skaperkreftene.[3]
Man ser for seg at man gjennom drømmer får se meningen bak det som ble skapt, at drømmene viser mønstre som er etterlatt. Også i forbindelse med totemer er drømmer viktige. Om en kvinne rett før hun finner ut at hun er gravid for eksempel drømmer om et dyr eller et sted, kan dette bli tolket til at dette er totemen til barnet, og forteller noe om barnets åndelige slektskap.
Totemisme er viktig i australsk mytologi. Hver gruppe assosierer seg med et dyr eller en annen gjenstand i naturen, og disse fungerer som en identitetsbygger.
Mann / kvinne rediger
Kulten for didjeriduen (Oksebrøleren) var sentral for mennene. Denne kulten utspilte seg som et skuespill, der man spilte de mytiske figurene. Et fallos-symbol hadde og en sentral plass, da kulten i stor grad glorifiserte mannlig fallisk kraft.
Regnbueslangen har en sentral plass i mytologien. Slangen representerer både maskuline og feminine verdier, og har dermed en mer komplisert symbolsk verdi. Forplantning og seksuell kunnskap synes å ha vært viktige også i denne delen av mytologien.
Referanser rediger
- ^ a b c Kilde for sitat og vurderinger er Ingjerd Hoëms innledning til Drømmetiden, 2006.
- ^ Kulturhistorisk museum, UiO: «Drømmetiden»
- ^ Bruce Chatwins bok Drømmespor (The Songlines 1977, norsk utgave 1998) er en dokumentarfiksjon om aboriginenes mytologi, blant annet bygget på tanken om det mytologiske landskapet; ifølge Hoëm, 2006.
Litteratur rediger
- Loren Auerbach. Mytologi: guder, helter og myter, Spektrum forlag, 2005. ISBN 82-7822-179-0. Side 234-247
- Drømmetiden, myter og legender fra Australias urbefolkning. Utvalg, kommentarer og innledende essay av Ingjerd Hoëm, oversatt av Egil Halmøy. Bokklubben, 2006. XXXIX, 153 s. (Verdens hellige skrifter; 38). ISBN 978-82-525-6363-4, ISBN 82-525-6363-5