Austin-Healey 100 var en sportsbil som ble produsert mellom 1953 og 1956 av British Motor Corporation. Den var utviklet av Donald Healey, og ble produsert av Healeys selskap med deler fra Austin A90. Healey bygget én enkelt Healey 100 for bilutstillingen i London i 1952, og denne imponerte BMC, som eide Austin, så mye at de inngikk en avtale med Healey om produksjon.

Austin Healey 100 BN1

Produksjonsmodellene ble montert ved BMCs Longbridge-fabrikk sammen med A90, basert på chassis bygget av Jensen Motors i West Bromwich. De første eksemplarene (BN1) var utstyrt med den samme 90 hk (67 kW) motoren og tretrinns manuelle girkassen som A90-modellene. Motoren, som hadde et sylindervolum på 2 660 ccm, hadde en sylinderboring på 87.3 mm, og en slaglengde på 111.1 mm.

Bilene ble bygget fra sommeren 1955, og ble erstattet av BN2-modellen året etter. BN2 var utstyrt med en firetrinns manuell girkasse, men var ellers ganske lik. En 100m-pakke var også tilgjengelig, med en 100 hk (82 kW) motor. En annen variant var 50 biler med aluminiumskarosseri, 100S, som hadde 132 hk (98 kW).

De siste 100-modellene, BN4 i 1956 (2+2 seter) og BN6 i 1958 (2 seter) hadde sekssylindrede motorer, og fikk betegnelsen 100-6. Disse delte motorer med modellen Austin-Healey 3000, som erstattet 100-modellene.

Navnet 100 kommer fra Donald Healey, som navnga bilene etter det faktum at de var blant få biler som kunne oppnå 100 mph (160 km/t), i motsetning til Austin-Healey 3000, som er navngitt for sitt sylindervolum på 3000 ccm.

Eksterne lenker rediger