Aunus-ekspedisjonen

Aunus-ekspedisjonen var et finsk forsøk på å okkupere deler av Øst-Karelen i 1919 under den russiske borgerkrigen. Aunus er det finske navnet på den russiske byen Olonets. Ekspedisjonen regnes som en av de mange finske «slektskapskrigene», eller heimosodat som de kalles i Finland.

Aunus-ekspedisjonen
Dato 21. april – 18. september 1919 Sted Olonets Resultat Konsolidering av Sovjet-Russlands kontroll over området
Stridende parter
Finland	Sovjet-Russland
Styrker
2 500-2 700 1 000 lokale	20 000
Tap
330-400 døde 600-800 skadet	1 000 døde 1 800 skadet

Ekspedisjonsstyrken krysset den finsk-russiske grensen natt til 21. april 1919. Målet var å erobre Lotinanpelto, Petrozavodsk og Murmanskjernbanen. Troppene var delt i tre grupper og bestod av totalt 1 000 frivillige. Den sørlige gruppen nådde Lotinanpelto på tre dager, men ble deretter slått tilbake av bolsjevikene. Den nordlige gruppen lyktes i å erobre Prääsä, men samtidig forstod man at det ikke var nok tropper til å oppnå alle målene. Carl Gustaf Mannerheim satte igang treningen av 2 000 nye frivillige, og Aarne Sihvo ble ekspedisjonsstyrkens nye kommandant.

Major Paavo Talvelas regiment angrep Petrozavodsk den 20. juni, men ble slått av bolsjevikene og finske rødegardister like utenfor byen. Britiske tropper som opererte nær Murmanskjernbanen stod rimelig nær kamphandlingene, men ble ikke involvert.

Finnene hadde håpet på at karelske frivillige ville støtte troppene, men bare noen få gjorde det og moralen var aldri særlig høy. Fra og med den 26. juni led finnene flere alvorlige tilbakeslag etter at sovjet-russiske tropper hadde kuttet forsyningsrutene deres ved Vitele etter å ha krysset Ladogasjøen. Den sørlige gruppen ble tvunget til å trekke seg tilbake etter store tap. Talvelas gruppe ble også tvunget til å slå retrett tilbake til Finland.

Litteratur

• Jouko Vahtola, Nuorukaisten sota : Suomen sotaretki Aunukseen 1919, Otava, Helsinki (1997) ISBN 951-1-14850-8.