Auguste-Alexandre Ducrot
Auguste-Alexandre Ducrot (født 24. februar 1817 i Nevers i Frankrike, død 16. august 1882 i Versailles) var en fransk general.
| Auguste-Alexandre Ducrot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. feb. 1817[1][2] Nevers | ||
| Død | 16. aug. 1882[3][4][2] (65 år) Versailles | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École spéciale militaire de Saint-Cyr | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Storoffiser av Æreslegionen (1870) Kommandør av Isabella den katolskes orden | ||
| Troskap | Julimonarkiet | ||
| Våpenart | Den franske hær | ||
| Militær grad | Divisjonsgeneral (7. juni 1865), oberst (26. desember 1853 – 13. mars 1858), brigadegeneral (13. mars 1858 – 7. juni 1865) | ||
| Kommandoer | 3e régiment d'infanterie | ||
| Deltok i | Den fransk-tyske krig | ||
Liv og virke rediger
Ducrot ble utdannet ved militærskolen i Saint-Cyr og trådte inn som offiser i infanteriet i 1837.
Han ble oberst og regimentssjef i 1853, og brigadegeneral i 1858. I løpet av sin militære karriere så han tjeneste i Afrika og Italia og under den fransk-prøyssiske krig. Året før sistnevnte krig brøt ut ble han postert til Strasbourg som divisjonsgeneral, og han gjorde raskt den franske keiser Napoleon III oppmerksom på de tyske styrkers militære overlegenhet.
Men den franske krigserklæring kom likevel i 1870. Ved krigsutbruddet fikk Ducrot befalet over 1. infanterifordeling av 3. armékorps, men han ble allerede 17. august sjef for korpset. Da Patrice de Mac-Mahon ble såret i slaget ved Sedan, ble Ducrot øverstkommenderende men måtte etter noen timer gi fra seg befalet til general Emmanuel Félix de Wimpffen.
Etter kapitulasjonen ved Sedan klarte Ducrot å komme seg unna. Han hadde gitt sitt æresord om å melde seg til tyskerne i Pont-à-Mousson, og fikk lov til å begi seg dit på egen hånd. Han så gjorde, og meldte seg som lovet. Men så var det slik forvirring på den overfylte stasjonen at han klarte å komme seg unna. Han ble etter flukten sjef for den nyoppsatte 2. armé i Paris.
Etter at krigen var tapt og freden var inntrådt, var han 1871 medlem av nasjonalforsamlingen, og 1872-78 sjef for 8. armékorps. Denne stilling måtte han til slutt forlate som mistenkt for antirepublikanske sympatier.
Verker rediger
- La journée de Sedan avec le 1er corps de l'Armée de Chalon. – Paris : Dentu, 1871
- Wissembourg. – Paris : Dentu, 1873
- La défense de Paris (1870–1871). 4 bind. – Paris : Dentu, 1875–78
Referanser rediger
- ^ Léonore database, oppført som Auguste Alexandre Ducrot, Léonore LH//829/6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sycomore, oppført som Auguste, Alexandre Ducrot, Sycomore-ID 8752, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=auguste;n=ducrot;oc=1, oppført som Auguste Ducrot[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Les enfants du général Ducrot: La vie militaire du général Ducrot d'après sa correspondance (1839–1871). – Paris : Plon et Nourrit, 1895