Karl August greve von Werder (født 12. september 1808 i Schloßberg, Norkitten, Østpreussen, død 12. september 1888 på Gut Grüssow, Pommern) var en prøyssisk general.

August von Werder
FødtKarl Wilhelm Friedrich August Leopold Graf von Werder
12. sep. 1808[1][2][3]Rediger på Wikidata
Botschagi[3]
Død12. sep. 1887[1][2][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Gruszewo[3]
BeskjeftigelseMilitært personell (1825–1879) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet prøyssiske krigsakademiet (18331836)
NasjonalitetKongeriket Preussen[3]
Det tyske riket[3]
Utmerkelser
29 oppføringer
Pour le Mérite (1866)[3][5]
Ridder av Johanniterorden
Den sorte ørns orden (1875)[3]
1. klasse av Sankta Annas orden
Den hvite ørns orden
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1864)
4. klasse av Sankt Vladimirs orden
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen (1871)
Andreasordenen
3. klasse av St. Georgordenen (1870)
Storkommandør av Hohenzollerns kongelige husorden (1877)
Jernkorsets storkors[3][5]
Großkreuz des Bayerischen Militär-Verdienstordens (1871)
Storkors av Den württembergske kroneorden
Trohetens husorden
Großkreuz des Großherzoglich Hessischen Ludwigsorden (1871)
Knight Grand Cross of the Order of the Zähringer Lion (1875)
Großkreuz des Großherzoglich Hessischen Ludwigsorden
Kommandør av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden (1861)
Jernkorset av 2. klasse[3]
Jernkorset av 1. klasse[3]
Storkors av Den røde ørns orden (1871)[3]
Æresdoktor ved universitetet i Freiburg[3]
Dotation (1872)[3]
Cross of Honour 1st Class of the Princely House Order of Hohenzollern
Militærfortjenstkorset (1866)
Ehrenkreuz von Schwarzburg
Grand Cross of the Württemberg Military Order of Merit (1871)
Kommandør av Leopoldsordenen (1863)

Grev August von Werder

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

August von Werder stammet fra adelsslekten von Werder. Hans foreldre var den kongelig prøyssiske generalløytnant Hans Ernst Christoph von Werder (1771–1837) og hans hustru Johanna Marie Friederike Wedde (1783–1864).

Militær karriere rediger

Grev Werder trådte i 1825 inn i regimentet Garde du Corps, og ble 1826 befordret til sekondløytnant ved det 1. garderegiment til fots.

I 1839 ble han lærer ved kadettkorpset, og senere kommandert til det topografiske korps. Som premierløytnant deltok han som frivillig i russernes felttog i Kaukasus fra 1842 til 1843. Etter hjemkomsten 1846 ble han kaptein ved generalstaben, og kom som major til det 33. infanteriregiment. I 1853 var han kommandør for landvernbataljonen i det 40. regiment, i 1856 den 4. jegerbataljon, senere oberstløytnant ved 2. garderegiment til fots og samtidig betrodd oppgaven å lede administrasjonen av inspeksjonen av jegerne og skyttene. Dessuten hadde han kommandoen over det ridende feltjegerkorpset.

I 1859 ble han forfremmet til oberst og inspektør for jegerne og skytterne. I 1863 ble han generalmajor og i 1866 generalløytnant. Han kommanderte i 1866 den 3. divisjon ved Gitschin og Königgrätz.

Den fransk-prøyssiske: Ved innledningen til Den fransk-prøyssiske krig i 1870 fikk han overkommandoen over beleiringskorpset ved Strasbourg, og etter byens kapitulasjon, da han var blitt utnevnt til general av infanteriet, kommandoen av det nydannede 14. korps, som han i oktober trengte inn i Franche-Comté og besatte Dijon. Han holdt de garibaldinske frikorpsstyrkene i sjakk, og ved slaget ved Belfort (15. til 17. januar) holdt han standhaftig og energisk stand mot den franske østarméen.

Hans heltedåder gjorde ham svært populær, særlig i det sørlige Tysklanf, og i Freiburg im Breisgau ble det oppført en rytterstatue av ham. Etter freden fikk Werder kommandoen over det nydannede badiske (14.) armékorps i Karlsruhe. Han ble tildelt storkors av Jernkorset. I 1875 feiret han med pomp og prakt 50 års tjeneste i hæren, og fikk 1. april 1879 innvilget avskjed fra hæren samtidig med at han ble opphøyet i grevestanden.

Han døde 12. september 1888 på Schloss Grüssow (Belgard).

Det 4. rhinske infanteriregiment, som han hadde ledet, bar siden 1889 hans navn, Graf Werder.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m Deutsche Biographie, Deutsche Biographie-ID 119434911, besøkt 10. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Allgemeine Deutsche Biographie, de.wikisource.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Werder, August Graf von[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Kurt von Priesdorff: Soldatisches Führertum. Band 7, Hanseatische Verlagsanstalt Hamburg, ohne Jahr, S. 297–305
  • Wolfgang von Werder: Geschichte des märkisch-magdeburguischen Geschlechts von Werder. 3. Band, Verlag für Sippenforschung U. Starke, 1937
  • (de) Bernhard von Poten: «Werder, August Graf von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 41, Duncker & Humblot, Leipzig 1896, s. 762–766.
  • August von Werder. I Meyers Konversations-Lexikon. 4. opplag. Bind 16, Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/Wien 1885–1892, s. 535.
  • Emil Albrecht von Conrady: Das Leben des Grafen August von Werder, 1889, Digitalisat
  • Oskar Höcker: General von Werder, der Vertheidiger Süddeutschlands: aus seinem Leben, 1874, Digitalisat