August Theodor Brömel
August Theodor Brömel (født 5. august 1799 i Ilm i Thüringen, død 18. januar 1851 i Bergen) var en tysk politisk flyktning som slo seg ned i Bergen som lærer og redaktør.
| August Theodor Brömel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. aug. 1799 Thüringen | ||
| Død | 18. jan. 1851 (51 år) Bergen | ||
Liv rediger
Brømel studerte i Halle og Jena i årene 1820 og 1821, og tok teologisk eksamen. På grunn av sin deltakelse i de hemmelige politiske selskapene ved de tyske universitetene (Burschenschaften) flyktet han først til Neustadt i Holstein, før han kom til Bergen i 1824 eller 1825. Her ble han etter en tid lærer ved realskolen, og senere bestyrer for skolen. I 1835 ble han adjunkt ved Bergen katedralskole. Han var dessuten medlem av styret for Bergens museum, og i årene 1830–35 var han assistent for biskop Neumann i egenskap av konstituert sogneprest ved den tyske kirken i Bergen.
Brömel var en av stifterne av det historiske tidsskriftet Urda, og leverte selv flere avhandlinger dit, blant andre «Norges fiskerier i fortiden». I 1842 fikk han Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs gullmedalje for besvarelse av spørsmålet «Hvori bestod den odel, Harald Haarfagre skal have berøvet Nordmændene?» På tysk utga han Die freie Verfassung Norwegens in ihrer geschichtlichen Entstehung («Norges frie forfatning i dens historiske utvikling», 1842).
I 1848 ble Brömel redaktør for den bergenske avisen Bergens Stiftstidende. Han sørget for at utenlandsstoffet i avisen ble fyldigere og utvidet skips- og handelsetterretningene. Under den første slesvigske krigen forsvarte Brömel og Stiftstidenden det slesvig-holsteinske partiet, og kom derfor opp i en lang polemikk med en annen bergensk avis, Bergenske Blade.
Litteratur rediger
- Hjalmar Christensen: Bergen og Norge. John Grieg. 1921.