Aud Trætteberg
Aud Trætteberg (født 1938; født Halmøy)[1] er en norsk sivilingeniør, materialteknolog, forsker, næringslivsleder og kvinnesaksforkjemper. Hun var sentral innen norsk sementforskning ved NTH i 1970-årene og arbeidet senere i lederstillinger i Norges Industriforbund og Norcem. Hun var medlem av flere statlige styrer og utvalg, og var leder i Trondhjems Kvinnesaksforening (1976–1980) og medlem av arbeidsutvalget i Norsk Kvinnesaksforening på nasjonalt nivå.
Aud Trætteberg | |||
---|---|---|---|
Født | Aud Halmøy 1938 | ||
Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
Akademisk grad | Dr.ing. | ||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening |
Karriere rediger
Hun ble utdannet sivilingeniør ved Norges tekniske høgskole (NTH; nå NTNU) i 1962, spesialiserte seg i materialteknologi og ble lic.techn. ved NTH i 1971; lic.techn.-graden ble erstattet av dr.ing. i 1970-årene og hun brukte siden tittelen dr.ing. Hun arbeidet med sementforskning, på den tiden et svært mannsdominert fagområde.[2] Selv uttalte hun om sitt arbeid innen et svært mannsdominert fag at «jeg har alltid kledd meg i grått for minst mulig å fremstå som kjønn».[3] Hun var i 1960- og 1970-årene forsker ved Institutt for silikat- og høytemperaturkjemi ved NTH. I 1979 ble hun avdelingssjef i Norges Industriforbund, der hun jobbet med forsknings- og energispørsmål, blant annet petroleumsindustrien, og var en av få kvinner med høye stillinger innen norsk industri.[3][4][5] Hun flyttet til Oslo da hun begynte i Norges Industriforbund. Fra 1984 var hun forskningssjef i Norcem. Hun figurerte i pressen rundt 1990 da hun var søker til noen topplederstillinger i staten, blant annet som vegdirektør og toppsjef i Distriktenes utbyggingsfond (nå Innovasjon Norge).[6][7]
Politikk og verv rediger
Hun var engasjert i Norsk Kvinnesaksforening (NKF), der hun var styremedlem (fra 1975) og leder (1976–1980) i Trondhjems Kvinnesaksforening, landsstyremedlem i NKF fra 1976 og medlem av arbeidsutvalget (sentralstyret) i NKF fra 1979.[2][8][9][10][11][12]
Hun var medlem av flere offentlige utvalg og styrer. Hun ble oppnevnt i statsråd til medlem av Grunnforskningsutvalget i 1980 og Rådgivende komite for energiforskning, og var styremedlem i Statens teknologiske institutt.[1] Hun var medlem av bedriftsforsamlingen i Norsk Jernverk.[13]
Hun var partiløs, men stod i 1977 som undertegner av et opprop av partiløse velgere som støttet Arbeiderpartiet i valget det året.[14]
Bakgrunn rediger
Hun var gift med sivilingeniør og direktør i SINTEFs kyst- og havnelaboratorium Anton Trætteberg.[15]
Publikasjoner rediger
- Ionebytningslikevekter mellom alkalifeltspat og alkaliklorid smelteblandinger, avhandling (lic.techn.), NTH, 1971
- Trætteberg T; Ramachandran VS (1974). «The microstructural and hardening behaviour of tricalcium silicate pastes in the presence of calcium chloride». Journal of applied chemistry and biotechnology, 24(3):157–170
- Trætteberg T; Grattan-Bellew PE (1975). «Hydration of 3CaO.Al2O3 and 3CaO.Al2O3 +] Gypsum With and Without CaCl2». Journal of the American Ceramic Society, 58(5–6):221–227
- Trætteberg T; Sereda JP (1976). «Strength of C3A paste containing gypsum and CaCl2». Cement and Concrete Research, 6(4):461–474
- The mechanism of chloride penetration in concrete, 1977
- Waste materials in the construction industry, 1977
- Frostvirkning i mørtel med silikatstøv, 1978
- Reaktivitet og styrkeutvikling i sement tilsatt silikatstøv, 1978
- Bauxite waste as an additive to cement, 1979
- Silikastøv i fabrikkbetong : vurdering av hydratasjonsforløp, 1979
- Volumstabilitet i blandingssementer med råjernslagg og silikastøv, 1981 (med Rolf Alstad)
- Karbonatisering i sement med slagg eller silikastøv, 1981 (med Inger Meland)
Referanser rediger
- ^ a b Aud Trætteberg
- ^ a b Adresseavisen. 31. desember 1975. s. 15.
- ^ a b Fædrelandsvennen. 3. april 1982. s. 4.
- ^ Adresseavisen. 6. juni 1979. s. 2.
- ^ Norges Handels og Sjøfartstidende. 16. november 1979.
- ^ Adresseavisen. 22. februar 1992.
- ^ Lofotposten. 8. september 1990.
- ^ Adresseavisen. 10. juli 1975.
- ^ Adresseavisen. 23. juni 1976.
- ^ Adresseavisen. 8. mars 1980. s. 13.
- ^ Adresseavisen. 10. juni 1980. s. 3.
- ^ Adresseavisen. 31. desember 1976. s. 11.
- ^ Rana Blad. 1. juni 1977.
- ^ Aftenposten. 2. september 1977.
- ^ Bassøe, Bjarne (1969). Norske kvinnelige sivilingeniører. Oslo: Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd. s. 11.