Aud Trætteberg (født 1938; født Halmøy)[1] er en norsk sivilingeniør, materialteknolog, forsker, næringslivsleder og kvinnesaksforkjemper. Hun var sentral innen norsk sementforskning ved NTH i 1970-årene og arbeidet senere i lederstillinger i Norges Industriforbund og Norcem. Hun var medlem av flere statlige styrer og utvalg, og var leder i Trondhjems Kvinnesaksforening (1976–1980) og medlem av arbeidsutvalget i Norsk Kvinnesaksforening på nasjonalt nivå.

Aud Trætteberg
FødtAud Halmøy
1938Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseIngeniør Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.ing.
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening

Karriere rediger

Hun ble utdannet sivilingeniør ved Norges tekniske høgskole (NTH; nå NTNU) i 1962, spesialiserte seg i materialteknologi og ble lic.techn. ved NTH i 1971; lic.techn.-graden ble erstattet av dr.ing. i 1970-årene og hun brukte siden tittelen dr.ing. Hun arbeidet med sementforskning, på den tiden et svært mannsdominert fagområde.[2] Selv uttalte hun om sitt arbeid innen et svært mannsdominert fag at «jeg har alltid kledd meg i grått for minst mulig å fremstå som kjønn».[3] Hun var i 1960- og 1970-årene forsker ved Institutt for silikat- og høytemperaturkjemi ved NTH. I 1979 ble hun avdelingssjef i Norges Industriforbund, der hun jobbet med forsknings- og energispørsmål, blant annet petroleumsindustrien, og var en av få kvinner med høye stillinger innen norsk industri.[3][4][5] Hun flyttet til Oslo da hun begynte i Norges Industriforbund. Fra 1984 var hun forskningssjef i Norcem. Hun figurerte i pressen rundt 1990 da hun var søker til noen topplederstillinger i staten, blant annet som vegdirektør og toppsjef i Distriktenes utbyggingsfond (nå Innovasjon Norge).[6][7]

Politikk og verv rediger

Hun var engasjert i Norsk Kvinnesaksforening (NKF), der hun var styremedlem (fra 1975) og leder (1976–1980) i Trondhjems Kvinnesaksforening, landsstyremedlem i NKF fra 1976 og medlem av arbeidsutvalget (sentralstyret) i NKF fra 1979.[2][8][9][10][11][12]

Hun var medlem av flere offentlige utvalg og styrer. Hun ble oppnevnt i statsråd til medlem av Grunnforskningsutvalget i 1980 og Rådgivende komite for energiforskning, og var styremedlem i Statens teknologiske institutt.[1] Hun var medlem av bedriftsforsamlingen i Norsk Jernverk.[13]

Hun var partiløs, men stod i 1977 som undertegner av et opprop av partiløse velgere som støttet Arbeiderpartiet i valget det året.[14]

Bakgrunn rediger

Hun var gift med sivilingeniør og direktør i SINTEFs kyst- og havnelaboratorium Anton Trætteberg.[15]

Publikasjoner rediger

  • Ionebytningslikevekter mellom alkalifeltspat og alkaliklorid smelteblandinger, avhandling (lic.techn.), NTH, 1971
  • Trætteberg T; Ramachandran VS (1974). «The microstructural and hardening behaviour of tricalcium silicate pastes in the presence of calcium chloride». Journal of applied chemistry and biotechnology, 24(3):157–170
  • Trætteberg T; Grattan-Bellew PE (1975). «Hydration of 3CaO.Al2O3 and 3CaO.Al2O3 +] Gypsum With and Without CaCl2». Journal of the American Ceramic Society, 58(5–6):221–227
  • Trætteberg T; Sereda JP (1976). «Strength of C3A paste containing gypsum and CaCl2». Cement and Concrete Research, 6(4):461–474
  • The mechanism of chloride penetration in concrete, 1977
  • Waste materials in the construction industry, 1977
  • Frostvirkning i mørtel med silikatstøv, 1978
  • Reaktivitet og styrkeutvikling i sement tilsatt silikatstøv, 1978
  • Bauxite waste as an additive to cement, 1979
  • Silikastøv i fabrikkbetong : vurdering av hydratasjonsforløp, 1979
  • Volumstabilitet i blandingssementer med råjernslagg og silikastøv, 1981 (med Rolf Alstad)
  • Karbonatisering i sement med slagg eller silikastøv, 1981 (med Inger Meland)

Referanser rediger

  1. ^ a b Aud Trætteberg
  2. ^ a b Adresseavisen. 31. desember 1975. s. 15. 
  3. ^ a b Fædrelandsvennen. 3. april 1982. s. 4. 
  4. ^ Adresseavisen. 6. juni 1979. s. 2. 
  5. ^ Norges Handels og Sjøfartstidende. 16. november 1979. 
  6. ^ Adresseavisen. 22. februar 1992. 
  7. ^ Lofotposten. 8. september 1990. 
  8. ^ Adresseavisen. 10. juli 1975. 
  9. ^ Adresseavisen. 23. juni 1976. 
  10. ^ Adresseavisen. 8. mars 1980. s. 13. 
  11. ^ Adresseavisen. 10. juni 1980. s. 3. 
  12. ^ Adresseavisen. 31. desember 1976. s. 11. 
  13. ^ Rana Blad. 1. juni 1977. 
  14. ^ Aftenposten. 2. september 1977. 
  15. ^ Bassøe, Bjarne (1969). Norske kvinnelige sivilingeniører. Oslo: Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd. s. 11.