Attentater på amerikanske presidenter

Wikimedia-listeartikkel

Det har vært 15 kjente attentater på sittende amerikanske presidenter. Fire av disse har resultert i presidentens død. I to attentater ble den respektive presidenten skadet, Theodore Roosevelt og Ronald Reagan. Det har i tillegg vært to attentater på tidligere presidenter, og ett attentat på en tiltredende president (president-elekt), som alle mislyktes i å drepe målet.[1][2]

Andrew Jackson rediger

 
Illustrasjon av mordforsøket på president Jackson.
 
Attentatet på Lincoln under en teaterforestilling.
 
Illustrasjon av attentatet mot McKinley
 
Nasjonalforsamlingen til Progressive Party, hvor president T. Roosevelt ble forsøkt drept av John Schank.
 
Giuseppe Zangara, mannen som sto bak det mislykkede attentatet på president F. Roosevelt.
 
President Kennedy og hans kone i åpen bil, få sekunder før pistolskuddene.
 
Bilde fra åstedet hvor president Ford ble forsøkt skutt, kun få sekunder senere.
 
President Reagan blir dyttet inn i en drosje mens sikkerhetsvaktene blokkerer attentatmannen.
 
Vladimir Arutyunian venter med håndgranaten i et skjerf.
 
Det var konspirert om å ta livet av president Obama i løpet av nasjonalkonvensjonen, her fra talerstolen.

30. januar 1835: I den amerikanske Kongressen bommet Richard Lawrence da han forsøkte å skyte president Andrew Jackson, én gang fra 4 meters hold og én gang på kloss hold.[3] Det ble i etterkant spekulert i om bakgrunnen for attentatet var president Jacksons harde hånd mot opprettelsen av parallelle, private bankvirksomheter, og at enkelte tapende parter skal ha iscenesatt drapsforsøket. Jackson ble nemlig i sin tid kjent for hans nedkjempelse av Second Bank of The United States, en privat bank som uten tillatelse ville trykke penger for det offentlige.

Richard Lawrence hadde en sinnssykdom og mente at Jackson hadde drept faren hans. Lawrence arbeidet som maler, og enkelte har i etterkant spekulert i hvorvidt utsettelse for kjemiske stoffer i malingen kan ha vært årsak for hans sinnslidelse. Lawrence hevdet senere at den amerikanske staten skyldte ham en stor sum penger, og at president Jackson nektet å betale. Det skal antagelig ha vært hovedårsaken bak attentatet. Lawrence ble frikjent på grunn av sinnssykdom og holdt i forvaring i et psykiatrisk sykehus til sin død i 1861.[4]

Abraham Lincoln rediger

14. april 1865: Da han besøkte forestillingen Our American Cousin i Ford's Theater i Washington, D.C., ble president Abraham Lincoln skutt av John Wilkes Booth, en kjent skuespiller og sympatisør med sørstatene, og døde neste morgen. Booth ble skutt og drept mens han var på flukt, og flere andre var implisert (inkludert fire som ble hengt) i en omfattende konspirasjon for å snikmyrde høytstående embetsmenn.

James A. Garfield rediger

2. juli 1881: Mens han spaserte gjennom Union Station i Washington, D.C., sammen med utenriksminister James G. Blaine, ble president James A. Garfield skutt av Charles J. Guiteau, en mentalt ubalansert politiker og teolog. Garfield døde av skadene 19. september. Hans sjanse til å overleve ble forverret av dårlig behandling fra legene. Guiteau ble funnet skyldig og hengt.

William McKinley rediger

6. september 1901: Mens han besøkte verdensutstillingen i New York ble president William McKinley skutt av anarkisten Leon Czolgosz. McKinley døde av skadene 14. september, og Czolgosz ble senere henrettet i den elektriske stol.

Theodore Roosevelt rediger

31. oktober 1912: Tidligere president Theodore Roosevelt stilte på nytt som presidentkandidat for United States Progressive Party. I Milwaukee, Wisconsin, skjøt John Schrank ham én gang med en revolver. En 100-siders, dobbeltbrettet tale og et brilleetui av metall i Roosevelts brystlomme saktnet kulen. Roosevelt fortsatte talen mens kulen fortsatt satt i ham. Han besøkte sykehuset senere, men kulen ble aldri fjernet. Schrank sa at gjenferdet til William McKinley hadde bedt ham ta hevn for hans attentat. Schrank ble funnet rettslig utilregnelig og ble plassert på institusjon til sin død i 1943.

Franklin D. Roosevelt rediger

15. februar 1933 (én måned før han ble tatt i ed for sin første presidentperiode): I Miami, Florida, skjøt Giuseppe Zangara fem skudd mot Franklin Delano Roosevelts bilkortesje. Fire mennesker ble såret og borgermesteren i Chicago, Anton Cermak, ble drept. Zangara ble funnet skyldig i mord og henrettet 20. mars.

Harry S. Truman rediger

1. november 1950: I Washington, D.C.Oscar Collazo og Griselio Torresola i bakhold ved Blair House der president Harry S. Truman bodde midlertidig. Torresola ble drept av vaktene og Collazo ble såret. Collazo ble funnet skyldig i mord, overfall og attentat på presidenten. Han ble dømt til døden. Truman reduserte straffen til fengsel på livstid. President Jimmy Carter løslot Collazo i 1979.

John F. Kennedy rediger

22. november 1963: Mens han kjørte rundt i en åpen bil i Dallas, Texas, ble president John F. Kennedy skutt og drept av en snikskytter. Lee Harvey Oswald ble raskt tiltalt for mordet, men ble selv drept to dager senere av Jack Ruby. Warren-kommisjonen konkluderte med at Oswald var den eneste attentatmannen. Representanthusets spesialkomité for attentatet konkluderte imidlertid i 1970-årene med at minst to mennesker var innblandet i attentatet (og at Oswald eventuelt var en av dem). ¨

Richard M. Nixon rediger

22. februar 1974: Samuel S. Byck planla å drepe president Richard M. Nixon ved å krasje et passasjerfly inn i Det hvite hus. Da han hadde bordet flyet fikk han beskjed om at det ikke kunne ta av fordi hjulene var blokkert på bakken. Han skjøt piloten og andrepiloten, og deretter seg selv.

Gerald R. Ford rediger

5. september 1975: I Sacramento, California, dro Lynette Fromme, en disippel av Charles Manson, en revolver mot president Gerald R. Ford da han skulle til å ta henne i hånden i en folkemengde. Revolveren var ikke ladet. Fromme ble dømt til fengsel på livstid.

22. september 1975: I San Francisco, California, avfyrte Sara Jane Moore en revolver mot Ford fra 12 meters hold. Skuddet bommet fordi en tilskuer grep Moores arm. Moore ble dømt til fengsel på livstid.

Jimmy Carter rediger

5. mai 1979: Ti minutter før president Jimmy Carter skulle holde en tale i Los Angeles ble Raymond Lee Harvey arrestert for å bære en pistol. Han fortalte myndighetene senere at han og en annen mann var innleid for å skape en avledning mens mexicanske leiemordere bevæpnet med geværer skulle drepe Carter.

Ronald Reagan rediger

30. mars 1981: John Hinckley jr. avfyrte seks skudd mot president Ronald Reagan i Washington, D.C.. En kule rev opp Reagans lunge og endte i nærheten av hjertet. En annen kule traff pressesekretær James Brady. En politimann og en Secret Service-agent ble også alvorlig såret. Hinckley ble frifunnet på grunn av sinnssykdom.

George H.W. Bush rediger

13. april 1993: 16 mistenkte terrorister, angivelig kontrollert av Saddam Husseins Irak, smuglet en bilbombe inn i Kuwait for å drepe tidligere president George H.W. Bush mens han talte ved universitetet i Kuwait. Planen ble avslørt da kuwaitiske tjenestemenn fant bomben og arresterte de mistenkte terroristene.

Bill Clinton rediger

11. januar 1994: Ronald Gene Barbour, en pensjonert militær tjenestemann og frilansskribent, planla å drepe Clinton mens han jogget. Barbour vendte tilbake til Florida en uke senere uten å ha løsnet skudd mot presidenten, som var på statsbesøk i Russland. Barbour ble dømt til fem års fengsel og løslatt i 1998.

12. september 1994: Frank Eugene Corder, en arbeidsledig tidligere militær tjenestemann, stjal et Cessna-fly og krasjlandet på plenen ved Det hvite hus. Flyet traff Det hvite hus og Corder ble drept i kollisjonen. Presidenten var uskadet og oppholdt seg i Blair House på grunn av oppussingsarbeider i Det hvite hus.

29. oktober 1994: Francisco Martin Duran avfyrte minst 29 skudd med et halvautomatisk gevær mot Det hvite hus fra Pennsylvania Avenue, mot en gruppe menn i mørke dresser som han trodde Bill Clinton var iblant. Ingen ble skadet og Duran ble dømt til fengsel i 40 år.

23. mai 1995: Leland W. Modjeski klatret over det nye sikkerhetsgjerdet langs Pennsylvania Avenue og løp over plenen mot Det hvite hus, mens han bar på et håndvåpen. Etter at han ble skutt og såret av en Secret Service-agent, viste det seg at våpenet ikke var ladet.

George W. Bush rediger

10. mai 2005: Mens president George W. Bush holdt en tale i Tbilisi, Georgia, kastet Vladimir Arutinian en håndgranat mot stedet der Bush oppholdt seg. Den landet i folkemengden rundt 30 meter fra presidenten, men detonerte ikke. Arutinian ble arrestert i juli og innrømmet å ha kastet granaten.

Barack Obama rediger

President Barack Obama har blitt utsatt for flere drapstrusler og attentatsforsøk siden han ble presidentkandidat. Secret Service har beskyttet ham siden en dødstrussel i 2007, mens han ennå var senator fra Illinois og stilte som president.[5] Enkelte kommentatorer har hevdet at det usammenlignbare antall dødstrusler mot Obama i det minste er delvis knyttet til rasistiske forestillinger og betegnelser brukt av kritikere for å beskrive presidenten.[6] Blant de alvorligste truslene mot ham, var et komplott arrangert av tre menn som ville ta livet av ham i Denver. De hadde planlagt å ta livet av Obama i løpet av Demokratiske partiets nasjonalkonvensjon i 2008.[5][7][8] Et annet alvorlig attentatforsøk skjedde i Tennessee, hvor vedkommende hadde planlagt å drepe Obama som en del av et planlagt mordforsøk mot afro-amerikanere senere i det samme året.[9][10]

Referanser rediger

  1. ^ Assassinations, presidential. Answers.com. Besøkt 2010.06.26.
  2. ^ The 6 Most Utterly Insane Attempts to Kill a US President. 21. oktober 2008. Besøkt 23. januar 2010
  3. ^ Artikkel på American Heritage om attentatet på president Jackson Arkivert 24. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  4. ^ James W. Clarke (1990). American Assassins
  5. ^ a b Maggs, John; Freidman, Dan (27. august 2008). «Authorities play down plot against Obama». National Journal. Besøkt 1. september 2008. 
  6. ^ Parks, Gregory S.; Heard, Danielle C. (2009). «"Assassinate the Nigger Ape": Obama, Implicit Imagery, and the Dire Consequences of Racist Jokes». Cornell Law School Working Papers: 2. 
  7. ^ Wyatt, Kristen; Jordan, Lara Lakes (26. august 2008). «Fed official: Colo. men no "true" threat to Obama». Associated Press. Besøkt 26. august 2008. 
  8. ^ Gardner, David (27. august 2008). «White supremacists cleared of gun plot to assassinate Barack Obama». Daily Mail. Besøkt 27. august 2008. 
  9. ^ Date, Jack (27. oktober 2008). «Feds thwart alleged Obama assassination plot». ABC News. Besøkt 28. oktober 2008. 
  10. ^ Lichtblau, Eric (27. oktober 2008). «Arrests in plan to kill Obama and black schoolchildren». The New York Times. Besøkt 28. oktober 2008.