Atlas (mytologi)
Atlas (gresk: Ἄτλας, «den som holder ut») er en titan i gresk mytologi. Han er sønn av titanen Iapetos og deltok i titanenes kamp mot gudene. Zevs straffet ham ved å la ham bære himmelhvelvingen på sine skuldre. I motsetning til broren Prometeus og Epimeteus, kjempet Atlas på Kronos sin side mot Zevs, og det er grunnen til at han ble straffet med å måtte bære himmelhvelvingen på skuldrene sine. Hesperidene og Atlantis var Atlas' døtre. I annen mytologi er Atlas også sønnen til titanen Gaia.
Fjellkjeden Atlas har fått navn etter ham og det samme har dagens geografiske kartbøker ettersom det var vanlig å tegne inn Atlas som dekorasjon på tidlige kart. Også den arkitektoniske søyleskulpturen atlant er oppkalt etter Atlas.
Etymologi rediger
Etymologien på navnet Atlas er usikker og fortsatt diskutert blant filologer. Vergil hadde glede i å oversette etymologier av greske navn ved å kombinere dem med adjektiver som tilsynelatende forklarte dem. For Atlas var hans adjektiv durus, «hard», «vedvarende»[1], noe som ga et forslag for George Doig[2] at Vergil var klar over det greske τλήναι, «å holde ut»; Doig foreslår den mulighet at Vergil også var klar over Strabons bemerkning at det innfødte, stedegne nordafrikanske navnet for Atlasfjellene var Douris.[3]
En del moderne lingvister har avledet det og dets greske rot fra urindoeuropeiske rot *tel, «å bære», «holde oppe», «støtte».
Straffen rediger
Atlas hadde gått med sin bror Menoitios og stilt seg på titanenes side i deres krig mot de olympiske gudene. Hans brødre Prometheus og Epimetheus veide fordeler og ulemper og forrådte de andre titanene ved å gå inn i en allianse med de olympiske gudene. Da titanene ble beseiret ble mange av dem, blant annet Menoitios, holdt fange i Tartaros, en del av underverden, men Zevs fordømte Atlas til å stå på den vestlige delen av verden (Gaia) og holde oppe himmelen (Uranos) på sine skuldre og således forhindre at de to gjenopptok sin opprinnelige allianse.
Således var han Atlas Telamon, «den vedvarende Atlas» og ble en dublett av Koios, personliggjøringen av himmelaksen som himlene roterte rundt.[4] En vanlig fortolkning i dag er at Atlas ble tvunget til å holde Jorden på sine skuldre, men klassisk kunst viser at Atlas holder himmelsfærene, ikke jordkloden; volumet av marmorkloden som ble fremmet av den berømte skulpturen Farnese Atlas, en romersk kopi av en hellenistisk statue hvor Atlas holder en solid klode på skuldre som tvinger ham til å støtte det ene kneet mot bakken, har nok bidratt til forvirringen. Det ble styrket på 1500-tallet da det utgitt kartverk som ble kalt for atlas.
Referanser rediger
- ^ Æneiden iv.247: «Atlantis duri» og andre instanser; se Robert W. Cruttwell: «Virgil, Aeneid, iv. 247: 'Atlantis Duri'» i The Classical Review 59.1 (Mai 1945), s. 11.
- ^ Doig, George (Oktober 1968): «Vergil's Art and the Greek Language» i The Classical Journal 64.1 (ss. 1-6) s. 2.
- ^ Strabon, 17.3; ettersom Atlasfjellene stiger opp i regionen som er bebodd av berberne, har det blitt foreslått at navnet kan være tatt fra en av de berbiske språkene, særlig adrar, «fjell».
- ^ Anvendelse i Virgils «maximum Atlas axem umero torquet stellis ardentibus aptum» (Æneiden, iv.481f, cf vi.796f), kombinerer poetiske og paravitenskapelige bilder, det er diskutert hos Hardie, P. R. (1983): «Atlas and Axis» i The Classical Quarterly N.S. 33.1 (220-228).
Litteratur rediger
- Origin of «Atlas» for a collection of maps Arkivert 26. juli 2020 hos Wayback Machine., opprinnelsen av «Atlas» for en samling med kart
- Graves, Robert (1955): The Greek Myths, London: Penguin; Baltimore: Penguin. ISBN 0-14-001026-2
Eksterne lenker rediger
- (en) Atlas (mythology) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
