Atlantiske rundhus

Atlantiske rundhus er innenfor arkeologien runde steinbygninger fra jernalderen som er funnet i det nordlige og vestlige delen av det skotske fastlandet, de nordligste øyene og på Hebridene.

Utsikt fra innsiden av levningene av det komplekse atlantiske rundhuset ved Feranach, Sutherland

Atlantiske rundhus er en form for bolig bestående av steingjerder som er helt spesielle for denne regionen, og kan fordeles i to grupper – enkle og komplekse. De markerer en bevegelse vekk fra tidligere enkle og lite tiltalende boliger, slik som på Skara Brae, mot strukturer som var dominerende i landskapet. Et eksempel på et enkel atlantisk rundhus er på Bu på Orknøyene, mens komplekse strukturer inkluderte spesifikke typer som broch, dun og festninger på odder.

Sirkulære hus var den dominerende arkitektoniske stilen på de britiske øyer siden andre årtusen f.Kr. (tidlig bronsealder). Selv om mange av disse rundhusene ikke har overlevd, er det konstatert at de var basert på vegger av flettverk og oversmørt med leire eller mørtel, og selv om de ble bygget nesten utelukkende ut av stein og steinplater antar man at de hadde koniske tak av tre og tømmer dekker av halm, tilsvarende til rundhus bygd av tømmer som er funnet andre steder.

I 1970 beregnet arkeolog Chris Musson at det var 200 sertifiserte rundhus i Skottland og Storbritannia. En britisk-basert arkeologigruppe anslått at det er over 4000 rundhus. Det første dokumenterte rundhuset ble opprettet på 2000-tallet f.Kr. i sørvestlige Skottland. Bronsealderfolket var kjent for å tilpasse de utjevnede høydelandskapene som ligger i åssider. Ikke ulikt, og åpenbart beslektet, men underliggende trekk av atlantiske rundhus er brocher, som utelukkende ble bygget av stein.

Se også

• Rundtårn

Eksterne lenker

• «Bringing landscapes alive: The Atlantic Roundhouses of the Tarbat Peninsula», Society of Antiquaries of Scotland
• «Atlantic Round houses»