Athenry
Athenry (irsk: Baile Átha an Rí) er en liten by i grevskapet Galway øst i Irland, omkring 25 kilometer øst for byen Galway. Noen av attraksjonene i middelalderbyen er bymuren, borganlegget Athenry Castle,[1] priorinneklosteret og gateplanet fra 1200-tallet. Athenry er også kjent fra sangen «The Fields of Athenry» om hungersnøden 1845–1849, skrevet av Pete St. John i 1979.[2] I henhold til folketellingen av 2016 har byen en befolkning på 4 445 innbyggere.[3]
| Athenry | |||
|---|---|---|---|
| Baile Átha an Rí (ga) | |||
 Nordporten i Athenrys bymuren | |||
| Land |  Irland | ||
| Provins | Connacht | ||
| Grevskap | Galway | ||
| Status | By (town) | ||
| Areal | 2,74 km² | ||
| Befolkning | 4 445 (2016) | ||
| Høyde o.h. | 47 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Athenry Athenry (Irland) | |||
 Athenry 53°17′47″N 8°44′35″V | |||
Historie rediger
Athenrys navn stammer fra vadestedet (Áth) som krysser elven Clarin like øst for bebyggelsen. Selv om det fortsatt gis andre unøyaktige forklaringer, ble det kalt Áth na Ríogh («Kongenes vadested») ettersom det var hjemmeområdet til Cenél nDéigill, konger av av oldtidsfolket Soghain, hvis ledende avstamning var den mytologiske Ó Mainnín.[4]På noen middelalderkart med engelsk opprinnelse heter byen Kingstown. Kongene som navnet henviser til var fra tre kongedømmer i området: Hy-Many i nordøst, øst og sørøst, Aidhne i sør og sørvest og Maigh Seola i vest og nordvest. Det finnes ikke historiske eller arkeologiske bevis for at kongene hadde noen befatning med selve bosetningen til Soghain.
Etter 1135, og innen 1152, innlemmet imidlertid Tairrdelbach Ua Conchobair, konge av Connacht, bosetningen i den nyopprettede trícha cét (tretti hundrer, enhet for land)[5] til området Clann Taidg, styrt av herrer som Fearghal Ó Taidg og Teaghlaigh, som forviste Ó Mainnín-klanen. På 1230-tallet ble imidlertid Ó Taidg an Teaghlaigh-klanen på sin side fordrevet av normanneren Meyler de Bermingham.[4]
Den eldste gjenværende bygningen i byen er Athenry Castle som ble bygget en gang før 1240 av Meyler de Bermingham, andre baron av Athenry, som således er byens grunnlegger. Middelalderbyen fikk et stipend fra kongen i 1310 for å samle inn penger til å bygge en beskyttende mur. I 1241 ble nonneklosteret tilhørende dominikanerordenen grunnlagt, og ble et viktig senter for læring og undervisning. Den ble tilsynelatende stengt under den protestantiske reformasjonen, men overlevde til den ble vanhelliget og brent under Mac an Iarla-krigene på 1560-1580-tallet, og ble til slutt vandalisert av Oliver Cromwells puritanske hær på 1650-tallet. Middelaldermurene rundt Athenry er blant de mest komplette og best bevarte i Irland, med 70 % av den opprinnelige kretsen fortsatt stående, sammen med noen av de opprinnelige tårnene (fem av dens seks) og den opprinnelige nordporten.[6] Restene av Lorro-porten, byens hovedankomst i middelalderen, ble delvis avdekket i 2007 under ombyggingen ved veiarbeid i området.[7]
I sentrum av byen er torget hvor det ble holdt markeder fra 1600-tallet og utover, og hvor byens byens markedskors fra slutten av 1400-tallet fortsatt står. Monumentet er et uvanlig ved at det består av en bratt trappet pyramideformet fundament som er satt en utskåret hylsestein med en oppreist, rektangulær seksjonert skulpturert stein på toppen. Til tross for at det kjent som Markedskorset, framstår egentlig ikke som et kors, til tross for utskjæringen av en korsfestelse på den ene siden av den stående steinen. Det er faktisk de siste restene av et fint gotisk kors fra senmiddelalderen av typen tabernakel eller lanterne.[8] Det er det eneste i sitt slag i Irland og det eneste middelalderkorset som fortsatt står in situ i landet.[9] Et senter for kulturarven fyller nå restene av kirken St Mary's Collegiate Church fra midten av 1200-tallet ved siden av torget. Den opprinnelige middelalderkirken er i stor grad ødelagt, men i 1828 ble en ny kirke bygget inn i koret.[10]
I 1791 besøkte den franske entomologen Jean Antoine Coquebert de Montbret (1753-1825) byen som han beskrev som:
Den dekker 50 acre, men har ikke mer enn 60 hus. [...] Det er et kloster hvor ruinene nesten alle står. Det er et stort ubebodd festning som heter Bermingham's Court [...]. Midt i Athenry er stubben av et kors ødelagt i krigene, som fortsatt står igjen et krusifiks i basrelieff. [...] Jeg la merke til ved døren til en vertshus en stor kake dekorert med en bukett. Det var premie til beste danser. [...] Veien fra Athenry er veldig vakker og det er ingen barrierer.
— Jean Antoine Coquebert de Montbret[11]
Moyode Castle er et annet høyt befestet tårnhus fra 1500-tallet, 5,6 km fra byen Athenry, antatt bygget av MacHubert Burke. En nytt, alternativ borg ble bygget i 1820 av Burton de Burgh Persse etter at det opprinnelige tårnhuset hadde forfalt i ruiner, skjønt etter hvert restaurert som en del av Persse-eiendommen. I 1920 brant den nye Moyode Castle ned til grunnen, og kun 1600-tallets Moyode Castle sto igjen.[12] Borgen ble kjøpt som en ruin av den amerikanske historikeren og forfatteren James Charles Roy i 1969, og har i stor grad blitt restaurert. Borgen har hatt mange eiere i århundrenes løp, og på 2020-tallet er det igjen for salg til en pris av €450 000, omtrentlig 4,8 millioner NOK.[13]
I 1863 ble et dekorert skjold av uthamret bronse fra sen bronsealder funnet i nærheten av Athenry, og er nå holdt i British Museums samling i London.[14]
Industri rediger
I desember 2017 ble det kunngjort finansiering for et «Food Innovation Hub» i Athenry, anslått av arrangørene til å skape rundt 360 arbeidsplasser innen 3 år, og koste i området 3,9 millioner euro.[15]
Transport rediger
Hovedjernbanelinjen mellom Galway og Dublin går gjennom byen. Det er også en nedlagt linje mellom Limerick og Sligo som krysser denne i Athenry, og pr. 2006 er det planer om å gjenåpne Limerick-Sligo-linjen. Strekningen Ennis til Athenry skal åpnes i 2008, og strekningen Athenry til Tuam i 2011.
Sport rediger
Byen har et av de mestvinnende hurlinglagene i Irland, St. Mary's GAA Club.
Referanser rediger
- ^ Roy, James Charles (2008): The Fields Of Athenry: A Journey Through Irish History. Basic Books. ISBN 9780786742547
- ^ Watterson, Johnny (24. desember 2010): «Celebrating 'a song for the people'», The Irish Times
- ^ «Athenry (Ireland)», City Population
- ^ a b «The Mannion Clan», MannionClan.org
- ^ Place Names NI Arkivert 27. juli 2019 hos Wayback Machine. - Land units
- ^ Rynne, Etienne (1992): Athenry: A Medieval Irish town. Athenry Historical Society. ISBN 978-0716524748.
- ^ «Athenry Medieval Gate Uncovered», Medieval Athenry
- ^ «The Market Cross, Athenry», Athenry Parish Heritage Archive
- ^ Thomas, Avril (1992): The walled towns of Ireland. Irish Academic Press. ASIN B00382S42I.
- ^ «The Churches of St. Mary’s Parish, Athenry, Co. Galway», Athenry Parish Heritage Archive
- ^ Ní Chinnéide, Síle (1952): «Coquebert de Montbret's: Impressions of Galway City and County in the year 1791», Journal of the Galway Archaeological and Historical Society. 25 (1/2): 1–14. ISSN 0332-415X. OCLC 5557175705.
- ^ Moyode Castle, Visit Galway
- ^ «Moyode Castle, Athenry, Co. Galway», Daft.ie
- ^ «Museum number 1888,0719.1 - Shield», British Museum Collection
- ^ Siggins, Lorna; Hamilton, Peter (11. desember 2017): «Athenry gets €4.5m food innovation campus as Apple 'in limbo'», The Irish Times
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Athenry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
