Athabasca tjæresand
Athabasca tjæresand er en stor forekomst av oljesand i det nordlige Alberta, Canada. Oljesanden er en blanding av petroleum nesten i fast form, silikasand, leiremineraler, og vann. Athabascaforekomsten er den største av tre store oljesandforekomster i Alberta. De to andre er Peace River og Cold Lake.
Til sammen dekker oljesandforekomstene et 141 000 km² stort, tynt befolket område, dekket av taigapreget barskog og myr. 10 % av Athabasca-forekomsten har et overdekke som er mindre enn 75 m dypt, og derfor velegent for dagbrudd. Overdekket i et 3400 km² stort delområde består av 1-3 meter vannrikt jordsmonn over 75 meter leire og ren sand. Den underliggende oljesanden ligger i et 40-60 meter tykt lag over forholdsvis flat kalkstein.
Historisk utvikling rediger
Sporene av tungolje langs Athabasca-elva var kjent blant urinnvånerne cree og dene som benyttet stoffet til impregnering av kanoer. Oljesanden ble første gang observert av europeere i 1788. Etter avtaler inngått med Canadas regjering har flere First Nations rettigheter som grunneier i området.
På bakgrunn av lett tilgjengelighet ble verdens første industrielle utvinning av oljesand startet her, av selskapet Great Canadian Oil Sands (nå Suncor) i 1967. Produksjonen var 30 000 fat olje per dag. Utvinningsprosessen var vannbasert, med separasjon i store kar. Metoden krever store mengder naturgass. Denne hentes fra nærliggende gassforekomster.
En nyere metode består i oppvarming av oljesanden ved damp. Nedsatt viskositet gjør det mulig å trekke ut olje på stedet. Oppvarmingsmetoden kan også generere naturgass til bruk i den tradisjonelle utvinningsmetoden.
Kostnaden ved å utvinne olje fra sanden har inntil nylig vært vesentlig ulønnsom. Den totale utvinningskostnaden ble i 2006 anslått til mellom 36 og 40 CAD per fat. Den totale produksjonen fordelt på tre produksjonsområder, var i 2006 1 065 000 fat olje per dag,[1] økende til 1 300 000 fat olje per dag i 2009.[2]
Ved den senere økningen i oljeprisen har lønnsomheten forbedret seg dramatisk. Mange ny utvinningsaktiviteter er satt igang i 2007, i hovedsak begrenset av tilgjengelig arbeidskraft i Alberta.
Selskapet North American Oil Sands Corporation (NAOSC) som ble kjøpt opp av StatoilHydro i 2007, står for en av minst åtte større satsinger. NAOSC planlegger å starte et anlegg for produksjon av 10 000 fat olje per dag i slutten av 2009, med en mulig opptrapping til 200 000 fat olje per dag i 2020.
Reserver rediger
Det offisielle anslaget over den totale reserven, gitt av Albertas regjering, er mellom 1 700 og 2 500 milliarder fat. Av dette er det anslått at 28 milliarder m³ (174 mmrd. fat) petroleum er økonomisk drivverdig fra de tre oljesandområdene, gitt uendret prisnivå og med tilgjengelig utvinningsteknologi.[3]
Estimatet plasserer Canadas petroleumsreserver på andreplass etter Saudi-Arabia. Nye utvinningsmetoder er imidlertid under utvikling med sikte på tredobling av utvinningsraten.
Framtidig produksjon rediger
Hvis alle de planlagte utvinningsaktivitetene kommer i stand, vil produksjonen utgjøre 3 millioner fat olje per dag i 2020, og 5 millioner fat olje per dag i 2030.[4]
Miljøpåvirkingen rediger
Området er et av de mest forurensede i landet, med overhyppighet av kreft, sur nedbør og dårlig kvalitet i grunnvann og overflatevann.
Dagbruddene ødelegger den naturlig skog- og myrvegeratsjonen permanent. Albertas regjering har stilt krav om at områdene skal tilbakeføres til en tilsvarende bruksmulighet («equivalent land capability»). Resultatet er en praksis av tilbakeføring til beiteland for kveg i stedet for gjenskapelse av skogen.
Vannforbruket blir regulert. Avfallsvannet går til deponeringsdammer som opptar 50 km².
Energiforbruket til utvinning og oppgradering av tjæresanden til råolje fører til store utslipp av drivhusgassen CO2. Canadas ratifikasjon av Kyotoprotokollen innebar en forpliktelse om å redusere nasjonale utslipp med 6% fra basisåret 1990. I 2002 hadde i stedet Canadas totale drivhusgassutslipp økt med 24 % siden 1990, og i 2006 erklærte regjeringen at den forpliktende utslippsreduksjonen ikke var oppnåelig.[5] Ved klimakonferansen i 2007 var Canada en viktig medspiller for USAs forsøk på å hindre en forpliktende videreføring av Kyotoprotokollen. Tjæresandforekomstene i Athabasca er avgjørende for disse holdningene.
Referanser rediger
- ^ «Oil Sands Fact Sheets». juni 2006. Arkivert fra originalen 10. april 2012. Besøkt 30. desember 2007.
- ^ IHS Cambridge Energy Research Associates (18. mai 2009). «Oil Sands Move from the 'Fringe to Center' of Energy Supply». RigZone. Besøkt 19. mai 2009.
- ^ «Shell, Exxon Tap Oil Sands, Gas as Reserves Dwindle». 18. februar 2005. Besøkt 30. desember 2007.
- ^ «Oil Sands». Alberta Energy (engelsk). Alberta Government. 2008. Arkivert fra originalen 21. februar 2008. Besøkt 31. januar 2008.
- ^ «Statoil må garantere CO2-fangst i Canada» Arkivert 27. oktober 2007 hos Wayback Machine. zero.no, 27. april 2007 (Besøkt 24. aug. 2008)
Eksterne lenker rediger
- Athabasca Oil Sands fra NASA Earth Observatory (en) . En serie satellittfotografier fra perioden 1984 - 2011 viser områdets utvikling som et resultat av utvinningen.